Tekna vil ruste opp infrastrukturen på Vestlandet for milliarder

Tekna mener regjeringen bør legge 8-10 milliarder kroner i en tiltakspakke mot den økende arbeidsledigheten i neste års statsbudsjett.

I forslaget til pakke som fagorganisasjonen nå presenterer ligger blant annet en betydelig investering i samferdselsprosjekter på Vestlandet.

Tekna mener regjeringen bør sette av hele to milliarder kroner ekstra i 2016 til formålet.

– Hvor er det ledig kompetanse, hvor kan vi gjøre noe som gir effekt på kort sikt? Ingeniørledigheten er stor på Vestlandet, så da gjelder det å utnytte den muligheten og trykke til, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg til Teknisk Ukeblad.

En oversikt over tiltakene og hvor mye Tekna vil bruke på dem finner du i bunnen av artikkelen.

Kompetansebarometer: Disse ingeniørene er mest ettertraktet nå

Europaveier og lyntog

Tekna foreslår å prioritere fire ulike samferdselsprosjekter, alle på Vestlandet:

• E 39 Ålgård-Lyngdal bør realiseres raskere enn tidligere planlagt, ved at det nye veiselskapet får strekningen som del av sin portefølje. Den videre utbyggingen av E 39 sørover mot Lyngdal bør avklares raskt.
• Arbeidet med ny jernbane og forbedret E 16 mellom Bergen og Voss bør settes i gang.
• Dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes ble ferdig i 2009 og har vært en stor suksess. Det er viktig å forsere videreføring av dobbeltsporet sørover fra Sandnes og Nærbø, og starte planleggingen videre sørover mot Egersund. Dobbeltspor til Nærbø er ikke inne i planene for de nærmeste årene. Utbyggingen av dobbeltspor henger nøye sammen med utbygging av bussveier og et moderne kollektivsystem på Nord-Jæren.
• Det bør settes i gang planlegging av lyntog på strekningen Stavanger – Kristiansand – Oslo, med sikte på bygging. Lyntog kan drives bedriftsøkonomisk lønnsomt i Norge, men det krever en stor statlig investering i bunnen, på samme måte som med Flytoget.

I tillegg trekker Tekna fram at det i høst vil bli etablert bymiljøavtaler mellom Staten og blant annet byområdene Stavanger og Bergen – på overtid.

«På grunn av situasjonen på Vestlandet er det spesielt viktig å komme hurtig i gang med byggeprosjekter, for eksempel den planlagte superbusstraseen Stavanger-Sandnes. I Bergen bør utvidelsen av bybanen, byggetrinn 4 og 5, komme i gang hurtigst mulig», skriver fagforeningen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

I Stavanger trekker arbeidet med å få vedtatt nye bomstasjoner ut i tid, noe som igjen kan føre til at igangsetting av prosjektene som skal finaniseres av bompenger blir tilsvarende forsinket.

Arbeidsledig sivilingeniør studerte i fire dager: Arbeidsledig sivilingeniør studerte i fire dager: Mistet all Nav-støtte

Vil bruke ledig kompetanse

Navs nyeste arbeidsledighetstall viser at økningen i arbeidsledighet er størst i Rogaland. Ved utgangen av august var 3600 flere arbeidsledige enn for et år siden i oljefylket, en økning på 65 prosent.

Randeberg forklarer at dette er noe av årsaken til at de har valgt å satse på samferdselsprosjekter på Vestlandet.

– Oljebransjen rekrutterer bredt fra alle fagfelt, for eksempel maskin og bygg. Og vi vet at det er mye ledig kompetanse i den næringen, og de fleste befinner seg i Rogaland og ellers på Vestlandet. De som blir ledige har en relevant utdannelse blant annet for for utbygging av infrastruktur, sier Randeberg.

Hun påpeker at Tekna har sett at de må prioritere.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Podcast: Slik kan hydrogenproduksjon bli mer bærekraftig

– Dermed har vi valgt å satse der hvor den ledige kompetansen befinner seg, og vi raskt kan komme i gang. Samtidig vet vi at samferdselsprosjekter er noe av det som det er mulig å få i gang raskest, og som har raskest sysselsettingseffekt. Det vil være bra for lokalsamfunnet her at vi kommer i gang med ny aktivitet, poengterer hun.

Les også: – Her er det jobb for ingeniører i mange tiår fremover

Ingeniøreventyr-prosjekt

De spesifikke prosjektene er valgt ut basert på faglige vurderinger og innspill.

– Det er for eksempel mye jernbane her. Når vi bygger ny vei i Norge, så bygger vi vei. Med jernbane så har vi en tendens til å bare flikke på det gamle. Vi mener dette er en sjanse til å bygge ny infrastruktur for framtiden, som er mer miljøvennlig, hvor vi legger til rette for bærekraftig transport, forklarer Randeberg. 

Blant de prioriterte samferdselsforslaget ligger lyntog fra Stavanger via Kristiansand til Oslo. Dette er den strekningen Jernbaneverket i sin utredning kom fram til at vil være den mest lønnsomme.

– Våre medlemmer liker ingeniøreventyr-prosjekter, og det er et område hvor vi har mye kompetanse å bidra med. Vi tror lyntog kan være et slikt eventyrprosjekt for ingeniører. I tillegg tror vi at dette er et prosjekt som vil kunne føre videre muligheter med seg, påpeker Tekna-lederen.

Behovsundersøkelse: Dette legger de som ansetter ingeniører mest vekt på

– Vinn-vinn

Harald Minge, administrerende direktør i Næringsforeningen i Stavanger-regionen, har stor tro på at en økt samferdselssatsing på Vestlandet vil kunne gi resultater.

