Etterhvert som Huawei har fortsatt å kapre markedsandeler, har det blitt et merkenavn flere og flere har hørt om. Her hjemme opplever vi fortsatt at folk ser ut som spørsmålstegn når vi forteller hvilket mobilmerke vi bruker, men stadig sjeldnere.
Det skulle egentlig bare mangle. Den kinesiske produsenten er tross alt verdens tredje største mobilprodusent etter Apple. Så er det heller ikke gjort i en fei å skape seg et merkenavn.
Det går imidlertid fremover. De har fått en del oppmerksomhet for flere av sine modeller i Ascend-serien. Sist Ascend P7, som av oss ikke fikk årets beste omtale, for å si det pent.
Nå har de imidlertid lansert et nytt flaggskip i Honor-serien. Honor 6 er i god Huawei-tradisjon en telefon som skal gi deg mye for pengene.
Huaweis PR-apparat forsøker å fremstille Honor som et eget mobilmerke, men dette er et Huawei-produkt fra ende til annen. Nøyaktig hvorfor de velger denne strategien vet de best selv.
Vi snakker her om en uvanlig sprek telefon i middelpriskasse. Den har fem tommers skjerm med full HD, kamera på 13 megapiksler, støtte for de raskeste 4G-hastighetene, åttekjerneprosessor og 3 GB arbeidsminne.
For dette skal ikke Huawei ha mer enn 2700 kroner. Det ser unektelig fristende ut.
Les også: Usannsynlig billig toppmodell
Design og byggekvalitet
Det ser ikke aller verst ut heller. For det var ikke så mye tvil om at Huawei Ascend P7 minnet en del om iPhone 5 i sin utforming. Å legge seg tett opp mot populære produkter er gjerne ikke en helt ukjent øvelse for kinesiske produsenter.
Denne gangen har Huawei valgt en litt annen sti.
Telefonen kommer levert i en lekker eske, og når vi plukker den ut slår det oss at den ser overraskende bra ut. Den har glassplate foran og bak, bundet sammen av en ramme i blank plast.
Tilsynelatende i alle fall.
For underveis i testperioden ble vi forundret over at baksiden ble ripete. Det viser seg at dette i realiteten bare er et plastdeksel, som er langt fra vanskelig å få skjemmende striper på.
Det er selvsagt vanskelig å unngå å legge merke til at telefonen i alle fall på baksiden deler visse likhetstrekk med iPhone 4S, men vi kunne like gjerne sagt at den deler likhetstrekk med Sony Xperia Z3 også.
Foruten et kamera, kameralys og en høyttaler er bakdekselet helt rent og glatt. På høyre side sitter voulm- og strømtaster, og en lite synlig luke for SIM- og minnekort.
USB-tilkobling sitter i bunnen, og minijack på toppen. Der finner vi også en IR-lampe som lar deg bruke telefonen som fjernkontroll.
Fremsiden har ingen logo eller slikt. Det er alt i alt en ren og pen design.
Da vi først plukket telefonen ut av esken lurte vi på hvor batteriet skulle settes inn. Telefonen kjennes nemlig overraskende lett, med sine 130 gram. Men batteriet er fastmontert, og har raus kapasitet.
Les også: Slik er LGs light-utgave av flaggskip-telefonen
Skjerm
Huawei har gått for full HD-oppløsning på denne fem tommers LCD-skjermen. Det gir en pikseltetthet på 440 PPI, som er mer enn skarpt nok.
Lysstyrken er upåklagelig, og vi måler den til 510 cd/m2 på full styrke ved visning av hvitt bilde. Sort produserer 7 cd/m2, så denne skjermen har ikke de dypeste sortnivåene slik de beste på markedet byr på.
Vi opplever at innsynsvinkelen ikke er helt på nivå med de beste skjermene, uten at det er noe stort problem. Tvert i mot syns vi dette er en skarp og fin skjerm.
Tar vi prisen i betrakning er dette en veldig god skjerm. De fleste andre nye telefoner i denne prisklassen har tross alt 720p-oppløsning.
Les også: Norsk spillsensasjon fra 300.000 til 16 millioner brukere på ett år
Programvare
Huawei fortsetter å satse på sitt Emotion UI-grensesnitt, som vi ikke likte spesielt godt da vi testet Slik gikk det da Huawei skulle kopiere iPhone .
