Test: SONY VAIO PRO 13

Sonys Vaio Z har vært kjent som noe av det heftigste du kan få på PC-fronten. Med god ytelse, flust med tilkoblinger og god batterilevetid pakket inn i et karbonfiberchassis veide den kun 1,43 kilo, men prislappen var også deretter.

Utgaven vi testet for cirka to og et halvt år siden kom med en prislapp på 24000 kroner, noe som sannsynligvis bidro til å holde salgstallene relativt lave.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Enklere å utnytte alle mulighetene som IFC gir

Nå er den spirituelle oppfølgeren her. Den har fått navnet Vaio Pro, og er en 13-tommers karbonfiber-ultrabook til rundt halve prisen av VAIO Z.

Haswell-basert

Sony er sammen med Apple blant de første til å være på markedet med maskiner med Intels nye prosessorgenerasjon Haswell om bord, og utgaven vi tester har nærmere bestemt varianten i7-4500U.

Denne prosessoren har den svakeste av de nye grafikkløsningene fra Intel, kalt Intel HD 4400 , mens Apple har valgt prosessorer med den noe kraftigere HD 5000-grafikken. Videre finner vi 4 GB RAM og en SSD-disk på 128 GB.

Vaio Pro er som nevnt bygget i karbonfiber, og det gjør at vekten holdes langt nede. Med sine 1,06 kilo kan den med rette kalle seg verdens letteste 13-tommers ultrabook, og Vaio Pro overtar tronen fra Toshibas Satellite Z930 på 1,12 kilo.

Vaio Pro 13 er virkelig lett, og du vil uten problemer kunne løfte den med én hånd. Den er også veldig tynn, men designet for øvrig er det lite spesielt ved.

TEST: Macbook Air 11": Den beste minimaskinen har blitt enda bedre

Rigid skjermhengsel

Karbonfiberet gir heller ikke fra seg noe spesielt eksklusivt inntrykk. Det føles som plast, og chassiset er relativt mykt og føyelig, uten at det nødvendigvis er noe uttrykk for dårlig byggekvalitet, men heller rett og slett hvordan karbonfiber er.

Likevel føles for eksempel Macbook Air og Samsungs 9-serie mer solide i hånden enn hva Vaio Pro gjør.

Konstruksjonen er også slik at skjermen kun kan bøyes til mer enn cirka 105 graders vinkel, noe som for eksempel er altfor restriktivt om du vil ha maskinen på fanget.

Særlig etter å ha brukt Lenovos X1 Carbon, som kan bøyes helt ned til 180 grader, føles dette upraktisk.

Skjermen stikker også ut på undersiden av maskinen, noe som gjør at tastaturet løftes opp fra underlaget og du derfor skriver i lett oppoverbakke.

Veldig blank skjerm

Skjermen er for øvrig blank, har full HD-oppløsning på 1920x1080 og støtte for 10-punkts multitouch. Denne oppløsningen på en 13-tommer gir stor pikseltetthet, og skjermen har både dypt sortnivå og spretne farger.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Podcast: AI og autonomi forbedrer drift av industrielle anlegg

Samtidig er det ikke til å komme unna at Windows fortsatt skalerer dårlig for høy pikseltetthet, så for mange vil tekst og ikoner bli litt i minste laget her.

IPS-paneler har normalt sett svært god innsynsvinkel, men det blanke belegget gjør imidlertid at mengden refleksjoner blir ganske massiv, og lysstyrken (som i utgangspunktet ikke er all verden) reduseres også raskt så fort du beveger deg vekk fra sentrum.

Dette er ett av de store minusene med såpass store berøringsskjermer, men den nevnte Lenovo-maskinen viste også at det er mulig å lage slike uten blankt belegg.

TEST: Sony Xperia Tablet Z: Sonys nye nettbrett er en vinner

Helt greit tastatur

Beveger vi oss ned under skjermen, finner vi et chiclet-tastatur av typen som er blitt standard på de aller fleste bærbare maskiner i dag. Uheldigvis har Sony valgt litt seige, flate taster med hakket svakere respons på hvert trykk enn vi liker.

Det skyldes ikke minst at maskinen som nevnt er løftet litt fra underlaget, og det myke karbonfiberet gir etter mens du skriver.

Tastene er i alle fall svært stillegående, noe vi liker, og de er også bakbelyste, slik at du kan skrive også i mørket.

Pekeplata følger stort sett standarden for plater som ikke sitter på en Apple-maskin.

