Dersom Stortinget går inn for å tvinge oljeselskapene til å elektrifisere hele Utsirahøyden, bør Regjeringen vurdere om den kan ta ansvaret for det.
Dette mener eksperter Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med.
Innstilling klar i juni
For øyeblikket foregår det et arbeid i energi- og miljøkomiteen på Stortinget for å få på plass en innstilling til SVs dokument 8-forslag om å pålegge oljeselskapene på Utsirahøyden å elektrifisere samtlige plattformer fra Sverdrups dag 1.
De andre utbyggingene på Utsirahøyden har forpliktet seg til å gjøre plattformene sine klare for en kraft fra land-løsning, men konseptvalget for Johan Sverdrup inkluderte ikke noen fellesløsning.
Den 5. juni skal innstillingen fra komiteen være klar, med påfølgende debatt og avstemming en uke etterpå.
Dersom Stortinget går inn for det som til nå har vært den politiske flertallsstemningen – altså at en fellesløsning med kraft fra land skal på plass ved Sverdrups første fase – vil dette ifølge Statoil bety en utsettelse på ett år, og et nåverditap på 20 milliarder kroner.
Statoil får uoffisiell støtte for utregningen av nåverditapet fra eksperter Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med.
Les også: Miljødirektoratet vil elektrifisere Utsirahøyden i ett jafs
– Et radikalt inngrep
Flere går også langt i å si at dette er en helt spesiell politisk situasjon, der landets desidert største industriprosjekt på lang tid står i fare for ikke å bli godkjent i Stortinget. Blant dem er petroleumsrådgiver Hans Henrik Ramm.
– Det vil skape en meget alvorlig situasjon hvis PUD for Sverdrup blir avvist på et slikt grunnlag. Det vil bli oppfattet som et radikalt inngrep fra Stortinget i kommersielle forhold langt utenfor hva som er forventet i norsk forvaltningspraksis, sier han.
– Regjeringen vil måtte vurdere om den kan ta ansvaret for å gjennomføre dette, fortsetter rådgiveren, som tidligere har sittet som statssekretær i Olje- og energidepartementet.
Les også: Øker kostnaden på elektrifisering fra 6,5 til 13,2 milliarder
Grovt urimelig
Han sier at det er riktig at myndighetene har en diskresjonær rett til å godta eller avvise en PUD, og derfor også stille betingelser. Men det er ikke uten unntak.
– Selv i en strengt juridisk ramme er denne retten ikke ubegrenset. Betingelsen må være relevant, saklig og ikke grovt urimelig, sier Ramm.
– Men selv om de rent juridiske grensene er usikre, vil dette være sterkt i strid med den forutsigbarhet og tillit som norske myndigheter i femti år har bygget opp for petroleumsvirksomheten, sier han.
Les også: Slik vil Helge Lund bygge i fremtiden
– Stabilitet
Dette er også noe professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Petter Osmundsen er opptatt av.
– Norge har til tross for høyt skattenivå lykkes med å trekke til seg oljeinvesteringer, også når oljeprisen er relativt lav. Det viktige har vært stabilitet og forutberegnelighet i rammebetingelsene, basert på brede og stabile forlik i Stortinget, sier Osmundsen.
Han mener at det den siste tiden har virket som om Norge er mindre stabilt enn man tradisjonelt har vært.
Les også: «Heller én mann i Verdal enn 100 i Korea»
Kan fremstille Norge som uforutsigbart
Blant annet peker han på den skjerpede skatten som kom under de rødgrønne – og nå elektrifiseringsprosessen som har gått på Utsirahøyden.
– Nå har vi hatt en skatteøkning uten konsultasjonsprosess og elforsyning til næringen er blitt valgkampsak. Den politiske risikoen er økende for oljeinvesteringer i Norge og det er vi ikke tjent med. Hvis man ser det fra oljeselskapene sin side, så bruker de milliarder av kroner på leting og avgrensning, og ledetidene er allerede lange, sier han.
Professoren mener det hele kan gi et feil inntrykk.
– Det er avgjørende for lønnsomheten i prosjektene at inntektene kommer så raskt som mulig. Inntrykket man nå kan få er at når selskapene kommer til utbyggingsfasen kan de bli stoppet. Sett fra utlandet, der man ikke har noen mulighet til å forstå begrepet elektrifisering, er jeg redd dette fremstiller Norge som et usikkert land å investere i, sier han.
Les også: Etter 16,5 millioner arbeidstimer er hissige Gudrun i produksjon
Tåler det ettersyn?
Osmundsen er også i tvil på om det er elektrifiseringen av Utsirahøyden som er den gode, norske klimasaken.
– Det er vanskelig å se at dette kan være en god klimasak internasjonalt for Norge ettersom elektrifisering i beste fall bare flytter utslipp til andre land for å bedre norske bokførte utslipp. Det er også uklart om dette klimaregnskapet tåler ettersyn, sier han.
– I kalkylene antar man ganske enkelt at strømmen som føres ut til plattformene er ren. Det er ikke riktig, og samstemmer så vidt jeg kan se ikke med NVEs tall. Norge er med i et integrert nordisk/europeisk elnett, der det er betydelige og økende innslag av kullkraft, forklarer han.
Les også:
– Får ikke ut nok olje med omformer på stigerørsplattform
Ny rapport: Utsira kan elektrifiseres for bare 40 kroner per tonn CO2