Det er forsåvidt greit nok at appmenyen er byttet ut med ikoner på startskjermen i iOS-stil, men det oppleves også som litt rotete når vi har installert mange apper. Det skaper også hikke for Google Play, som vil forsøke å legge til en snarvei på startskjermen når vi installerer apper. Da får vi feilmelding om at snarveien allerede eksisterer.
Men det er litt flisespikking. Realiteten er at du kan fjerne hele dette oppsettet lett som en plett om du vil. Vi byttet Huaweis menyer ut med standard Android etter noen dager, og gikk for KitKat Launcher. Rent og pent, men det er selvsagt en smakssak.
Så skal vi fortsette med det positive.
Det første er at maskinvaren gjør telefonen kjapp og sprek. Tregheter er som regel fraværende, og Honor 6 er merkbart smidigere i bruk enn Ascend P7. Imponerende på en telefon i denne prisklassen!
Les også: Slik gjør du passordet ditt mye sikrere
Sparer strøm ved å kutte oppløsningen
Det andre finner vi i innstillingsmenyen, og valget «skjermsparing». Det kan høres ut som en skjermsparer, men er i realiteten en fiffig strømsparefunksjon.
Aktiverer du denne vil skjemoppløsningen reduseres fra 1080p til 720p, og deretter interpoleres opp til 1080p. Det betyr i praksis at telefonen må rendre lavere oppløsning, som igjen vil si at den bruker mindre strøm. Med det blotte øye klarer vi ikke å se at dette har noen stor innvirkning på bildet heller.
Huawei mener at dette skal kunne øke brukstiden med 20 prosent. Snedig!
Videre er varselmenyen nå er delt opp i to, slik at du lettere får tilgang til nyttige snarveier. Sveiper du ned fra høyre side finner du disse, og fra venstre finner du varslene.
Et merkelig valg Huawei har gjort, er å skjule en del av snarveiene under en nedtrekkmeny. Det er plass til alt, så det er unødvendig.
Her finner vi en «Performance mode» som sørger for at telefonen alltid yter sitt beste. Vi finner også en «Ultra-batteri»-modus som deaktiverer alt unntatt telefonens grunnfunksjoner. Det gir bedre batteritid, og er veldig praktisk å ha tilgjengelig om det skulle knipe.
Les også: Slik flytter du fra iPhone til Android
Uklare varsler
Vi ser ikke helt poenget med at vi må godkjenne hver eneste app som sender varsler. Vi får spørsmål om dette i varselmenyen, og det er som før fortsatt ikke forklart godt nok hva telefonen faktisk ber deg om å godkjenne.
Vi har egentlig ikke lyst til å forholde oss til hvilke apper som kjører i bakgrunnen heller.
Avanserte brukere vil selvsagt kunne ha glede av dette, men vi vil tro svært mange bare vil oppleve det som en eneste stor frustrasjon at Spotify plutselig slutter å spille når man skrur av skjermen. Og det gikk en stund før vi forsto hvorfor. Spotify ble automatisk på en «svarteliste» som dreper bakgrunnsprosessen til appen.
Det var like frusterende å teste Android Wear. Vi kunne ikke forstå hvorfor det bare ikke fungerte med Honor 6. Men så fant vi altså Android Wear på denne svartelisten (lenge etter at vi hadde gitt opp å teste Sony Smartwatch 3 på denne telefonen).
Du skal i det hele tatt ha litt innsikt i dette med bakgrunnsprosesser og varsler for å forstå hva telefonen driver med.
Hadde dette bare vært noe vi kunne aktivere om vi ønsket, gjerne med en lettfattelig forklaring på forhånd, hadde det ikke vært noen sak.
Det er ikke mindre forvirrende at menyen hvor du må velge hvilke apper som kan kjøre etter at skjermen er skrudd av, får «Strømkrevende» skrevet i rød skrift ved siden av halvparten. Det er ikke helt greit å vite hva dette innebærer. En enkel forklaring som på en eller annen måte satte dette i kontekst hadde vært nyttig.
