Denne modellen har vært klar en god stund nå, men vi har måttet vente vel og lenge før det kom en mulighet til å kunne legge hendene på et eksemplar.
Den norske importøren har lenge slitt med leveringsproblemer av den hyggelige sorten, da de ikke klarer å skaffe nok produkter for å dekke etterspørselen. Men nå er den endelig på vår testbenk.
Spennende teknologi
Det finnes to forskjellige versjoner av T70.
T70p, som har en motstand på 32 ohm tilpasset portable avspillere, og modellen T70, som vi tester her, med 250 ohms motstand som er beregnet på det hjemmesittende hodetelefonpublikummet.
En av forskjellene på T70 og toppmodellen T1 er at førstnevnte er en lukket konstruksjon for bedre isolasjon av lyder ut og inn av klokkene. Og T70 isolerer godt.
T70 har også arvet flere teknologiske nyvinninger fra sin storebror. Først og fremst gjelder dette bruken av Tesla-teknologien, som har fått navnet etter oppfinneren og ingeniøren Nikola Tesla (1863-1943). Tesla er en måleenhet for magnetisme og Beyerdynamic sine hodetelefoner med Tesla-teknologi har elementer som genererer mer magnetisme enn en tesla.
Dette gjør elementene mer effektive, hurtige og lettdrevne. En god porsjon økning i effektivitet er jo ikke akkurat noen ulempe når en skal lage gode hodetelefoner.
TEST: KEF R900 - Ekte highend-høyttalere på billigsalg
Pene klokker
Utseende- og designmessig er T70 strålende gjennomført, og det oser kvalitet hele veien. Bruken av aluminium og plast er velbalansert, og klokkene har hele tre lag med lakk.
Øreputene er i supermyk velur, bøylen er flat og er kledd med det samme lekre velurstoffet. Klokkene og putene er akkurat passe store og passer perfekt rundt mine ikke altfor store ører på et middels stort hode.
Har du veldig store ører og stort hode ville jeg testet ut før kjøp. Elementene er, i motsetning til på T1, ikke skråstilte slik at de kommer litt nærmere ørene.
Det er så vidt at beskyttelsesstoffet foran selve elementet kommer i kontakt med ørenes ytterkant, uten at det føles plagsomt i det hele tatt.
De presser heller ikke mot hodebunn eller ører, så når det gjelder passform er det toppkarakter som gjelder for T70.
TEST: Hjemmekinoreceivere - Hjemmekino til folket
Oppløst og detaljert lyd
Lydsignaturen er tro mot Beyerdynamic-idealet, så dersom du tidligere har likt tyskernes lydsignatur, vil du ikke bli skuffet av T70. Den byr på en krystallklar og nøytral klanggjengivelse, med en liten helling mot den lyse siden.
Diskanten er superdetaljert og luftig, og balanserer på en knivegg. Den holder seg så vidt i skinnet når den blir utsatt for syretesten med utfordrende sibilanter på Patricia Barber sin låt Orpheus/Sonnet fra albumet Mythologies.
Luftigheten i lydbildet er bra, ikke minst når vi tar i betraktning at det er en lukket hodetelefon vi snakker om. En av fordelene med en åpen hodetelefon er at ”lydkula” vokser og strekker seg godt utenfor selve klokkene.
Lydbildet er totalt sett mindre enn de åpne variantene den er testet mot, men lyden føles aldri trang og inneklemt. Med T70 får jeg fort følelsen av å sitte på en av de aller fremste radene i konserthuset, og instrumenter og stemmer blir godt opplyst i senter av lydscenen.
Perfekt om du nyter musikk av små ensembler, vokalbasert og akustisk basert musikk som nevnte Barber.
TEST: Har du LP-er, er dette maskinen du skal ha
Pene vokaler
Mellomtonen har også en renhet og glød over seg som gjør at den fremstiller både dame- og herrevokaler på en naturlig måte. Bassen går ikke ekstremt dypt, men den er stram, detaljert og godt definert.
Her kan en godt sammenligne litt med AKG K701. Begge to er flotte gjengivere av diskant og mellomtone. T70 går dypere enn K701, men jeg skulle gjerne ønske at det var enda litt mer fylde helt nederst.
Dette gjør seg først og fremst gjeldende når det kommer til rock og elektronisk ”bassdopet” musikk som Bliss og Infected Mushroom. Her har HiFiMan HE-300 et enda dypere bassfundament som gjør det meste av musikk engasjerende å lytte til samtidig som den sluker de aller fleste musikksjangre.
Men om den igjen er like nøytral og korrekt i sin musikkfremstilling? Aldri!
TEST: Shure SRH-1440 - Suveren til akustisk musikk
Ordentlig
Derfor kan en nok si at T70 er ”riktigere” rent klangmessig. Den er veldig ordentlig i alt den gjør, i mangel av et bedre ord.
Den har en flott sammenheng, og diskant, mellomtone og bass henger godt sammen uten at noen enkeltparametre stikker seg nevneverdig mye ut.
Selv om jeg ønsker noe mer fylde helt nederst på visse musikktyper, er det viktig å understreke at jeg på ingen måte opplever T70 som anemisk. Lee Ritenour sin 4 on 6 får akkurat det drivet og engasjementet den skal ha når T70 formidler lyden.
Vel og merke når jeg vrir volumet litt opp. Da våkner bassen i T70 skikkelig til liv.
Basslinjen i bunn blir nyansert og detaljert gjengitt, med flere lag i stedet for at det pumpes ut ”en-tone-bass” som mange litt basskåte, lukkede hodetelefoner fort kan gjøre.
Med volumet vridd opp viser T70 også frem sine strålende, dynamiske egenskaper. Symbalslag og skarptrommeslag blir eminent gjengitt. Perkusjon og trommer er ypperlig å teste dynamikk på og det leder meg til å teste et av mine favorittspor, Patricia Barber sin Whiteworld/Oedipus.
Dette låter metall, messing og stramt trukket skinn og er utrolig virkelighetsnært gjengitt. Strålende!
TEST: Harman/Kardon BDS 470 - Hjemmekino i to kanaler
Konklusjon
De er ikke akkurat billige, men Beyerdynamic T70 byr på en krystallklar, lynrask og dynamisk lyd. På kjøpet får du en meget behagelig passform med god isolasjon til og fra utenomverden.
Har du akustisk, vokalbasert musikk, jazz og blues med små ensembler som din favorittmusikk, vel da bare må du teste ut T70.
Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.
TEST: Macbook Pro 15" Retina - Fytterakkern, Apple!
