I går sendte Tekna et brev til Statsministerens kontor der de oppfordrer statsministeren til en snarlig beslutning om CO2-rensing av kullkraftverket på Svalbard.
Kopi er sendt til Miljøverndepartementet, Næringsdepartementet og Olje- og energidepartementet.
Imidlertid er det Justis- og beredskapsdepartementet som har administrativ myndighet på Svalbard, og som behandler Universitetssenteret på Svalbard sin søknad om midler til å utrede CO2-rensing i Longyearbyen.
I brønner på land
Tekna skriver i sitt brev til statsministeren at Norge har nødvendig kompetanse innenfor karbonfangst og lagring (CCS), og at et renseanlegg på Svalbard bør videreføre erfaringene fra Mongstad.
Lagring på Svalbard skal skje i brønner på land, som skal være billigere enn lagring på sokkelen:
Tekna mener også at det statlige Gassnova SF bør få ansvar for gjennomføringen av prosjektet.
– Anlegget skal bygges modulbasert som aminanlegget på Mongstad, og norske verksteder vil kunne levere komplette prefabrikkerte pakker som kan settes sammen på Svalbard, hevder Tekna.
– En brøkdel av Mongstad
Dermed regner Tekna med at et fullskala renseanlegg på Svalbard vil koste "en brøkdel av prisen knyttet til rensing på Mongstad," og at anlegget kan stå ferdig allerede i 2015 dersom beslutningen kommer snart.
Tekna vil ikke spesifisere overfor Teknisk Ukeblad om begrepet en brøkdel i dette tilfellet betyr 1/2, 1/4 eller noe annet.
President iTekna, Marianne Harg, sier til Teknisk Ukeblad at poenget med henvendelsen til statsministeren er å følge opp initiativet fra Universitetssenteret på Svalbard (Unis).
– Vi synes at dette er en usedvanlig god sak. Et CCS-anlegg vil styrke forskningens posisjon på Svalbard, og vi venter spent på svaret fra statsministeren, sier Harg.
Søknad på vent
Søknaden om midler til forprosjekt for rensing av CO2 fra kullkraftverket i Longyearbyen ble sendt til Justisdepartementet i juli 2011, og er signert Gunnar Sand, daværende adm.dir. ved Unis, og Marianne Aasen, direktør for Bydrift Longyearbyen.
Unis begrunner sin søknad med at kull vil forbli hovedkilden for produksjon av elektrisk kraft i overskuelig framtid, samtidig som kull er den største forurenseren.
Dessuten mener Unis at verden trenger demoprosjekter for å øke motivasjonen for CCS.
Ifølge Unis er Svalbard det eneste stedet i Norge som har geologiske strukturer på land egnet for lagring av CO2.
Realiserbart
I 2007 fikk Unis, Ntnu og SINTEF i oppdrag av Justisdepartementet å kartlegge mulighetene for et CCS-anlegg på Svalbard.
Rapporten konkluderte med at visjonen kan realiseres.
Unis foreslår rensing av kullkraftverket i to trinn
- Småskala rensing (5-10 000 tonn CO2 per år) i en 2–3 års periode i et kombinert anlegg for rensing og teknologiutvikling)
- Fullskala rensing (60-100 000 tonn CO2 per år) basert på erfaringene i fase 1.
Sørensen skeptisk
Justisdepartement har ikke besvart søknaden om midler til forprosjekt.
Tekna gjorde trolig klokt i å sende kopi til Giske og Solheim, siden det er sannsynlig at bygging av CCS-anlegg både vil bety nye arbeidsplasser på Svalbard og bidra til å gi den omstridte kulldriften et grønnere image.
Like før jul møtte Teknisk Ukeblad næringsminister Giske, og statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen, i forbindelse med at regjeringen ga grønt lys til gruvedrift i Lunckefjell.
Da hadde Giske ingen kommentar til bygging av CCS-anlegg på Svalbard, mens Sørensen uttrykte skepsis til prosjektet med henvisning til problemene på Mongstad.
Teknisk Ukeblad har i dag ikke lykkes i å få noen kommentar fra justisministeren om CCS-anlegget.
Gruve-triumf for Kristoffersen
