I juli i år dumper den amerikanske forretningsmannen Russ George til sammen 100 tonn jernsulfat i Stillehavet utenfor vestkysten av Canada.
Algeoppblomstring
Utslippet forårsaker en massiv algeoppblomst-ring over 10.000 kvadratkilometer. Målet er at algene skal ta opp klimagassen karbondioksid.
På sikt håper George at metoden kan utløse salg av klimakvoter. Overfor lokalbefolkningen skal han ha presentert det som et prosjekt for å øke laksebestanden.
Etter at verdens hittil største eksperiment med klimamanipulasjon ble avslørt av avisen The Guardian i oktober, reagerte både myndigheter og ulike organisasjoner sterkt.
Ferske utslippstall tyder imidlertid på at det svært kontroversielle prosjektet til Russ George er et forvarsel om det som kan komme – storstilt klimamanipulasjon.
Les også: Vil forby klimamanipulering
Kan tvinge seg frem
Dersom veksten i klimautslippene fortsetter, stiger sannsynligvis temperaturen på jorden med fem grader innen 2100, ifølge det norske forskningssenteret Cicero og det anerkjente Global Carbon Project (GCP).
For å unngå en slik oppvarming mener forskerne at vi kan bli nødt til å bruke teknologi som fjerner CO2 fra atmosfæren.
– Vi er i ferd med å gjøre oss avhengige av teknologier som ikke er ferdig utviklet. Det er veldig usikkert hvor mye disse kan bidra til å senke fremtidige utslipp, sier Glen Peters, hovedforfatter og forsker ved Cicero.
«Den skremmende løsningen»
Den omdiskuterte klimateknologien kan for eksempel være å sende små partikler som demper solinnstrålingen opp i stratosfæren.
Det kan også være å pumpe sjøsalt opp fra havene for å gjøre skyene hvitere. Gigantiske solspeil som reflekterer sollyset er en annen idé.
Av de mer avanserte ideene finner man «luftvaskere» som suger inn luft, fjerner og lagrer CO2 og slipper den rene luften ut igjen.
De foreslåtte ideene omfatter alt fra enkle, nesten primitive løsninger med liten effekt og liten risiko til forslag som minner mest om science fiction, med stor effekt, men også stor usikkerhet, ifølge fysiker Bjørn Samset ved Cicero.
I Morgenbladet tidligere i høst omtalte han noen av metodene i et essay med tittelen «Den skremmende løsningen». Den private klimamanipulatoren Russ George i Canada prøvde ut en av de enklere variantene da han tilsatte jernsulfat til havet for å få algene til å turboblomstre.
Les også: Bellona høster agurker i ørkenen
Frykt for private initiativ
Samset tror ikke eksperimentet utenfor Canada hadde mye å si for det globale klimaet, men at det illustrerer hvor betent klimamanipulasjon er.
– Om du har penger og teknologi, kan du sette i gang med noe man ikke vet konsekvensene av, sier Samset.
I dag forskes det aller mest på konsekvensene. Forskerne er svært forsiktige med å gå inn for å prøve ut sine ideer i praksis.
For eksempel viser datamodellene at en utsending av partikler i stratosfæren i arktiske strøk trolig ville rammet det livgivende monsunregnet i Sør-Asia kraftig – med store følger for matproduksjonen i et av verdens mest folkerike områder.
Holdningen til forskerne er derfor «se, men ikke røre», oppsummerer Samset.
Politisk sensitivt
Samset tror eventuelle forhandlinger om hvem som skal bli klimamanipuleringens vinnere og tapere vil bli vel så tøffe som dagens forhandlinger om utslippskutt.
– Dette er jo en nødløsning når klimaendringene er så ille at vi er nødt til å gjøre et eller annet. Jeg håper at vi ikke kommer dit, og at vi klarer å redusere utslippene.
Han sammenligner klimamanipulering med å spjelke et brukket ben i stedet for å gjøre det skikkelig og gipse – en slags midlertidig løsning til verden får kontroll over utslippene.
– Verden per i dag er ikke i stand til å redusere klimautslippene. Foreløpig har vi ikke sett de store effektene av klimaendringer, men vil sannsynligvis se mer av dem de neste 10 til 20 årene. Da vil tiltakene som gir kutt antagelig også sitte løsere, sier Samset.
Les også: Vil bleke byer mot global oppvarming
Skepsis i Doha
FNs klimapanel vil se nærmere på klimamanipulasjon i den neste hovedrapporten, som kommer i 2013 og 2014. Under klimaforhandlingene denne uken var det imidlertid liten begeistring å spore blant sentrale ledere i FN-systemet.
– La oss først ta i bruk det vi vet, sa Christiana Figueres, leder for FNs klimasekretariat.
– Det er så mye velprøvd teknologi som ennå ikke har blitt utnyttet til det maksimale. Den aller enkleste er energieffektivisering, sa Figueres til nyhetbyrået Reuters.
I mellomtiden forsvarer den private klimamanipulatoren Russ George seg med at han bare «følger sitt hjerte» når han forsøker å ta klima i egne hender i en tid der en global klimaavtale fortsatt ligger mange år unna.
Les også:
Norge har Vestens største utslippsvekst
Norge straffet i klimarangering