I varselmenyen dukker det også opp påminnelser om at apper vi bruker «forbruker strøm i bakgrunnen». Spotify dukker ofte opp her, så en skulle gjerne tro at appen slurper i seg strøm. I Androids egne oversikt over hvilke apper som bruker mest strøm er ikke Spotify listet i det hele tatt.
Hadde det vært oss som skulle designe en telefon, hadde vi nok forsøkt å gjøre brukeropplevelsen bedre ved å gi en lettfattelig forklaring på disse funksjonene, og deretter muligheten til å aktivere dem om brukeren ønsket det, i stedet for å aktivere alt på forhånd.
Og så skal det selvsagt sies at de nevnte funksjonene kan skrus helt av.
Les også: Hawkings taleprogram blir tilgjengelig for alle
Minnehåndtering
Åpner du appen «Telefon-behandling» finner du en «Telefonaksellerator». Her finner vi en liste over minnekrevende apper som bør lukkes.
Vi blir stadig overrasket over at Huawei tilsynelatende ikke vet hvordan Android håndterer minne. Det skjer automatisk, og det vil kreve ekstra strøm å starte opp disse appene på nytt om man til stadighet terminerer de tilknyttede prosessene.
At det i det hele tatt skulle være nødvendig å prosesser, og det på en telefon med tre gigabyte arbeidsminne, gir ingen mening overhodet.
I rettferdighetens navn skal det sies at Huawei ikke er alene om å stresse brukeren med minneforbruk. For eksempel forhåndsinstallerte Samsung en stund en widget som advarte deg om hvor mange apper som kjørte i bakgrunnen. De fleste har sluttet med dette.
Vi antar at grunnen til at Huawei fokuserer på dette, er at det er en gruppe brukere som stadig tror RAM håndteres som på en PC og at telefonen blir treg om det ikke er masse ledig minne.
Les også: Slik gjør du Android-mobilen din raskere
Mulig å fininnstille nettverkstilgang
En sak vi ikke ga Huawei nok skryt for sist, er at det er lett å styre hvilke apper som har tilgang til nettverkstilkobling. Dette er et nyttig valg under «Telefon-behandling».
Du kan detaljstyre om enkeltapper skal ha tilgang til mobilnett, Wi-Fi eller begge deler. Det betyr at du for eksempel kan sette en app til å kun kommunisere med internett når telefonen er koblet til Wi-Fi. Praktisk dersom du tar sikkerhetskopi av bilder og video mot en skytjeneste, ettersom du slipper å jakte etter en slik innstilling i appen.
Dette er en innstilling du eventuelt velger etter at en app er installert, og noe du trenger å forholde deg til om du ikke har behov for det. Altså vil enhver app som standard kunne bruke både Wi-Fi og mobiltilkobling.
Les også: Ny Google-funksjon viser hvilke enheter som har tilgang til kontoen din
Haltende brukeropplevelse
Men for å ta tak i det negative ved Huaweis brukeropplevelse: Vi forstår at de gjør som de gjør i beste mening. Dessverre er det ikke spesielt elegant gjennomført, og vi syns det oppleves masete.
Det vil nødvendigvis ikke gjelde for avanserte brukere, som du kanskje er. Om du føler deg stødig på Android generelt, vil du kanskje ikke oppleve det som et problem i det hele tatt.
Til slutt skal vi nevne at Emotion UI 2.3 fortsatt har lånt noen designelementer fra Apples iOS, uten at det går utover brukervennligheten av den grunn.
Alt i alt syns vi brukeropplevelsen er «sådär» – upolert, uten at telefonen på noen som helst måte er ubrukelig. For avanserte brukere er antakelig det meste greit å forholde seg til, mens andre kanskje vil oppleve det annerledes.
Les også: Dette nettbrettet kan kartlegge omgivelsene dine i 3D
Maskinvare og ytelse
Når det kommer til maskinvare og ytelse har vi i grunnen bare godord.
Honor 6 er utstyrt med Huaweis egne Kirin 920-brikke. Denne har tilsammen åtte prosessorkjerner, hvor halvparten er kraftige Cortex-A15-kjerner og den andre halvparten er Cortex-A7-kjerner. A15-kjernene har en maksimal klokkefrekvens på 1,7 Ghz, og A7-kjernene 1,3 GHz.
