Apples iMac stakk av med seieren da vi testet alt-i-ett-maskiner tidligere i år. Kombinasjonen høyoppløst skjerm, lekker design, strålende ytelse og lavt støynivå viste seg vanskelig for Windows-konkurrentene å slå, og nå er iMac kommet i ny utgave.
Liten oppgradering
Skjønt, forskjellene mellom den nye og den gamle utgaven er ikke akkurat slående.
Apple har selvfølgelig fått på plass Haswell-prosessorer, og grafikken har tatt steget en generasjon opp i Nvidias portefølje (bortsett fra i den billigste 21,5-tommer-utgaven, som har Intels integrerte Iris Pro-grafikk).
Flashlagringen og Apples såkalte Fusion Drive skal ha blitt kjappere, ettersom iMac har gått over til PCIe som tilkoblingsgrensesnitt.
I tillegg har den trådløse tilkoblingen blitt potensielt opptil tre ganger raskere, siden iMac nå støtter 802.11ac-standarden for wifi.
Det betyr at mange av poengene fra vår forrige test fortsatt gjelder. Forrigegenerasjons iMac gikk gjennom en svært vellykket designoppdatering, etter vår mening, og den nye generasjonen beholder wow-faktoren i så måte.
TEST: Sony Vaio Duo 13: Lekker slider-PC fra Sony
Smal sak
Fra de fleste vinkler ser den nemlig ekstremt slank ut, selv om den nakne sannhet åpenbarer seg når du beveger deg inn mot baksiden - de fem millimeter tykke sidekantene er nemlig ikke representative for baksiden, hvor iMac har en tydelig bul for å få plass til maskinvaren.
Samtidig er det fortsatt ingen tvil om at dette fint kan kvalifisere til et designmøbel, og undertegnede har hatt iMac fint plassert på kjøkkenbordet i testperioden uten at det har skjemmet leiligheten for øvrig.
Vi liker også at strømforsyningen er integrert i kabinettet, slik at du i praksis kan klare deg kun med strømkabelen. Alt annet kan håndteres trådløst - om du ønsker det. Det gjør iMac plasseringsvennlig, tross sitt relativt store fotavtrykk.
Skjermen har videre fenomenalt gode innsynsvinkler, solid lysstyrke (oppgitt til 350 nits på 27-tommerne og 320 nits på 21,5-tommerne), og et nattemørkt sortnivå.
Oppløsningen på 2560x1440 er veldig passende for skjermen. Det gjør at tekst og ikoner ikke blir knøttsmå, men pikslene sitter likevel såpass tett at det nærmest er umulig å skille dem fra hverandre med det blotte øye.
Som vi påpekte på maskinene fra Acer og Asus sist blir det litt for skralt med 1920x1080 på en 27-tommer. Som sist synes vi fortsatt at iMac har noe varmere fargetoner enn de fleste andre skjermer vi har sammenliknet med, men Anandtechs tester viser for eksempel at iMac-skjermens fargegjengivelse i de fleste tilfeller er "spot-on".
Vi skulle også ønsket at skjermen kunne justeres i høyden. Her er du begrenset til vinkeljustering opp og ned.
TEST: Macbook Air 13: Så lenge holder nye Air
Innmat og ytelse
Testmodellen vår er den heftigste basisutgaven, og inneholder en firekjernet Intel Core i5-4670-prosessor på 3,4 GHz med turbomodus på 3,8 GHz.
Den har 8 GB RAM, Nvidias nest heftigste mobilgrafikk Geforce GTX775M og en Fusion Drive på til sammen 1,1 terabyte. Prismessig klokker den inn på 18.590 kroner, så dette er definitivt en gromutgave.
Til sammenlikning koster den billigste utgaven 15.490 kroner, og da får du en litt lavere klokket prosessor (3,2 GHz), 1 TB roterende harddisk og Geforce GT755M som grafikkløsning.
Ytelsen er jevnt over hakket hvassere enn i forrige generasjon. Geekbench-scoren, som sier noe om den generelle systemytelsen, er forbedret med cirka 10 prosent, og det samme gjelder 3DMark Vantage-scoren, som måler grafikkytelse.
Imac lå allerede høyt på de fleste av ytelsesmålingene i forrige generasjon. Det skyldtes ikke minst at de fleste konkurrentene kun tilbød Geforce GT640M som grafikkløsning, en langt svakere brikke enn Apple-maskinen kom med (650M i svakeste utgave).
