Før Onkyo entret banen med 1000-, 3000- og 5000-seriene var 900-serien toppmodellen fra Onkyo. Nå er den tilbake og har fått navnet TX-NR929.
Da vi testet TX-NR828 litt tidligere konkluderte vi med at den teknisk sett var et steg tilbake sammenlignet med forgjengeren TX-NR818, men den hadde også et par tusenlapper lavere pris.
Grunnen til «nedgraderingen» har nok vært å rydde plass for nettopp TX-NR929, og gi denne en bedre spesifisert teknisk plattform, for dermed å kunne skille modellene bedre fra hverandre.
I fjor var forskjellen - på papiret - mellom TX-NR818 og TX-NR1010 ganske liten, sett i forhold til gapet mellom disse modellene i pris.
Det virker derfor fornuftig å gjøre den tekniske forskjellen litt større slik at man som kunde føler at man får mer for pengene når man beveger seg oppover i pris.
TX-NR929
Som nevnt i vår test av TX-NR828 var det noe som har blitt borte. Spesielt Audyssey MultEQ-XT32 romkorreksjonen har nok mange savnet sammenlignet med forgjengeren.
På TX-NR929 er denne romkorreksjonen på plass sammen med hele ni effekttrinn. I fjor måtte man helt opp på TX-NR3010 for å få ni innebygde forsterkere på en Onkyo-receiver.
Den kostet veiledende 21.995, noe som er 7.000 kroner mer enn prislappen til TX-NR929. TX-NR929 koster på sin side 5.000 kroner mer enn modellen under, TX-NR828.
Teknisk sett er TX-NR929 mer lik 3010 enn den er 828. I tillegg til ni effekttrinn har den også forforsterker for 11.2 kanaler, og kan ved hjelp av et eksternt effekttrinn kjøre både bredde og høyde samtidig med et tradisjonelt 7.2-oppsett.
Romkorreksjonen ser subwooferne som en enhet, ikke to som den gjør på 3010. Nytt i år er innebygget trådløst nettverk og blåtann. I fjor måtte man bruke adapter for å få dette.
Antennene er montert utenfor kabinettet på baksiden. Det eneste vi savner er AirPlay, men med blåtann og Spotify integrert i enheten skal vi nok greie oss likevel.
TEST: Sonus Faber Venere 3.0: En ekstraordinær lydopplevelse for pengene
Ni effekttrinn og prosessering for 11.2 kanaler gir muligheter
Brukervennligheten har økt rimelig mye på de siste generasjonene receivere. Nå kommer man rett inn i en oppsettsmeny første gang man starter receiveren, slik vi er blitt vant til på flatskjermer.
Onkyo sin meny er riktignok ikke like detaljert som menyene til Denon og Marantz, og går ikke gjennom kablingen steg for steg, men vi antar at de fleste greier å koble respektive høyttalere til riktig utgang. Det eneste vi egentlig savner sammenlignet med en annen receiver med 11.2-mulighet, Denon AVR-4520, er muligheten til å sette opp hvordan man vil bruke de interne effekttrinnene sammen med de eksterne.
Onkyo har ingen slik mulighet, annet enn at man kan velge å koble en ekstern effektforsterker til å drive bredde-kanalene. Ideelt sett vil vi anta at de fleste heller ville ønske å koble en ekstern effektforsterker på frontkanalene og heller bruke de intern på breddekanalene.
Man kan selvsagt bruke en ekstern effektforsterker på frontene, men man får ikke samtidig rutet den interne over til breddekanalene.
Ønsker man ikke å gå for et komplett 11.2 oppsett, kan man velge å bi-ampe frontene internt, og også gå for en digital crossoverløsning om man ønsker.
Romkorreksjon
Vi kan nesten ikke få gjentatt ofte nok at romkorreksjon ikke er en mirakelmedisin som redder ethvert oppsett. Man kan rett og slett ikke bare slenge høyttalerne på plass, og regne med at Audyssey redder dagen.
Den gjør dagen noe bedre, men det er essensielt for et best mulig resultat at man plasserer høyttalerne på en så riktig måte som mulig. Like avstander og fornuftig plassering i forhold til vegger er viktig for å gi høyttalerne mulighet til å arbeide optimalt.