Dette er en såkalt big.little-konfigurasjon, som betyr at de kraftigste kjernene gjør jobben når det trengs mye regnekraft, mens de svakere tar seg av jobber som ikke krever så mye. Dette sørger for bedre batteritid.
Arbeidsminnet er 3 GB, som ærlig talt er flaggskipmateriale. I denne prisklassen forventer vi 1 GB RAM.
Grafikkprosessoren i Kirin 920-brikken er ikke spesielt kraftig, så telefonen er ikke spesielt godt egnet til de tyngste spillene. Når det er sagt, så kjører vi Ny GTA-utgivelse klar med grei grafikk her uten problemer.
Under ser du ytelsestestene vi har kjørt.
Basemark OS II | Basemark X | Browsermark | |
Oneplus One | 1058 | 25351 | 1543 |
Xperia Z3 | 1051 | 24230 | 1647 |
LG G3 | 1038 | 22620 | 1215 |
Galaxy Alpha | 871 | 22499 | n/a |
Huawei Honor 6 | 720 | 15634 | 723 |
Bullit Mobile Cat S50 | 501 | 4285 | 1060 |
Honor 6 stikker seg ikke voldsomt ut, spesielt ikke sammenlignet med toppmodellene G3 og Z3. I praksis har Honor 6 likevel bedre ytelse enn vi forventer i denne prisklassen.
Lagringsminnet er 16 GB, som er godkjent. Det er også minnekortstøtte her, slik at bilder, video og musikk kan lagres der. Verdt å merke seg er at telefonen i motsetning til Huawei Ascend P7 støtter MicroSDXC-minnekort på 64 GB. Det til tross for Huaweis spesifikasjonsliste, som lister 32 GB som maks størrelse.
Les også: Dette kortet lagrer 128 GB
Telefonen støtter ikke NFC. Ikke på varianten som selges i Norge i alle fall, H60-L04.
Telefonen har IR-LED som gjør at du kan bruke den som fjernkontroll. I teorien i alle fall. Det følger nemlig ikke med noen slik app, og ingen av fjernkontrollappene vi har lastet ned fungerer. Det finnes en Huawei-app, som vi lastet ned via et Huawei-forum, som vil fungere. Rart dette ikke allerede er installert.
Ellers er den vanlige rekka med spesifikasjoner på plass. Her er det støtte for 802.11n, LTE, GPS, Bluetooth 4.0 og alt du ellers kan vente å finne på en ny mobiltelefon.
FM-radio er også på plass. Telefonen har god lyd i hodesettutgangen, men lyden er uvanlig lav på høyeste lydstyrke. Ikke ubrukelig lav, men vil du høre musikk på full guffe kan du ikke det her. Talekvaliteten er god i begge retninger.
Batteritiden er god. Kapasiteten er 3100 mAh, og vi har ikke problemer med å holde telefonen gående i et par dager. Bruker du telefonen veldig lite kan du antakelig regne med tre dager også.
Vi har testet batteriytelsen ved hjelp av Basemark OS II, som måler batteribruken under last.
Poeng | %b/min | |
Oneplus One | 769 | 0,6 |
Huawei Honor 6 | 753 | 0,4 |
Sony Xperia Z3 | 719 | 0,5 |
LG G3 | 608 | 0,7 |
Samsung Galaxy Alpha | 582 | 0,6 |
Her scorer Honor 6 høyere enn toppmodeller som LG G3 og Sony Xperia Z3. Dette reflekterer inntrykket vårt, som er at batteritiden her er spesielt god.
Det skyldes antakelig kombinasjonen strømsnill prosessor og høy batterikapasitet. Alt i alt veldig bra.
Les også: Slik styrer du varmepumpa med mobilen
Kamera
Huawei har utstyrt Honor 6 med en kamerasensor av typen Exmor RS IMX214 fra Sony. Denne har en oppløsning på 13 megapiksler, er bakbelyst, og støtter blant annet HDR-videoopptak.
Du kan ta opp video i full HD (1080p), men vil du ta HDR-video må oppløsningen reduseres til 720p. Bilder lagres i 13 megapiksler dersom du velger 4:3-format. Tar du bilder med 16:9-format blir oppløsningen 10 megapiksler.