Den er helt kurant, med god respons på multitouchgester og et tilfredsstillende klikk hver gang du trykker på den.

Svak grafikk

Ytelsen byr ikke på noen overraskelser, men vi er kanskje litt forundret over at HD 4400-grafikken yter hakket dårligere enn forrigegenerasjons HD 4000-brikke.

Vaio Pro var ikke interessert i å kjøre Civilization 5 i det hele tatt, men Borderlands hakket av gårde i rundt 11 bilder i sekundet på 1920x1080 og Low, og noe mer akseptable, men fortsatt ikke spesielt spillbare, 21-22 bilder i sekundet på 1280x720.

Intels påstander om heftig oppgradert integrert grafikk gjelder definitivt ikke her.

Strålende batterilevetid

Batterilevetiden er på sin side veldig god, og det er tydelig også med Sony-maskinen at Haswell bringer store forbedringer på dette området.

Vi noterer henholdsvis sju timer og 34 minutter og sju timer og 59 minutter på to gjennomkjøringer i Powermark, som simulerer tekstbehandling og nettsurfing til batteriet er tomt.

Det plasserer Vaio Pro svært høyt opp på lista over utholdende maskiner, og særlig med tanke på vekt og størrelse er dette imponerende.

Resultatet betyr også at Sony i all hovedsak har sine lovnader i behold - Vaio Pro har nemlig en oppgitt batterilevetid på opptil åtte timer.

Du kan også kjøpe et ekstra slice-batteri (koster 750 kroner om du bestiller hos Sony selv) som festes under maskinen, og det skal kunne øke batteritiden til hele 18 timer på én lading.

TEST: Samsung ATIV Book 8: En PC med noe for absolutt alle

Noe bråkete

Støymessig har vi et litt ambivalent forhold til Vaio Pro.

En litt ugunstig ressurskrevende bakgunnsprosess (.net runtime optimization service) gjorde at maskinen stort sett hørtes ut som en støvsuger konstant de første dagene vi hadde den til test, og en kollega som irriterte seg over viftestøyen fra sitt skrivebord et par meter unna, uttrykte seg syrlig: "Den der burde selges med hørselvern".

Etter hvert var optimiseringen ferdig, og da roet maskinen seg betydelig, men den støyer fortsatt markant ved enhver antydning til tyngre oppgaver.

Støyen har også en høyfrekvent signatur som er spesielt irriterende å høre på, men den lille vifta  klarer i alle fall å holde maskinen noenlunde kjølig. Er du støyallergisk ville vi nok likevel valgt noe annet.

Få tilkoblinger

Sony har samlet alle tilkoblingene på høyre side, noe som potensielt kan være litt upraktisk om du for eksempel vil bruke en kablet, ekstern mus.

Vaio Pro har heller ikke akkurat noen overflod av tilkoblingsmuligheter, med to USB 3.0-porter, HDMI-utgang, hodetelefonport og minnekortleser for SD-kort.

Som vanlig skulle vi gjerne sett minst én ekstra USB-port, og særlig hadde SIM-kort-port vært meget praktisk i denne unektelig meget portable maskinen.

Vår testutgave ble for øvrig levert med en egen HDMI-til-VGA-adapter og en miniruter du plugger inn i strømforsyningen og som kan dele en ethernet-tilkobling trådløst til opptil fem enheter. Disse enhetene koster samlet drøyt 500 kroner om du bestiller fra Sony.

Vaio Pro har også NFC-mulighet, for eksempel for paring av hodetelefoner eller liknende.

TEST: Asus Taichi: Denne PC-en har noe ingen andre har

Konklusjon

Sony Vaio Pro gjør det bra til å være så lett som den faktisk er. Vi synes ikke kompromissene er like mange som i Toshibas Z930, som tildigere holdt "letteste"-tronen.

Siden det er en Sony-maskin, kan den konfigureres stort sett etter eget ønske, og i billigste utgave uten touchskjerm koster den ikke mer enn 8000 kroner. Det er faktisk relativt god valuta for pengene, særlig med tanke på den gode batterilevetiden.

Vi lar oss dog ikke imponere av verken grafikkytelse eller støynivå under press, men det er likevel noe underlig attraktivt ved Sonys fjærlette ultrabook.

Vaio Pro finnes for øvrig også i 11-tommer-variant. Den veier bare 870 gram.

Les også:

TEST: Samsung ATIV Book 7: Ultrabooken med «alt»?

TEST: Lenovo Ideapad Yoga: Smart svinge-PC