Det beste er selvsagt et akustisk tilpasset miljø med demping på utvalgte steder, slik vi har sett det praktisert i flere av de hjemmekinoene vi har besøkt.
Jo mindre jobb som overlates til romkorreksjonen desto bedre.
TEST: Logitech Harmony Ultimate: Den ultimate universal-fjernkontrollen
Oppsett
Siden testen foregår i min egen hjemmekino, er det mitt vanlige høyttalersett med JBL Array 1400, JBL Array 880 senter, Klipsch RS62 surround og surround bak jeg bruker, sammen med en Velodyne DD18 subwoofer.
I tillegg har jeg også montert opp 4x Dali Fazon som høyde og breddekanaler for å kunne bruke Neo:X.
Resultatene av runden med romkorreksjon viser oss at XT32 er betydelig mer korrekt i sine antagelser enn det den vanlige XT-varianten greier.
Delefrekvensene virker mer fornuftige, og avstandene er korrekte.
Dynamisk filmleverandør
TX-NR929 overtar etter Pioneer SC-1223, som dermed brukes som sammenlikningsgrunnlag. I tillegg kjører jeg selvsagt mitt eget referanseoppsett med blant annet Marantz AV8801 som kontrollsenter.
Det skal ikke mange sekundene til med Iron Man 3 eller G.I. Joe for å høre at TX-NR929 er av et helt annet kaliber enn SC-1223. Til Pioneers forsvar må vi poengtere at den tross alt koster halvparten av Onkyoen, så forskjellen må vi jo si er forventet.
Den mest åpenbare forskjellen ligger i lydbildets tyngde. Den har rett og slett bedre fundament i mellombassen, og som sammen med flott oppløsning og en nøyaktig, kontrollert bass gir et lydbilde som fremstår med mer tyngde og presisjon. Akkurat slik vi ønsker oss det i hjemmekinoen.
Den virker rett og slett en smule brutal i måten den presenterer våre demofilmer. Vi er alltid på jakt etter underholdningsverdi, og det har TX-NR929 i bøtter og spann. Det virker ikke som om effektavdelingen i denne receiveren lider av noen former for åndedrettsproblemer, og den makter et volum tett på referansevolumet til THX.
Det er forresten veldig høyt, og det er faktisk sjelden at jeg finner det nødvendig. Som oftest føler jeg at fem klikk under er mer enn høyt nok for mine ører.
Selv om denne receiveren kan kobles til eksterne effekttrinn, er det lite som tilsier at man kommer til å savne mer effekt med det første.
TEST: Hvor mye mer lyd får du for 14000 enn 5000 kroner?
Stort lydbilde
Den virker å ha tilstrekkelig med effekt og reserver til å håndtere dynamikken i selv de voldsomste actionfilmene med overbevisning. Slår vi over på en film som «Stand up guys», som er litt mer på den rolige siden, er lydbildet stort.
Stemmene til Al Pacino og Christoffer Walken har den naturlige tyngden og fylden slike herrestemmer må ha for å låte ekte og troverdig. Slike detaljer mister man dessverre fort på receivere i de lavere prisklassene. Noe som umiddelbart fører til en dårlige filmopplevelse.
Det er vel strengt tatt helt naturlig, for det er tross alt begrenset hva man kan få til 5-6 tusen selv om vi må innrømmet at vi likevel blir passelig imponerte hver gang.
Musikalsk
På musikk får man også glede av den økte tyngden og besluttsomheten i lydbildet. Det låter rett og slett nydelig når Alison Krauss synger Jacobs Dream.
Lydbildet har en nydelig bredde og oppløsningen i stemmen er flott med god balanse. Det låter som et hi-fi oppsett! Noe man rett og slett ikke får til på den samme måten med rimelige receivere.
Dette vitner om at vi er i en klasse hvor man kan forvente å få både film- og musikkopplevelser av god kvalitet.
Konklusjon
Med TX-NR929 viser Onkyo at de kan tilfredsstille selv de mest blaserte av oss.
Her er det nemlig underholdningen som står i førersetet sammen med masse krefter, og en teknisk plattform som ikke kommer til kort med det aller første.
Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.
Les også:
TEST: Panasonic TX-P60ZT60: Den beste TV-en på markedet akkurat nå
