Staten må tåle kraftig kritikk fra Telenor i prosessen med å slippe konkurrentene inn på telegigantens fiberlinjer.
I flere artikler den siste uken har Teknisk Ukeblad satt søkelyset på denne saken, som innebærer at enhver leverandør av bredbånd vil kunne bruke fiberlinjene som Telenor har lagt ned.
Les også:
Nå råder det full krig om tilgangen til Telenors fiber
I Sverige slåss Telenor for å få Telias adresselister. I Norge vil de ikke dele ut sine egne
Nebb og klør
De siste månedene har Telenor kjempet med nebb og klør mot vedtaket fra Post- og teletilsynet (PT) om å åpne fiberen.
Blant annet har selskapet klaget saken inn for samferdselsdepartementet.
Her har den vært til behandling i flere måneder.
Blankt avslag
Formelt innebærer PTs beslutning 20. januar at fiberen nå er åpen for alle.
I praksis må Telenor bygge opp et salgsapparat og få satt priser på tjenesten. Dette tar noe tid, og i mellomtiden har fibereieren forsøkt å få utsatt hele greia.
12. juni sendte Telenor en anmodning til Samferdselsdepartementet om "utsatt iverksetting av Post- og teletilsynets vedtak".
Det tok statsråd Ketil Solvik Olsens folk åtte dager å gi blankt avslag.
Årsaken er blant annet at det er små sjanser for at den pågående klagesaken vil føre til at Telenor slipper å åpne fiberen.
Av med hanskene
Nå dropper selskapet de mer formelle formuleringene.
I et intervju med Teknisk Ukeblad tar Harald Krohg kraftig til motmæle.
Han leder wholesale og regulatory i Telenor. Det vil si grossistbiten og regulatoriske saker.
.png){kind=logo}
Han mener PT går usaklig til verks:
I sine kommentarer i klagesaken har Tilsynet hentet frem e-post fra Telenor Sverige til svenske PTS om tilgang til Telias fiber.
Her ber selskapet om tilgang til linjene på et nivå som Telenor Norge ikke vil vite av på hjemmebane.
– Jeg kan ikke se at det er relevant i vurderingen av et norsk forvaltningsvedtak hva Telenor Sverige skulle ha skrevet i et høringssvar til den svenske reguleringen, sier Krohg.
– Man kan nesten mistenke PT for å slenge ut et artig retorisk poeng heller enn å forholde seg til de relevante faktiske forholdene, slik et forvaltningsorgan skal gjøre. Det hører ikke hjemme i norsk forvalting, mener han.
Undergraving
Og Krohg mener PT undergraver regjeringens politikk.
– I Norge er det for øyeblikket sterk konkurranse om å bygge ut nye områder. Og utbredelsen skjer fort, sier Krohg.
Dette er i tråd med bredbåndsmålene hos regjeringen. I den politiske plattformen for Høyre og Frp heter det:
"Regjeringen vil sikre tilgang til høyhastighetsbredbånd i hele landet, med mål om hastighet på 100 Mbps."
Dette målet mener Krohg blir trenert når Telenor må slippe til flere tilbydere.
– Da er det lite ønskelig å vri konkurransen fra de som ikke har høyhastighets bredbånd til de som allerede har et slikt tilbud, sier han.
– Mer av konkurransen kommer til dreie seg om de som allerede har fiber. Det vil ikke bidra til den nasjonale målsettingen om høyhastighets bredbånd til flest mulig mennesker her i landet, sier Krohg til Teknisk Ukeblad.
Nytt monopol
Tilsynet kvitterer med en vel så skarp tunge.
– Jeg lar meg ikke overbevise om at Telenor er opptatt av samfunnsutviklingen. Selskapet er opptatt av å tjene penger, og det skal det være, sier PT-direktør Torstein Olsen i en kommentar til Teknisk Ukeblad.
Men han har ikke sansen for den metoden han oppfatter at Telenor benytter.
– Det de tydeligvis ønsker, er å gjeninnføre og opprettholde lokale monopoler på infrastruktur og tjenestetilbudet, sier Olsen.
PT-direktøren avviser påstanden om at Tilsynet ødelegger for bredbåndsmålet.
– Det vi gjør er i tråd med det regelverket vi forvalter. PT skal sikre konkurranse på tjenestene i nettet og samtidig legge til rette for investeringer i infrastruktur. Vi må ha flere tanker i hodet på én gang, sier Olsen.
Han peker på at det meste av utbyggingen har skjedd i kommersiell regi, mens staten bidrar med støtte der det ikke er lønnsomt.
– Og der er aktørene pålagt å åpne linjene for alle. Dette bidrar til å nå målet om høyhastighets bredbånd, sier PT-direktøren.
Bytter hatt
– Men er det relevant å spore opp e-poster fra Sverige for å slå ihjel Telenors argumentasjon?
– Vi har ikke sporet opp e-poster. Vi har undersøkt hvordan problemstillinger knyttet til tilgangsregulering av bredbånd har vært diskutert i andre land, herunder Sverige. Dette er helt naturlig siden vi følger det det samme rammeverket for regulering, svarer Olsen.
Han understreker at opplysningene som PT har fått fra Sverige er høringsinnspill fra Telenor i åpne høringsrunder, og de ligger fritt tilgjengelig på PTS' nettsider.
– Ettersom Telenor snakker høyt om at selskapet opptrer likt i alle land, viser e-postene til svenske PTS viser at selskapet handler forskjellig ut fra hvilken rolle det har ulike land, svarer Torstein Olsen.
Les også:
Her slår kjendisen 10 norske nerder samtidig
Java-fri nettbankløsning blir klar denne måneden
– Mobilbetaling kan ikke bli like sikkert som chip og PIN
