I moderne luftfart har det aldri vært så få fatale flyulykker som i fjor.
Det viser den foreløpige 2015-statistikken fra Aviation Safety Network (ASN).
- Helikopterbekymring offshore: Frykter EU-regler kan rive ned 18 års arbeid med «verdens beste helikoptersikkerhet»
16 ulykker
ASN-statistikken regner med flyulykker der minst én om bord dør og tar for seg passasjerfly med en kapasitet på minst 14 passasjerer i tillegg til fraktfly.
Tallene går tilbake til 1946, og siden da har det aldri vært så få dødelige flyulykker som i fjor:
16 flyulykker med til sammen 560 omkomne.
På en annen side har det fire år vært færre mennesker som har omkommet i flyulykker enn i fjor: 2004, 2011, 2012 og 2013.
I 2014 omkom 989 fordelt på 21 ulykker i denne kategorien som altså ikke inkluderer småfly og militær luftfart.
- Flygerne koblet ut autopiloten: Derfor styrtet AirAsia-flyet i fjor
Terror og selvmord
Ulykken som krevde flest liv i fjor, skjedde 31. oktober da et Airbus A321-231 fra russiske Metrojet styret i Sinai-ørkenen i Egypt.
Her pågår etterforskningen fortsatt, og det er mistanke om at havariet skyldtes at sprengstoff ble detonert om bord.
Alle 224 om bord omkom.
Ulykken som krevde nest flest liv i 2015 var ifølge tyske og franske myndigheter helt sikkert resultatet av sabotasje.
Flygeren av Germanwings Flight 9525 styrte Airbus A320-211-flyet i bakken med overlegg og tok livet av 149 passasjerer og mannskap pluss seg selv.
Dette skjedde i Frankrike, på vei fra Barcelona til Düsseldorf, 24. mars.
- To ulykker i 2015 skjedde under testing, den ene med et A400M: A400M-havariet: Tre av fire motorer skal ha sviktet
1988
Ifølge ASN må man tilbake til 1988 for å finne et år der så mange liv gikk tapt i luftfartsulykker som følge av (antatt) terror og nedskytinger.
Dette året omkom 605 som følge av sabotasje og kapringer, 270 av dem i den kjente Lockerbie-bombingen der en Boeing 747-121 fra Pan Am ble sprengt over Skottland.
Også 1983 og 1985 krevde flere liv i denne kategorien enn 2015.
Blant de mest kjente hendelsene var en Boeing 747-230B fra Korean Air som ble skutt ned av sovjetiske kampfly nær Sakhalin i 1983 (269 drepte) og en B747-237B fra Air India som ble sprengt i lufta over Atlanteren ved Irland i 1985 (329 drepte).
Stord-ulykken dramatiseres
Sju av ulykkene i 2015 skjedde med passasjerfly.
Ut fra et Icao-estimat på 34 millioner passasjerflygninger i fjor, gir dette en dødsulykkesrate på én per 4,857 millioner flyginger.
ASN teller altså med ulykker med passasjerfly med en kapasitet på minst 14 passasjerer og fraktfly.
Ulykker i denne kategorien har det ikke vært i Norge på over ni år.
Fire av de 16 om bord omkom da et BAe 146-200 havarerte etter landing på Stord lufthavn Sørstokken 10. oktober 2006.
Denne ulykken er blitt rekonstruert i den nyeste sesongen av dokumentarserien «Flyhavarikommisjonen» som sendes på National Geographic Channel (først omtalt av NRK).
Liftspoilere fungerte ikke
Flyet fra færøyske Atlantic Airways fløy fast charter for Aker Kværner mellom Stavanger, Stord og Molde i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen.
Under landing sviktet liftspoilersystemet slik at flyet ikke hadde nok bremsekraft til å stanse på den fuktige rullebanen. På denne flytypen går det ikke an å reversere motorkraften for å hjelpe til med å bremse.
I stedet kjørte flyet utfor rullebaneenden og videre ned en bratt skråning og tok fyr.
Statens havarikommisjon for transport (SHT) kom med sin rapport for fire år siden. I tillegg til teknisk svikt på liftspoilerne, pekte havarikommisjonen på at utilstrekkelig sikkerhetssone utenfor rullebaneenden var en medvirkende årsak til at ulykken ble fatal.
Teknisk Ukeblad har nylig omtalt «Engineered Materials Arresting Systems» (EMAS) som er laget for å begrense skadene ved nettopp slike ulykker der flyet av ulike årsaker ikke klarer å bremse på rullebanen, såkalte «overruns».
- Siste generasjon er faktisk utviklet her til lands: Svensker kjøpte den norske flyplass-teknologien i fjor. I år tar den av
