Økonomer leder 32 av 50 store norske bedrifter, mens teknologer troner på toppen av kun 11 bedrifter.
Dominerer
Dette viser TUs gjennomgang av utdanningsbakgrunnen til topplederne i Norges store selskaper.
- Toppsjefene i storselskapene Statoil, Hydro og Telenor er alle økonomer. Hydros Eivind Reiten er utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo, mens Statoils Helge Lund og Telenor Jon-Fredrik Baksaas er siviløkonomer fra Norges Handelshøyskole (NHH).
- Også i profilerte storselskaper som Aker, Schibsted, Orkla og DnB NOR samt profilerte teknologiselskaper som Ementor, IBM og REC har økonomer toppjobbene.
- Økonomer leder altså teknologer, men det omvendte ser ikke ut til å være tilfelle. Teknologene er stort sett toppledere i teknologibedrifter. Det gjelder blant annet i Siemens, Fast, Norske Skog, Yara og Exxon Mobile.
- Teknologlederne, som stort sett er utdannet ved NTNU i Trondheim, er med et par unntak mindre kjent blant folk flest enn sine tallkyndige kolleger. De fremstår som noe mer anonyme enn økonomene.
Se hele oversikten over topplederne i 50 bedrifter
Akademisk
I fire av bedriftene har topplederne både teknologisk og økonomisk utdanning.
Fortsatt er det altså slik at økonomer og sivilingeniører er yrkesgruppene som i første rekke blir ledere her i landet.
Men TUs undersøkelse viser at økonomer i mange tilfeller foretrekkes.
- I dag er mange dyktige toppledere siviløkonomer. Selskaper som Statoil, Orkla og Telenor har for eksempel gjort det skarpt i flere år. Jeg registrerer at de ledes av siviløkonomer, sier NHH-professor Paul Gooderham til Teknisk Ukeblad.
Oversikten viser at Norges Handelshøyskole (NHH) sammen med Handelshøyskolen BI er hovedleverandør av toppledere i norsk næringsliv.
NHH-professoren vegrer seg for å skryte åpenlyst av sin egen utdanningsinstitusjon, men peker på enkelte forhold knyttet til økonomer generelt.
- Siviløkonomenes kompetanse bunner i evnen til solid finansiell analyse kombinert med strategisk tenkning. Mange sivilingeniørene ville hatt meget godt av å ta en MBA-grad nettopp for å skaffe seg denne kompetansen. En mastergrad kan bli for akademisk, sier Gooderham.
Fornøyd
Thorleif Enger, administrerende direktør i industriselskapet Yara International, er ikke umiddelbart enig.
Han har doktorgrad i structural engineering fra Universitetet i Colorado, og savner ingen økonomisk bakgrunn.
Tvert i mot mener han det er en fordel med ingeniørbakgrunn i jobben som Yara-leder.
– For det første er Yara et veldig internasjonalt selskap, faktisk et av de mest internasjonale selskapene vi har i Norge. Det å være ingeniør er en god bakgrunn for å forstå virksomheten vår. Utdanningen min gir bedre muligheter for å sette meg inn i virksomheten enn om jeg hadde hatt økonomisk utdanning, sier han.
- Er det ikke viktig for en toppleder å ha god økonomiforståelse?
– Jo, men jeg mener det er lettere for en med ingeniørbakgrunn å plukke opp det økonomiske, enn omvendt for en med økonomisk utdannelse. Derfor er jeg veldig fornøyd med valget jeg gjorde, sier Enger.
Indre motivasjon
Yara-sjefen mener det er helt nødvendig med en sterk motivasjon for å kunne lykkes som leder.
– Man må ha en stor interesse for det arbeidet som ligger i å være leder, og man må sette pris på oppgavene som en lederrolle gir. Man må bruke den muligheten en leder har for å utvikle bedriften, og til det trengs en sterk, indre motivasjon, sier han.
- Hva er ellers viktige egenskaper?
– Det er å ha en helhetsforståelse for å kunne se ting i riktig perspektiv. Det er viktig å prioritere riktig, og ikke minst må man være sulten etter å oppnå resultater for bedriften. Ambisjonene må hele tiden dreie seg om hva som er best for selskapet, og ønskene om personlig suksess må overskygges av dette. En slik innstilling er særdeles viktig, sier Enger.
Ikke bare utdanning
Siviløkonom Jo Lunder er toppsjef i teknologiselskapet Ementor. Han innrømmer at han enkelte ganger har ønsket seg større teknologisk kompetanse.
- Ja, og jeg tror alle med min økonomiske bakgrunn ønsker seg mer kunnskap om teknologi dersom de leder et teknologisk selskap. Det er alltid en fordel å forstå hva slags teknologi man jobber med, sier han.
Han legger likevel ikke så stor vekt på utdanningen.
- I dagens samfunn tror jeg ikke det er utdannelsesbakgrunnen som er viktigst for å kunne lede en teknologibedrift. Selskapene har veldig ofte store ressurser innenfor de ulike funksjonsområdene, og derfor er det andre egenskaper som er avgjørende, sier han.
Lunder mener at de selskapene som lykkes best er de som klarer å tiltrekke seg de beste kandidatene.
- Det gjelder rett og slett å hente de beste menneskene. Jeg tror bakgrunnen man har for å klare dette ikke spiller noen rolle. Det viktigste for en toppleder er personlig integritet, å ha empati og vise viljestyrke, sier Lunder.
Få kvinner
TUs undersøkelse viser ellers at kun én av toppsjefene har juridisk utdanning. Tidligere satt det mange jurister i topplederstillinger, men slik er det ikke lenger.
Enda mer oppsiktsvekkende er kanskje antallet kvinner i topplederposisjoner. I bare seks av de 50 selskapene sitter det en kvinne på toppen.
En av lederne er Kjerstin Fyllingen, administrerende direktør i Vesta Forsikring.
- I mange bedrifter er det mange kvinnelige mellomledere, men få kvinnelige ledere på toppnivået. Mangel på nettverk og barnefødsler er blant årsakene. Jeg tror næringslivet etter hvert vil få et mer positivt syn på det å kombinere en topplederkarriere med det å ha familie. Jeg ser allerede en holdningsendring blant våre yngre folk, sier hun.
Vesta er to av fem toppledere kvinner. Og i det nordiske TrygVesta-konsernet, som Vesta i Norge er en del av, er to av syv toppledere kvinner.
- Det avgjørende er at næringslivet vil satse på kvinnelige ledere. Myten om at kvinner ikke vil bli toppledere stemmer ikke. Min erfaring er at flere enn vi tror vil være ledere, sier Fyllingen.
