I 2013 ble det installert 19 MW solceller i Sverige. 17,9 MW av dette var koblet til nettet, mens 1,1 MW var anlegg som ikke var koblet til nettet, opplyser den svenske Energimyndigheten.
I 2012 ble det til sammenligning til sammen installert 8,1 MW solkraft i Sverige. Til sammen hadde landet ved utgangen av 2013 installert 43,1 MW solceller.
Les også: Dette er de rådende verdensrekordene i fornybar energi
NVE har ikke tall
I Norge er situasjonen en ganske annen. Norges vassdrags- og energidirektorat opplyser til Teknisk Ukeblad at de ikke har tilsvarende statistikk over hvor mye solkraft det finnes i Norge.
Seniorrådgiver Bjørn Thorud i Multiconsult har imidlertid god oversikt over situasjonen.
Han forteller Teknisk Ukeblad at det i fjor ble installert ca. 0,6 MW ny solkraft i Norge. Av dette ble kun om lag 0,1 MW koblet til nettet.
De resterende 0,5 megawattene er er fyrlykter, hytter og basestasjoner for telekomsektoren som ikke er koblet til nettet.
Dermed ble det i fjor installert ca. 30 ganger mer solkraft i Sverige enn i Norge.
Til sammen var det ifølge Thorud ved utgangen av 2013 installert 10,5 MW solkraft i Norge. Av dette var imidlertid kun om lag 0,2 MW koblet på nettet. Om lag 10,3 MW var altså fyrlykter, hytter og basestasjoner.
Les også: Investeringer for en halv milliard kroner i 1 TWh småkraft ble verdiløse
Kommer mer
Det er imidlertid flere prosjekter på trappene i Norge som vil dra opp statistikken for 2014 noe. Kjørbo-prosjektet er alene på 310 kW, og de kommer først med på 2014-statistikken.
– Utover det er det signert kontrakter på ca. 280 kW, så langt jeg vet. I tillegg kommer prosjekter som ennå ikke er offisielle ennå, sier Thorud.
Han forteller at mens det i Sverige koster 16 svenske kroner per watt å innstallere et solcelleanlegg i en villa, koster det i Norge 20 svenske kroner per watt. I Tyskland er prisen mellom 12 og 14 svenske kroner.
– Det er samme type utstyr som leveres av de samme produsentene. Årsaken til forskjellene er først og fremst at volumet i Norge er lavt, slik at man ikke kan montere på en så effektiv måte som i Sverige og Tyskland, sier Thorud.
I tillegg er det mer byråkrati når man skal montere solceller i Norge.
– I Norge har vi ikke noe godt og enhetlig regelverk. Og papirinnlevering koster penger. I Tyskland er det én A4-side som skal fylles ut og sendes inn, og så er det bare å sette i gang å bygge, sier Thorud.
Les også: Alle nasjonale støtteordninger for fornybar energi kan være ulovlige
– Fadese
– Dette er en total fadese, sier styremedlem Thor Christian Tuv i Norsk Solenergiforening til Teknisk Ukeblad.
– Årsaken til at det har tatt av i Sverige og Danmark og andre europeiske land, er at myndighetene har fjernet oppstartsbarrierene i bransjen. De har tatt grep slik at de får opp volumet og kostnadene går ned. I Sverige har de både elsertifikater, 35 prosent investeringsstøtte til alle som monterer solenergi, og skattefradrag på den elektrisiteten man selv generer.
– Dette gjør at på solkraftområdet går så å si alle investeringene i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet til Sverige, sier Tuv.
Han roser svenske myndigheter for å være fremoverlent i spørsmålet om solenergi.
– I Norge, derimot, sier Enova at det går ikke an. Myndighetene har sagt at det blir skattefradrag for enøk-tiltak, men de har i praksis ikke gjort noe, sier han.
Lover å stenge subsidiekranen
– Vil et slik skattefradrag være nok til å få i gang solkraftmarkedet?
– Det er et første skritt på veien.
– Så det må enda mer til?
– Nå er situasjonen i det norske solenergimarkedet slik at om man sammenligner med kollektivtrafikk så må den første passasjeren betale hele bussen. Det er fordi volumet er lite. Vi trenger et spleiselag.
– Men trenger vi denne kraften? Vi går jo mot en situasjon med kraftoverskudd. Vil ikke kraften bli for dyr selv etter at volumet er kommet opp og prisene har gått noe ned?
– Insentivene skal forsvinne i løpet av noen år, på samme måte som Enova fjernet støtten til passivhus. Det er overhodet ikke meningen at dette skal bli en ny subsidienæring. Men man må sørge for at kranen åpnes, og så skal vi sørge for å få stengt den igjen, sier han.
I grenseland
Avdelingsleder Einar Wilhelmsen i Zero mener også det er viktig å få i gang solkraftmarkedet, og organisasjonen har vært med å fremme forslaget om 27 prosent skattefradrag for installasjon av solceller.
– Vil det være nok?
– Det vil være i grenseland nok. Vi håper det skal være tilstrekkelig til å utløse markedet, men vi er spent på om det er nok til å få oss over den lille dumpa med høye priser før prisene begynner å synke, sier han til Teknisk Ukeblad.
Les også:
Kjøpte Recs nedlagte fabrikk til spottpris
Slik skal han gjøre solceller mer effektive
– Solceller fungerer bedre i Norge enn både forvaltningen og vi hadde trodd