– Vi står nærmest foran en samferdselsrevolusjon her i Stavanger-området framover, med Ryfast, Rogfast, Bussvei 2020, Transportkorridor Vest, vi har to viktige E 39-prosjekter, Kyststamveien nordover og motorvei sørøver. Nå vet vi at vi for en gangs skyld har ledig kompetanse og arbeidskraft, da burde vi kunne framskynde disse prosjektene, sier han til Teknisk Ukeblad.

Han påpeker at Norge er i en unik posisjon, hvor det selv i økonomisk motbør finnes tilgjengelige statsfinanser, som kan investeres i samfunnet.

– Å bruke midler på samferdselsprosjekter vil være et glimrende motkonjunkturtiltak. Og pengene skal jo brukes likevel, sier Minge.

Han legger til at bedre infrastruktur i seg selv er samfunnsøkonomisk.

– Næringslivet kommer seg lettere fram, og vi får effekter av et større bo- og arbeidsmarked, for å nevne noe. Det er lønnsomt å bygge vei og bane. Pengene står det og arbeidskraft har vi. Da er det vinn-vinn å komme i gang litt før tiden, understreker lederen i næringsforeningen.

Fikk dårlig samvittighet: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier

– Lyntog ingen prioritering

Teknas prioritering av samferdselsprosjekter er Minge derimot ikke like enig i.

– Dobbeltspor er et av de viktigste prosjektene vi har her lokalt. Det er noe som er under utredning nå, og det vil være mulig å komme i gang med byggingen i 2018, det må bare bevilges penger. Men lyntog står ikke på toppen av listen vår nå, og vi har mer tro på Haukeli-traseen enn strekningen langs Sørlandet som Tekna foreslår, sier han.

Han trekker også fram Transportkorridor Vest som et prosjekt som vil trenge mer midler for å kunne gå framover.

– Det som er viktig for regionen nå er veier og lokal kollektivtransport. Det ville jeg konsentrert meg om. Og der er det plenty å ta tak i, understreker Minge.

Les også: Disse 7 tingene bør du aldri si til sjefen

Fem hovedtiltak

I forslaget til tiltakspakke trekker Tekna fram fire hovedtiltak i tillegg til samferdselsprosjektene.

Øverst på listen finner vi investeringer i nybygg: Life science-bygget i Oslo, Ocean Space i Trondheim og Mechatronics Innovation Lab (MIL) i Agder.

– Dette er forskningsinfrastruktur for framtiden. Det er prosjekter som allerede er planlagt, så her er det bare å komme i gang, sier Lise Lyngsnes Randeberg.

Tekna ønsker også å sette av én milliard kroner til etablerte forsknings- og innovasjonsprogrammer, og de vil starte opp piloter for teknologioverføringsprogram i Stavanger, Bergen og Kristiansand.

I tillegg vil fagforeningen ha en større opprustning av vann og avløp i kommunene.

– I dag har vi et enormt vedlikeholdsetterslep på det meste av infrastruktur innen vann og avløp. Vi vet for eksempel at det blir våtere og at vi framover trenger infrastruktur som bedre kan takle overvannsproblematikk. Nå har vi ledig kompetanse, som gjør at vi kan få til en satsing som gir kommunene en moderne, grønn infrastruktur for framtiden. Dette er noe som må gjøres uansett. Da kan vi ta det over 20 år, hvor vi flikker på rør fra 1800-tallet. Eller vi kan ta et skikkelig løft, understreker Tekna-presidenten.

Les også: I denne kommunen forsvinner 73 prosent av vannet ut i ingenting

– Realistisk

Tekna anslår at tiltakene de nå legger fram vil kunne skape opptil 12.000 nye arbeidsplasser.

Tiltakene er satt sammen av både kortsiktige prosjekter, som vil ha rask sysselsettingseffekt i områder med tilgang på ledig kompetanse, og langsiktige satsinger som skal kunne gjøre landet bedre skodd for framtidens utfordringer.

Pakken er også satt sammen av tiltak som krever investeringer, tiltak som ikke koster penger og skattereduksjoner.

– Dette er vårt innspill til å få Norge til å stå bedre rustet for fremtiden. Vi mener åtte til ti milliarder kroner, pluss lavere selskapsskatt, er en realistisk sum og at tiltakene har et realistisk omfang. De kan gi opptil 12.000 arbeidsplasser, på sikt enda flere. Vi har lagt kjente tall til grunn for beregningene våre, forklarer Randeberg.

Hun understreker at det alltid vil være en viss usikkerhet rundt hvor mange arbeidsplasser tiltakene kan skape.

– Men erfaringer viser at denne typen tiltak har god sysselsettingseffekt, poengterer Tekna-lederen.

Les også: Slik spesialutrustes tunnelboremaskinene til å takle norsk granitt

14-16 milliarder kroner

Regnestykket til Tekna inneholder en del prosjekter hvor det er usikkerhet rundt kostnader, og som de ikke har klart å prissette, men fagforeningen anslår at summen totalt vil være på mellom åtte og ti milliarder kroner for 2016.

I tillegg vil Tekna redusere selskapsskatten fra 27 til 24 prosent, noe som vil koste seks milliarder kroner, som kommer på toppen av investeringskostnadene.

Tiltakskostnadene Tekna har foreslått vil sammen med skattelettelsene de ønsker dermed ligge på mellom 14 og 16 milliarder kroner for neste år, ifølge organisasjonens beregninger.

Under ser du en oversikt over tiltakene Tekna ønsker, og hvor mye de mener at regjeringen bør bruke på hvert enkelt:

Mistet oljejobben: Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen