Forskningsprosjektet «Robuste nett» hos Simula konkluderte med – etter å ha målt kvaliteten på de mobile bredbåndstjenestene til Ice, NetCom og Telenor – at hver tredje mobile bredbåndforbindelse i snitt går ned ti minutter hver dag, og ikke minst: At dere hadde dobbelt så mye nedetid som NetCom. Har du noe å si til ditt forsvar?
– Først vil jeg understreke at dette ikke er noen rapport, men info basert på et foredrag Simula holdt på Kielfergen. Telenor vil kommentere denne, men per i dag finnes ingen endelig rapport hvor det redegjøres grundig for resultater, metoder eller forutsetninger. Vi synes det er rart at Simula går ut offentlig rundt Telenors kjernevirksomhet uten at vårt fagmiljø har fått vurdere konklusjonene og kvaliteten på forskningen.
Funnene ble hentet inn i perioden april – august i fjor. Hvordan forklarer du sakens kjerne – nedetiden? Handler det bare om dårlig timing og mobilkollapsen i fjor sommer?
– Telenor hadde to utfall i juni. Men så lenge vi ikke vet eksakt når de testet og hvordan, er det vanskelig å forklare. Det vi vet, er at vi på denne tiden skiftet ut inntil 40 basestasjoner hver dag, med varslede nedetider på mellom 30 minutter og tre timer. Ofte hadde ikke dette noe konsekvens for talekundene, siden 2G- og 3G-stasjonene ble skiftet ut separat, og ofte på natten. Det kan selvsagt likevel ha slått ut på målingene.
Forskere fra samme Simula fikk nylig mye plass i TU for sine tanker om at Løsningen telegigantene ikke vil ha er den mest fornuftige måten å takle datatrafikkveksten på. Vi skjønner at Telenor ikke er særlig entusiastiske, kan du forklare hvorfor?
– Dette er meget komplisert. Dersom man ved et utfall plutselig skal håndtere alle konkurrentens kunder, som i juni i fjor, må man ha alle data lagret på forhånd om disse kundene. I praksis ville det ikke vært mulig. For å kunne fange opp disse uten kontakt med egne kundedata, må alle data finnes også hos den andre operatøren. Derfor kunne ikke eksempelvis Telenors svenske og danske kunder bruke NetCom sist sommer under utfallet. Alt er mulig, men her snakker vi om mange hundre millioner eller flere milliarder. All kapasitet må være dobbel, og den prisen tror jeg ingen er villige til å ta.
Opphoping av såkalt signaleringstrafikk bidro til problemene i fjor, og siden da har antallet smarttelefoner og nettbrett bare økt. Samtidig vet vi at signalering øker nesten trefoldig med dataveksten, som jo også peker til værs. Hva har Telenor lært fra fjoråret, og har telebransjen kontroll på problemet?
– Nå var jo feilen 10. og 17. juni en konsekvens av en softwarefeil hos en av våre leverandører, som økte signaleringen fra 50–100 % på et blunk. Vi har endret svært mye siden sist sommer og bygget om mye av vår struktur rundt dette problemet. Men ja – økt signalering fra apper og smarttelefoner er et bransjeproblem, og en stor utfordring for alle operatører.
Mobilt bredbånd vokser, men det gjør også utgiftene. Har Telenor per i dag inntjeningsmodeller på mobildata til å forsvare pengebruken for å møte våre stigende forventninger til hastighet og dekning? Eller sagt på en annen måte: Må vi forbrukere snart stikke fingeren i jorda?
– Jeg tror vi må innse at forbrukerne i dag betaler lite, kanskje for lite, i forhold til hva det koster å bygge ut nok kapasitet. Vi vil nok i fremtiden se andre abonnementsformer, omtrent som på veiene: Bompenger på motorveien, hvor du kan kjøre fort. Slike modeller tror jeg personlig også vil komme innen mobilt bredbånd. Betaler man mer, går det fort. Betaler man lite, går det sakte. Her vil selvsagt 4G med teoretiske hastigheter opp mot 100 MB avlaste mye.
Les også:
– Datavekst kveler både kapasitet og økonomi
Ser slutten for fasttelefonen i Norge
20 ganger så høy datatrafikk i 2016
Samarbeider om mobilnettet etter kjempestormen
.png){kind=logo}