Huawei har utstyrt telefonen med et befriende enkelt kameragrensesnitt, med egne ikoner for foto og video. De viktigste innstillingene er lett tilgjengelige. I tillegg er det en del forskjellige modier å velge mellom, som HDR, selektiv fokus, panorama, og annet. Vi foretrekker å bare la den stå på automodus, som velger de beste innstillingene utifra motiv. Dette fungerer stort sett bra.
Frontkameraet har en «skjønnhetsmodus» som glatter ut huden og forstørrer øynene. Det er ordentlig creepy.
Vi opplever et gulskjær i bilder tatt med kameralys. Utover det syns vi bildene blir skarpe og detaljrike. Etterbehandlingen later til å fungere godt her. Det er ikke mye tvil om at dette er et kamera som gir bildekvalitet et hakk over hva vi forventer av en ny telefon i denne prisklassen.
En annen sak vi setter pris på er hastigheten. Eksponeringene går raskt, fokusen arbeider hurtig, og det er i det hele tatt lite ventetid å snakke om.
Vi setter spesielt pris på hurtigoppstart av kameraet. Fra låst telefon til første eksponering går det mellom 0,9 og 1,5 sekunder, avhengig av om kameraet er siste kjørte applikasjon eller ikke. Du trenger bare å peke telefonen mot det du skal ta bilde av, og trykke to ganger på volum ned, så starter kameraet og tar et bilde. Veldig smart i situasjoner hvor du trenger å ta et bilde raskt.
Det er ellers mulig å ta video med god kvalitet her. Se bilder og video under.
Konklusjon
Vi er egentlig litt overrasket over at vi liker Huaweis nye telefon så godt som vi gjør. Mest fordi vi likte den forrige Huawei-modellen vi testet, Ascend P7, så dårlig.
Det skyldtes først og fremst programvaren Huawei har lagt på toppen, Emotion UI 2.3. At det er samme programvare her gjorde at forventningene våre var lave.
Vi er ærlig talt ikke solgt på programvaren denne gangen heller, men den fungerer bedre enn sist. Irriterende bugs er borte, små endringer er gjort, og bedre maskinvare gjør at alt flyter mye bedre nå enn sist vi hadde gleden av å teste Emotion UI. Det trekker mye opp for vår del.
Det er også en rekke smarte funksjoner her, blant annet mulighet til å justere ned skjermoppløsningen i bytte mot bedre batteritid. I våre øyne ser skjermbildet nesten like bra ut med lavere oppløsning, så dette er et kompromiss vi gjerne inngår.
Mens vi er inne på batteritid skal vi også nevne at denne telefonen har virkelig god batteritid. Vi har ingen problemer med å skvise to dager ut av batteriet ved normal bruk. Dette er det vi forventer av toppmodeller, og vel så det.
Selv om prosessoren ikke er det heftigste man får tak i, er den slett ikke til å kimse av. Vi kjører det tunge spillet GTA San Andreas uten større problemer, og de fleste oppgaver går kjapt og greit.
Det vi skal klage over er at vi fortsatt opplever brukergrensesnittet som til tider masete, at man må passe på at apper ikke avsluttes automatisk når du skrur av skjermen, og at Huawei ser et behov for å minne oss på minnebruk på en telefon med 3 GB minne.
Og selv om vi rent subjektivt ikke opplever Emotion UI som veldig intuitivt, er det på sin plass å påpeke at dette grensesnittet trolig er en drøm for kontrollfriker.
Alt i alt er det såpass mye annet her som trekker i positiv retning at det er vanskelig å ikke anbefale denne til deg som vil ha en sprek telefon med god skjerm, bra kamera, det meste av tekniske finesser og god batteritid uten å betale for mye.
2700 kroner er tross alt ikke mye forlangt for en pakke som dette. Dette er veldig mye telefon for pengene.
PS: I sommer lanserte Huawei en forbedret versjon av brukergrensesnittet sitt, Emotion UI 3.0. Det er ifølge Huawei ikke avklart om Honor 6 får denne versjonen. Android 5.0 skal etter planen også slippes til Honor 6, men det er foreløpig ikke kjent når dette skjer.
Les også:
Slik er LGs light-utgave av flaggskip-telefonen