Fra og med 1. juli må alle som eier større solcelle-anlegg i Sverige betale skatt for sin egen sol-elektrisitet. Det faller ikke i god jord hos mange.
- Å betale energiskatt for elektrisitet man produserer og senere bruker selv er ulogisk. Det er som om du skulle betale skatt på det brødet du selv baker og spiser opp, sa Johan Lindahl, svensk representant i Det internasjonale energibyråets solcellegruppe til svenske DN i forbindelse med forarbeidet til solskatten.
Å bruke fornybar energi som man produserer selv, har har så langt ikke utløst skatteplikt i Sverige.
Men fra og med 1. juli må eiere av større solcelleanlegg betale skatt - ikke bare for å ha selve anlegget, men også for den sol-elektrisiteten de bruker selv.
Beslutningen er omstridt. Og en konsekvens av norske og svenske myndigheters forhandlinger om traktaten for det norsk-svenske elsertifikatmarkedet, som skal gi økt utbygging av fornybar energi, skal vi tro enhetsleder Gustav Ebenå hos svenske Energimyndigheten.
Men mer om det lenger ned.
- Hemmer utbyggingen
Innføringen av solskatten skaper sterke reaksjoner i nabolandet.
- Det er utrolig og uforståelig at regjeringen ønsker å innføre skatten. Det er en politikk som strider mot det bærekraftige samfunnet vi ønsker å bygge, og det hemmer utviklingen av fornybar elektrisitet, sier skatteutvalgets leder i Riksdagen, Per Åsling (Centerpartiet), til det svenske nyhetsbyrået TT.
Den svenske debatten har blant annet gått på hvor stort solcelle-anlegget skulle være før skatteplikten inntrådte. Den svenske regjeringen har satt grensen ved 255 kilowatt. Alle anlegg med en installert effekt over dette blir skattepliktige.
Villaeiere fritatt
De som har solcelle-anlegg under 255 kilowatt blir fritatt for skatteplikt. Det betyr at eiere av eneboliger og rekkehus med solceller på taket, ikke blir berørt av sol-skatten.
Det er større borettslag, boligselskaper, sykehus og store, private boligutleiere med større solcelle-anlegg, som nå må betale solskatt.
Stridens hovedkjerne er at skatteplikten ikke blir knyttet til selve solcelle-anlegget, men til organisasjonsnummeret til selskapet som eier det.
Det betyr at større selskaper, som for eksempel boligutleiere med solcelleanlegg på taket av mange av eiendommene må betale energiskatt på all bruk av egenprodusert solkraft, selv om noen av anleggene skulle være mindre enn 255 kW.
Ifølge foreningen Svensk solenergi har mange større selskap bygget mange større solcelle-anlegg nettopp med tanke på å unngå energiskatt på egenprodusert el.
.png){kind=logo}
Også store butikk-kjeder med ett og samme organisasjonsnummer, som Coop, blir rammet, i motsetning til andre kjeder, som har ulike numre.
Utleieboliger
Flere har protestert mot at grensen for den nye skatteplikten er satt alt for lavt, blant annet det ideelle utleieselskapet Familjebostäder i Stockholm.
Selskapet har kledt 4000 kvadratmeter tak med solcelle-paneler i bydelen Rinkeby, som tilsammen har en estimert årsproduksjon på 500.000 kilowattimer i året.
Familjebostäder har planer om å bygge 4000 nye leiligheter fram mot 2020. De vil ikke få solcelle-panel på taket, sier miljøsjef Helena Ulfsparre hos Familjebostäder i Stockholm.
- Vi kan ikke satse mer på solcelle-anlegg ettersom vi ikke kommer til å oppnå lønnsomhet i og med at skatten innføres. At vi ikke lenger kan satse på fornybar elektrisitet, innebærer at vi heller ikke kan nå de energikravene som stilles til oss, og ikke heller egne miljømål, sier Ulfsparre til TT.
Generalsekretær i Norsk solenergiforening, Ragnhild Bjelland-Hanley, er overrasket over at svenskene velger å skattlegge bruk av egen solkraft, ikke minst fordi regjeringen jobber med å utforme en egen solstrategi for å øke bruken i Sverige.
- Det er litt overraskende, for det passer ikke inn i min oppfatning av hva svenskene tenker om solenergi. Dette er en politikk som sannsynligvis vil føre til at færre større anlegg blir bygget i Sverige, sier Bjelland-Hanley til Teknisk Ukeblad.
- Ingen tvil: Verden har kun én fornybar-supermakt
Utspring i norsk-svenske forhandlinger
Men hva er bakgrunnen for at svenskene nå har innført skatt på solenergi? Vi stilte spørsmålet til svenske Energimyndighetens enhetssjef for fornybar el.