Kjapp disk
Fusion Drive-delen av lagringen yter også godt.
Disktesten Blackmagic gir oss lesehastigheter på 703 MB/sek, et resultat som ikke kan oppnås med SATA som tilkoblingsgrensesnitt (teoretisk maks på 600 MB/sek med bare én disk).
Skrivehastigheten er ikke like enorm, men 316 MB/sek er likevel fullstendig godkjent.
Det skal riktignok sies at SSD-delen kun utgjør 128 GB av Fusion Drive, og alle filer og programmer du ikke bruker så ofte vil etter hvert havne på den roterende delen av disken.
Disken lærer av ditt bruk og flytter automatisk filene rundt når maskinen har ressurser til overs, men vær dog oppmerksom på at flashdelen ikke vil utnyttes om du kjører Windows via Boot Camp.
Da får du kun tilgang til den roterende harddisken, så om det er hovedformålet bør du velge en ren flashdisk eller droppe flashlagring i det store og hele.
TEST: Toshiba P50: En god PC for "hvermansen"
God spillmaskin
Ikke overraskende er det vel heller da at den yter godt også i spill.
I Civilization 5 kan vi kjøre i 2560x1440 og ha absolutt alt av grafisk snadder aktivert, inkludert full kantutjevning, og få såvidt over 60 bilder i sekundet. Det er imponerende. Går vi ned til medium får vi over 150 bilder i sekundet, rundt 10 flere enn på forrige utgave.
I det svært krevende rolle- og skytespillkombinasjonen Borderlands II ser vi tydelig at ytelsen har blitt noe bedre fra forrige generasjon. Med samme innstillinger, altså 2560x1440 og alt aktivert, får vi nå 56-58 bilder i sekundet, mot snaut 50 på 2012-utgaven med GTX675M.
Spillmessig kan du altså kjøre på med både god oppløsning og høye kvalitetsinnstillinger og få en god opplevelse med iMac.
Musestille
Noe av det mest imponerende med iMac er hvor grassat stillegående Apple har klart å få den.
Den lar seg nærmest aldri presse til å kjøre opp viftehastigheten, og selv etter en time med intensiv spilling er viftestøyen fortsatt sånn at den lett lar seg overdøve av nærmest enhver annen lydkilde.
Støysignaturen er også behagelig lavfrekvent, slik at den lett kan ignoreres om du ikke er fullstendig, komplett støyallergisk. Forrige generasjon var også støysvak, men den nye er bedre, og varmeutviklingen er også lav.
Om det er Intel eller Apple som skal ha æren, kan vi dog ikke gi noe konkret svar på.
Det medfølgende tastaturet er det samme som tidligere, og er en drøm å skrive på. Det er relativt stillegående, har svært god respons på hvert trykk og gir en meget god skriveopplevelse.
Musa er vi dog ikke overbegeistret for, men du kan også velge å få den levert med Magic Trackpad om du foretrekker det.
TEST: Samsung Ativ Book 8: En PC med noe for absolutt alle
Ingen monitorfunksjon
Høyttalerne spiller fortsatt høyt og relativt bra, men stemmer resonnerer gjerne litt i stålkabinettet, og det kan gi en litt hul lyd iblant.
Tilkoblingsmessig synes vi fortsatt det er synd at maskinen ikke har noen HDMI-inn, for det hadde vært kjekt å kunne bruke den som monitor for eksterne kilder som for eksempel spillkonsoller.
Fire USB-porter er helt OK, men maskinen har til gjengjeld to Thunderbolt-porter som gir fleksible tilkoblingsmuligheter. Ellers finner vi kombinert hodetelefon- og mikrofonport og ethernet-inngang, pluss en minnekortleser for SD-kort.
Konklusjon
At det du får ut når du tar et knallprodukt og gjør små forbedringer på noen nøkkelområder blir bra, det er ikke spesielt overraskende. I så måte blir konklusjonen litt som den var forrige gang.
iMac er muligens det nærmeste vi kommer et feilfritt produkt. Den yter fenomenalt godt, har en eminent skjerm, et støynivå som stort sett er fraværende og pent design.
Det du ikke får er fortsatt touch-funksjonalitet, men til gjengjeld får du en såpass mye mindre reflektiv skjerm at vi i ni av ti tilfeller hadde valgt Apple-varianten.
Selv om prisen unektelig er høy, er iMac enn så lenge det beste alt-i-ett-valget. Og det er den selv om det er Windows du vil kjøre.
Les også:
