KARRIERE

Tekna mener Nito overdriver lønnsnivået til nyutdannede

Nito tar selvkritikk. - se forskjellene.

Sivilingeniørorganisasjonen Tekna setter spørsmålstegn ved NITOs tall.
Sivilingeniørorganisasjonen Tekna setter spørsmålstegn ved NITOs tall. Bilde: NTB Scanpix/grafikk
Roald RamsdalRoald RamsdalJournalist
19. des. 2016 - 06:00

Med jevne mellomrom regner ingeniørorganisasjonene NITO og Tekna ut hva nyutdannede ingeniører med mastergrad bør få i lønn første gang de starter i jobb. 

En skulle kanskje tro at de to organisasjonene hadde likt syn på hva nivået på begynnerlønnen for denne gruppen ingeniører er. Men anbefalingen til de to organisasjonene skiller 18.000 kroner - eller 3,5 prosent.

  • I 2015 var begynnerlønnanbefalingen til Tekna 515.000 kroner.
  • I 2015 var forventet gjennomsnittlig begynnerlønn 533.000 kroner for ingeniører med mastergrad, ifølge NITO.

Alle tallene gjelder privat sektor. NITO har ikke publisert slike estimater etter 2015. Teknas estimat for 2017 er 522.000 kroner.

– Vi synes det er underlig 

Forskjellen har fått Tekna-ledelsen til å stusse.

– Vi er opptatt av å formidle mest mulig riktig begynnerlønnsanbefaling og setter derfor spørsmålstegn ved NITOs tall, sier Ivar Horneland Kristensen, generalsekretær i Tekna til Teknisk Ukeblad.

– Det er klart at disse tallene kan variere både ut fra geografi og fra bransje, men vi synes det er underlig at vi skal være så forskjellige på dette, sier han.

Forventninger

– Vi synes det er viktig å gå ut med de tallene som er mest mulig realistiske. Det er det beste for dem som er der ute og skal forhandle om lønn. Det er viktig for våre medlemmer å vite hva som er et fornuftig startlønnsnivå, sier Kristensen.

– Det er viktig å ikke gi for høye eller for lave forventninger, fortsetter han.

Men har egentlig 18.000 i forskjell noe å si?

En karriere-ekspert mener nei.

– Dette er helt uten betydning, svarer Thorleif Solstad, som er karriereekspert og partner i Solstad Gruppen.

Tekna er uenige.

– 18.000 kroner i forskjell er ikke uvesentlig. Opererer man med en anbefaling som ikke treffer med virkeligheten, undergraver man begynnerlønnsanbefalingen som verktøy i lønnsforhandlinger. Det kan også gi de nyutdannete urealistiske forventninger til hva de kan få i begynnerlønn, svarer han.

– Litt rart

Kristensen mener Teknas begynnerlønnsanbefaling over flere år har stemt godt overens med organisasjonens lønnsstatistikk for samme år.

Deres begynnerlønnsanbefaling for 2013 var for eksempel 490.000 kroner. Da lønnsstatistikken for dette året var klar, viste den en gjennomsnittlig begynnerlønn for sivilingeniørene i privat sektor på 490.418 kroner.

– Vi bygger begynnerlønnsanbefalingen vår på den statistikken vi har, og det viser seg i ettertid at de tallene vi har gått ut med stemmer godt overens med det som er resultatet for det året, sier han.

– Burde ikke være forskjell

NITO opplyser på nettsidene at tallene for forventet begynnerlønn for ingeniører med masterutdanning per 1. oktober 2015 bygger på NHOs lønnsstatistikk for 2014 samt NITOs lønnsprognose for lønnsøkning i 2015.

Tekna stiller spørsmål ved dette: 

– NHOs lønnsstatistikk for 2014 har ikke med det kullet som gjelder for 2015, sier Kristensen.

Kristensen viser også til at Teknas begynnerlønnsanbefaling for 2015 baserer seg på svar fra nærmere 1000 nyutdannede medlemmer med master.

– Vi mener dette er det beste grunnlaget for å treffe. Vi stiller derfor spørsmål til kvaliteten og grunnlaget som NITOs anbefaling baserer seg på, og vi mener at det ikke burde være forskjell, mener han,

Er NITOs begynnerlønnsstatistikk misvisende?

– Det må NITO svare for selv. Vi bygger på egne tall, sier Kristensen.

– Kan virke misvisende

Teknisk Ukeblad har konfrontert NITO med Teknas undring over tallmaterialet.

– TU har rett i at NHO-statistikken hvert år begynner med de som har eksamen fra året før og at mange derfor har ett års ansiennitet, skriver Jan Johnsrud, kommunikasjonsdirektør i NITO.

- Vi ser at det kan virke misvisende og kommer til å justere våre anslag, fortsetter han.

– Omtrent samme nivå

Samtidig viser Johnsrud til lønnsstatistikken, som viser at NITOs mastere får omtrent lik startlønn som Teknas mastere.  

– Hvis vi trekker fra gjennomsnittlig lønnsøkning det første året, havner våre mastere omtrent på det samme nivået som Teknas mastere, skriver han.

– Det vil si at organisasjonstilknytning ikke betyr noe for lønnen, og slik skal det være. Det er kompetanse, stillingens innhold osv. som skal bestemme hvilken begynnerlønn man skal ha, fortsetter han.

Johnsrud viser til at begynnerlønn for NITOs mastermedlemmer inkludert bonus var 512.139 kroner i 2015 (inkludert gjennomsnittlig bonus for NITOs mastere med 0 års ansiennitet på 8316 kroner).

Til sammenlikning var Teknas gjennomsnittlige begynnerlønn samme år 509.220 kroner. Altså en forskjell på 2919 kroner.

Stor interesse

Tekna-generalsekretæren forteller at det er stor interesse for begynnerlønnstatistikken deres. 

– Mange tar kontakt når de skal inngå ny avtale, sier han.

Interessen kommer både fra nyutdannede som skal inngå kontrakter og arbeidsgivere som vil orientere seg om hva som er konkurransedyktig lønn.

– Vi får mange henvendelser fra arbeidsgiversiden også, forteller han.

De to organisasjonenes lønnsstatistikk for 2016 er ennå ikke klar. Tekna pleier å publisere sin lønnsstatistikk i løpet av desember, mens NITO publiserer lønnsstatistikk på nyåret.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.