Ifølge ham må vi flere år tilbake, og den norske frykten for at svenskene skulle få nyte godt av norske subsidier gjennom det norsk-svenske elsertifikatmarkedet, for å finne startskuddet for innføringen av den svenske solskatten.
Den norske kraftbransjen har i flere år beskyldt svenske myndigheter for å gi ulovlig statsstøtte til svensk vindkraft, ved å gi fritak for moms og elavgift på visse vilkår.
Fritaket gjorde det mer attraktivt å bygge vindparker i Sverige enn i Norge, og har vært pekt på som en av årsakene til den beskjedne utbyggingen av norsk vindkraft.
Den norske vindkraftbransjen ble hørt: Svenskene gikk med på å fjerne skatte-smutthullet for vindkraften.
I arbeidet med å fjerne skattefordelene for vind, satte imidlertid svenske myndigheter i gang et arbeid for å harmonisere regelverket for alle typer energiproduksjon - også solenergi.
Det er dette som ble opptakten til den nye skatten på større solcelle-anlegg, som altså trådte i kraft 1. juli:
- Det har vært fritak for skatt på vindkraft til eget bruk, uansett størrelsen på vindkraftanlegget, noe som har vært et tema mellom Sverige og Norge. Senere har regelverket vært utformet ut fra generatoreffekt, noe som har ført til at solenergi i praksis har vært unntatt skatt, ettersom den ikke har en konvensjonell generator, sier Energimyndighetens Ebenå til Teknisk Ukeblad.
I stedet for generatoreffekt har svenske myndigheter valgt å ta utgangspunkt i installert effekt, som skal tilsvare en viss energiproduksjon. Målet har vært å gjøre skattelovgivningen mer enhetlig for alle typer energiproduksjon.
- Det nye nå er at de må betale skatt selv om de bruker elektrisiteten selv. Det gir en likere beskatning i Norge og Sverige, og det påvirker framfor alt storskala vindkraft, sier Energimyndighetens Ebenå til Teknisk Ukeblad.
- Skal takle vind i orkan-styrke: De som monterer dette solcelle-anlegget fortjener et saftig ulempetillegg
Ikke oversikt
Ifølge nyhetsbyrået TT er skatteendringen gjennomført for å unngå konflikt med EUs konkurranseregler. Men det er ikke hovedårsaken, ifølge Ebenå.
- Jurister og organisasjoner har trukket fram at skattefritak til storskala vindkraft er i strid med EUs konkurranseregelverk. Men det har aldri vært etterprøvd, ei heller kommet noen uttalelse fra ESA om det, sier Eberhardt.
Energimyndigheten har ikke oversikt over hvor mange anlegg det finnes i Sverige med mer enn 255 kilowatt installert effekt.
Sverige langt foran Norge når det kommer til utbygging av solenergi. Bare i 2015 ble 1500 nye svenske solcelleanlegg innlemmet i elsertifikatordningen. Og det er flere anlegg utenfor ordningen enn de som er med, totalt sett.
- Sol-potten gikk tom: Spytter 2 nye millioner inn i Oslos solcelle-satsing
Bremse utbygging - på sikt
- Vil den nye solskatten bremse utbyggingen av større solcelleanlegg i Sverige?
- Det er segmentet med mellomstore anlegg som virkelig rammes, men det er såpass få av disse ennå, at det er vanskelig å si hva konsekvensen vil bli. Men det er absolutt en risiko for at det skjer på sikt, sier Eberhardt til Teknisk Ukeblad.
Teknisk Ukeblad har forsøkt å finne ut om norske myndigheter har planer om å innføre lignende skattlegging av solcelleanlegg i Norge, uten å lykkes. Skattedirektoratet kjenner ikke til at det vurderes å skattelegge solcelleanlegg i Norge, men henviser til Finansdepartementet for endelig svar.
Uavklart i Norge
Finansdepartementet skriver følgende i en epost:
"De siste årene har det skjedd flere endringer i el-avgiften. I statsbudsjettet for 2016 ble det f.eks. innført redusert el-avgift for datasentre med uttak over 5 MW. Eventuelle nye forslag til endringer i el-avgiften vil tidligst bli fremmet i statsbudsjettet for 2017".
Olje- og energidepartementet skriver i en epost at de "stiller seg bak formuleringene" til Finansdepartementet.
Generalsekretæren i Solenergiforeningen i Norge er imidlertid tydelig på hva hun ønsker seg.
- I likhet med Norge er det svenske solmarkedet inne i en positiv utvikling. Da er det viktig at begge land ikke stikker kjepper i hjulene på utviklingen, men heller legger til rette for at bruken av solenergi kan øke. Dette er bra både for miljøet og for grønn næringsutvikling, sier Bjelland-Hanley til TU.no.
