12 år brukte Sony på å lansere VAIO-merkenavnet i Norge, verdens sannsynligvis mest kjøpesterke marked. Det er ganske utrolig.
Men nå er de endelig her, og vi har i dag en av Sonys aller heftigste maskiner på testbenken.
Lett
Den noe kryptisk benevnte VPCZ12Z9E (heretter omtalt som Z12) tilhører Z-serien og er, kort fortalt, utstyrt med noe av det heftigste du får på maskinvarefronten i dag, pakket i en svært lekker og lett karbonfiberramme.
Dermed holdes vekten på relativt minimale 1,43 kilo, som tilfeldigvis er nøyaktig det samme som Toshibas premium-13-tommer Portégé R700, som vi testet nylig.
Heftig maskinvare
Inni finner vi en dobbelkjernet Core i7-prosessor fra Intel (M620), som kjører på 2,66 GHz og har turbomodus på opptil 3,33 GHz.
I tillegg har Sony-maskinen hele 8 GB RAM og et Geforce 330M-grafikkort i tillegg til den integrerte Intel HD-brikken.
Lagringen foregår på en SSD-disk på hele 256 GB, og det hele styres av Windows 7 Professional.
Full score
I Windows Experience Index ser vi tydelig at SSD-disken er noe av det råeste du får på lagringsfronten i dag, med scoren 7,9 av 7,9. Prosessoren får 6,9, minnet 6,9 og grafikken 6,4, så det er tydelig at dette er en relativt kraftig PC.
I PCMark Vantage slår faktisk Z12 knockout på alle maskiner vi har testet til nå, selv ytelsesmonsteret Asus G73JW, som veide nærmere 4 kilo og hadde to enorme viftegriller til å kjøle sitt heftige skjermkort. VAIO Z scorer hele 10830, sannsynligvis godt hjulpet av den nevnte SSD-disken.
På harddiskdelen av testen scorer den nemlig hele 18521, som er milevis foran alle konkurrentene av den vanlige, snurrende typen og også langt bedre enn hybridvarianten som satt i den nevnte Asusen.
Opp og ned
I Geekbench er det imidlertid Asusen som vinner med 5476, mot 4893 for Sony, og det er det selvfølgelig også i 3DMark Vantage, som mest av alt måler ytelsen til skjermkortet.
Her får Z12 bare 2276 poeng, mens Asus G73JW fikk hele 8103.
Vi kjørte en runde med våre to testspill: Arcania: Gothic 4 og Civilization V. Det grafikkintensive rollespillet Gothic 4 viser tydelig at grafikkbrikken ikke er helt i toppklassen, og vi må ned til en oppløsning på 1366 x 768 og medium grafikkinnstillinger før vi føler vi har en komfortabel bildefrekvens.
Civilization byr imidlertid ikke på problemer, da dette et mer prosessorintensivt spill. Vi drister oss til å konkludere med at Z12 fungerer helt greit til spill, såfremt du ikke krever høyeste oppløsning og alt visuelt snadder aktivert i de nyeste spillene.
Grafikkskifting
Den hardwarebaserte skiftingen mellom grafikkbrikken fungerer nok helt fint for de fleste, men Sonys automatiske “Dynamic Hybrid Engine” er definitivt ikke like fleksibel som Nvidias Optimus, som vi har sett på en del andre maskiner i det siste.
For å bytte mellom grafikkbrikkene må du gjerne avslutte programmene først, og det ødelegger litt av helhetsinntrykket.
Plastfølelse
Designmessig er VAIO Z litt blandet drops. Den er både mager og lett, og har ganske pene linjer, men karbonfibermaterialet kjennes likevel ganske plastaktig.
Sony hevder selv det skal være svært solid, og det er det sikkert også, men selve maskinen gir ikke akkurat fra seg et inntrykk av at den koster et godt stykke over 20.000 kroner.
Skjermlokket lar seg for eksempel bøye i alle retninger, og vi synes å merke en god del slark over hele maskinen. Nå skal det sies at testeksemplaret vårt så godt brukt ut, så det er mulig dette ikke vil være noe problem med en ny maskin.
Pukkel
Innebygget håndleddsstøtte og den nevnte bryteren for skjermkortbytte er smarte designvalg, men vi er kanskje ikke like begeistrede for at batteriet stikker noe ut under maskinen.
At maskinen løftes en centimeter eller to fra underlaget gir imidlertid bedre rom for luftsirkulasjon, og bidrar derfor til å holde temperaturene nede.
Varmeutviklingsmessig er det nesten utrolig at Sony har klart å holde VAIO Z på et så kjølig nivå. Selv etter å ha kjørt på maksimalt av hva maskinvaren klarer i halvannen time, forholdt maskinen seg relativt kjølig, og vi kunne ikke merke noen tydelige “hotspots” verken under på over- eller undersiden.
I rolig bruk utvikler den også minimalt med varme, og da snurrer vifta også på et såpass magert nivå at den så vidt kan høres.
