Mens spørsmålet om klimaendringer i Norge fort ender i en akademisk diskusjon om styrtregn på Østlandet, har politikerne på lavtliggende Stillehavsøyer helt andre problemer å løse.
Den lille øygruppa Marshalløyene er rammet av en flere måneder lang tørke som har senket grunnvannsnivået. Havnivåstigning gjør at grunnvannet som er igjen på de nordligste øyene nå er brakt og udrikkelig.
Den amerikanske marinen har lempet inn mobile avsaltingsanlegg for havvann til Marshalløyene. Ved hjelp av omvendt osmose, der saltvannet presses gjennom en membran, skal det produseres ferskvann til de 15.000 innbyggerne på Ebeye-øya i nord.
Denne uken bestemte også EU seg for å bidra med nødhjelp til situasjonen som de lokale politiske lederne på Marshalløyene er overbevist om at skyldes en ting – globale klimaendringer.
Les også: Her er de mest klimavennlige løsningene for avfall, vann og avløp
"Stillehavsgave"
Klimaendringene er også hovedtema for det årlige toppmøtet mellom statene i Stillehavet denne uka, som er lagt til akkurat Marshalløyene.
De midlertidige løsningene med tilpasningsteknologi og innflyving av mat er ikke økonomisk bærekraftig i lengden, mener landene, og krever kutt i verdens CO2-utslipp.
Et av resultatene som man håper skal komme ut av møtet, er den såkalte Majuro-erklæringen. Der vil øystatene trolig komme med løfter om klimakutt som vil sette de fleste vestlige klimanasjoner i et pinlig lys.
Erklæringen kalles «Stillehavsgaven», en gave som forhåpentligvis skal få fart i de globale klimaforhandlingene.
Les også: – Hvis vi blir belastet med klimaavgifter i Europa, vil land som ikke bryr seg ta over
Kjøper land
Tuvalus statsminister Enele Sopoaga sa under konferansens åpningsdag at situasjonen er ekstremt alvorlig og at Stillehavsøyene ikke trenger andre lands vage løfter om at de skal kutte i klimautslippene om noen år fra nå.
– Vi trenger konkret handling for å redde Tuvalu, Marshalløyene og Kiribati, sa han, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Tidligere i år bestemte miniputtstaten Kiribati at de ville kjøpe 6000 hektar land på Fiji, for å sikre seg matjord. Flere av de andre øystatene vurderer nå dette.
Les også: – Togradersmålet vil bli passert rundt 2050
Ekstra sårbare
EUs klimakommissær Connie Hedegaard er en av de som kaller tørken på Marshalløyene for klimadrevet.
Forskerne vil imidlertid være forsiktig med å konkludere om akkurat denne hendelsen skyldes klimaendringer. Men det er sannsynlig at deler av Stillehavet vil oppleve mer tørke som dette i en varmere verden, ifølge Cicero.
Kommunikasjonsrådgiver Christian Bjørnes i Cicero peker på at Marshalløyene er ekstra sårbare fordi de ligger så isolert til.
- Det er vanskeligere å frakte mat dit, og de er i større grad enn andre steder i verden avhengig av å dyrke maten selv. Når avlingene feiler, får det store konsekvenser. For forskerne er det imidlertid vanskelig å si om akkurat denne tørken kommer av menneskeskapte klimaendringer eller om den ville skjedd uansett, sier Bjørnes.
Senere i september kommer første del av FNs klimapanels nye hovedrapport om klimaendringer.
Les også:
Miljødirektøren skal flypendle Oslo-Trondheim