Spinner opp
Under stress må den imidlertid trå til, og da hører man godt at den snurrer, om enn ikke like høyfrekvent som Toshiba Portégé R700, som nærmest hørtes ut som en hårføner på det verste. På støy gir vi altså VAIO Z godkjent, og på varmedistribusjon og -utvikling er dette veldig så bra.
Batterimessig er den også ganske bra til å være så godt utstyrt på maskinvarefronten. Til vanlig sofabruk med surfing og chatting, opplevde vi en brukstid på mellom fire og fem timer før den tok kvelden.
I Battery Eater holdt den i snaue halvannen time, mens den uvirksom overlevde i hele sju og en halv time. Det er et tegn på at strømstyringen er god – sammenliknbare Portégé R700 overlevde i henholdsvis 1:35 og 5:31 i samme test.
Full HD-skjerm
Skjermen er også verdt noen ord. Full HD-oppløsning er ikke hverdagskost på et 13-tommers-panel, og det gir selvfølgelig en enorm pikseltetthet og følgelig en svært skarp opplevelse.
Det kan imidlertid være lurt å øke størrelsen på skjermelementene noe, og Sony har fra fabrikken satt standarden til 125 % av vanlig størrelse. Skjermen kan for øvrig bøyes til rundt 140 graders vinkel, noe som gjør det enkelt å bruke maskinen i et flysete eller på fanget i senga.
Skjermen er av den glossy typen, men er ikke veldig plaget med refleksjoner. Fargene spruter formelig ut av skjermen, sannsynligvis litt for mye for enkelte. Vi synes også å se litt ujevn lysfordeling selv når vi satt like foran skjermen, men her klarer vi ikke bli helt enige med oss selv, så vi velger å bare nevne det.
Ingen eSATA
Tilkoblingsmessig kommer VAIO Z ganske gjennomsnittlig utstyrt, med 3 USB-porter begrenset til 2.0-hastighet, HDMI, VGA, nettverksport, mikrofon- og hodetelefonutganger og en kortleser for MemoryStick og en for SD-kort.
Vi får altså ingen eSATA og det optiske drevet er kun en DVD-brenner, selv om toppmodellen leveres med blu-ray-spiller. På en såpass kostbar PC synes vi definitivt blu-ray burde vært standard.
Godt tastatur
Høyttalerne er dessuten ikke mye å skrive hjem om, med en monoton og flat lydkarakter. Tastaturet er imidlertid svært behagelig, og vi så ut til å skrive både kjapt og relativt feilfritt med VAIO Z.
I tillegg er tastaturet baklyst, som gjør det enkelt å bruke VAIO Z i mørket. Vi stiller oss litt tvilsomme til at Sony har automatisert baklysaktiveringen fullstendig gjennom en sensor – vi skulle gjerne hatt mulighet til å skru det av og på og justere intensiteten selv.
Pekeflata er helt på det jevne – den er verken særlig stor eller utmerker seg på annen måte. Scrolling i sidefeltet var responsivt og fint, mens tofingerscrolling ga en noe mer tvilsom opplevelse.
Tastene er også plassert helt ute på kanten, og med fingeravtrykkleser mellom kan det nok være litt uvant for noen, selv om det ikke plaget oss nevneverdig.
Gratisprogrammer
Vi liker også at maskinen leveres med både Office 2010 Starter og Adobe Photoshop Elements og Premiere Elements.
Det kan selvfølgelig argumenteres med at dette er fordyrende elementer som brukeren kunne ha valgt bort, men dette er likevel programvare som de fleste vil kunne få bruk for, og Sony oppnår sannsynligvis kvantumsrabatter vanlige forbrukere ikke har mulighet til å få.
Vi kunne imidlertid styrt oss for en del av den andre softwaren som kommer bundlet med maskinen. Særlig er virusprogrammet McAfee, som tydeligvis medfølger på alt som kommer på markedet av maskiner i dag, svært irriterende, og dette er noe vi virkelig kunne klart oss uten. Vi avinstallerer, med unntak av Google Chrome, som også kommer preinstallert.
Konklusjon
Det heftigste med Sony VAIO Z er sannsynligvis prisen, som vel er å karakterisere som “spinnvill”. 24 000 kroner skal Sony ha, men det du får, er definitivt i det øvre sjiktet av hva som finnes på PC-markedet i dag.
VAIO Z passer både som arbeidshest på kontoret og som ultraportabelt tilbehør på reisen, og leverer strålende ytelse, om enn ikke med det heftigste grafikkortet, i en særdeles liten og lett pakke.
1,43 kilo med Core i7-prosessor, 8 GB RAM og 256 GB SSD gir deg både kraft og lagringsplass nok til det aller meste, og når den i tillegg stort sett er musestille i vanlig bruk og har god batterilevetid, er dette definitivt en vinner.
Den føles likevel ikke stort annerledes enn en CULV-maskin til 5-6000 kroner, og det er kanskje der Sony feiler litt – vi savner rett og slett luksusfølelsen i et så dyrt produkt.
VAIO Z er likevel en investering vi tror de færreste vil bli skuffet over.
