Mørket senker seg over Nordmarka. Aldri har så mange lumen vært samlet her i bunnen av Tryvannskleiva.
Mila, Silva, Swenor, LedX, Lupine og Petzl – de er der alle. Det er klart for start for hundrevis av lag i Nighthawk-stafetten.
Få aktiviteter stiller like høye krav til godt lys som nattorientering – en perfekt arena når Teknisk Ukeblads orienteringsløper skal teste det som går for å være verdens sterkeste hodelykt til sportsbruk.
TEST: TomTom Runner GPS: Nå begynner TomTom å få orden på pulsklokka
Fotondoping
Superlykten Lupine Betty R X14 yter 4500 lumen på full styrke. Noen vil mene at en slik monstrøs lysstyrke er for teknisk doping å regne og ødelegger sjarmen til nattorienteringen.
Til sammenlikning hadde de gamle halogenlyktene fra Silva og Mila rundt 300 lumen. Det skal tross alt være en viss forskjell i utfordringene mellom natt og dag, sies det.
Konturene av terrenget skal jo forsvinne diffust inn i natten. Detaljene rundt deg skal være litt vanskeligere å oppdage, ellers er jo moroa borte, hevder tradisjonalister som foretrekker lavere lysstyrke av den grunn.
Det understrekes at dette ikke er en vitenskapelig test av alle funksjonene og ytelsen til Lupine-lykten, heller en beskrivelse av hvordan lykten oppleves i reell bruk.
SAMELETEST: Aktivitetsarmbånd: Disse holder styr på alt du gjør
Ikke til hverdags
Det skal også sies at de færreste aktiviteter krever en slik lysstyrke.
Dette er ikke lykta du trenger for å gå tur i skogen med bikkja.
Det er heller ikke nødvendig med en slik lykt dersom du skal en rolig kveldstur på langrenn eller sykkel. Da holder det fint med noe mer moderat, ikke minst for å slippe å ødelegge omdømmet ytterligere til de av oss som beveger seg litt mer enn gjennomsnittsnordmannen.
Til aktiviteter som terrengsykling, orientering og skikjøring i mørket egner den seg godt.
Det største aberet med Lupine-lykta er like greit å ta først som sist. Butikkprisen på 8000 kroner får min Facebook-venn til å kalle investeringen “en gryende 40-årskrise” og at “lommeboka er stinnere enn treningskontoen”.
Spørsmålet er imidlertid om “verdens sterkeste hodelykt” er så god at den rettferdiggjør den høye prisen. Toppmodellene til Mila og Swenor er blant lyktene som er hyllet den siste tiden, og de koster ned mot halvparten av denne Lupine-lykta.
Les også: Dette apparatet gir deg mosjon mens du sitter
SOS
Det er ingen tvil om at lykta er stor ingeniørkunst. Det aller viktigste med enhver høyteknologisk nyanskaffelse er å lese bruksanvisningen før bruk.
Der de aller fleste lykter er “plug and play”, har Lupine funksjoner som kan være skjebnesvangre for en nattorienteringsløper med bruksanvisningsfobi.
Det enkle kan ofte være det beste. Den første kilometeren eller to av Nighthawk-stafetten viser det seg at lykta er i SOS-modus. Dette skjer når du holder knappen inne i mer enn tre sekunder. Lykten blinker til du skrur den av på samme måte igjen. Slik kan den stå i timevis i en nødsituasjon.
Ganske amatørmessig og man kan neppe skylde på Lupine, men slikt er heller ikke lett å oppdage når man på starten av Nighthawk har hundrevis av andre monsterlykter rundt deg som til sammen utgjør over en million lumen.
SOS-modusen gir en del fomling og løping med lykta i hånda før det blir orden på sakene. Når lyset først kommer på for fullt, er lysstyrken ingenting å klage på. En skarp lystunnel skjærer gjennom granskogen innover i Nordmarka når lykten settes til 45 watt. Det gjør at man oppdager refleksene på postene tidlig.
Les også: Unngå denne blemmen når du kjøper elsykkel
Kaldhvit LED
Noen orienteringsløpere foretrekker et noe varmere lys enn Lupines skarpe LED-lamper. Dette blir gjerne en smakssak. Mange er opptatt av at lykten lyser godt ut til sidene.
Det viktigste for en orienteringsløper som vil ha oversikt i skogen, er ikke nødvendigvis å lyse lengst mulig i en kjegle rett frem.
Kanskje gir den ekstreme styrken i lystunnelen til Lupine-lykta at man oppfatter sidelyset som svakere enn det teknisk sett er. De gamle halogenlyktene hadde reflektorer med god spredning, og det var mulig å se blinkingen fra refleksene på postene selv om man ikke lyste rett mot posten.
Les også: Her er aktivitetsmåleren som også er en lekker, sveitsisk klokke
Kraftig
Tidligere varianter av Lupines Betty-lykter hadde 3000 lumen. Spørsmålet er om det er særlig lett å merke forskjellen på 3000 og 4500 lumen når det meste forsvinner rett frem i skogen.
Det er andre faktorer enn lysstyrken som gjør at man ikke finner raskeste vei i et orienteringsløp.
Konsentrasjonen og skjerpingen var på topp på de første postene da lykta var i feil modus. Da gikk man også rett i alle postene, tross dårlig lysstyrke. Da lyset kom på, kunne man senke skuldrene. Da ble konsentrasjonen dårligere og de første bommene begynte å komme, tross meget godt lys. Heller ikke dette skal lykta få skylda for.
Det er likevel et faktum at flere orienteringsløpere synes at det sterke lyset kan gi refleksjoner i kartplasten og blende når man skal gjennom tett skog. På Nighthawk-stafetten var kartet godt laminert, og vinklingen av kartet gjør at det ikke var noe merkbart problem.
TEST: iSport Victory øreplugger: Sitter som støpt mens du trener
Tung
En annen faktor som trekker ned for den ellers fantastiske lykten til Lupine, er vekten. Som løper merker man det ikke nødvendigvis i starten av et løp.
Men noen hundre gram ekstra på lykt og batterivest gjør at man hele tiden bruker litt mer krefter enn man ellers ville gjort. På slutten av orienteringsløpet i Nordmarka kjennes lykta og vesten tung.
Det er også viktig med en god hodestropp. Lykta må heller ikke stikke for langt ut fra hodet hvis den skal være til løping.
Når lykten er tung så kan den lett gli fremover slik at man stadig må rette på hodestroppen underveis, og det går ut over konsentrasjonen og flyten i orienteringen. Det finnes andre gode lykter som veier mindre. Men dette blir alltids en avveiing mot behovet for lysstyrke.
Litt mer lys, litt tyngre. Litt mindre lys, litt lettere. Ingeniørene har ennå ikke helt klart å løsrive seg totalt fra denne hodelyktenes lov.
Les også: Denne trøya kartlegger din fysiske form
Sykkel-lanterne
Ved sykling er ikke problemet med vekt like stort, i og med at lykta festes på styret eller hjelmen.
Men det er flere orienteringsløpere som har firet på kravene til lumen og gått for noe lettere. Til nattorientering er det å anbefale den minste varianten av batteriet til Lupine-lykten.
Batteriet som følger med i standardpakken er stort og tungt, og har unødvendig lang levetid. Det viser seg når Betty R X14 lyser i flere timer etter at løpet på halvannen time er over.
Konklusjonen er som følgende: Dersom du har ubegrenset med penger, og er opptatt av flest mulig lumen, er det ingenting å tvile på. Lupine hadde trolig vært tjent med å fokusere enda mer på løpskomfort og vekt, fremfor den vanvittige lysstyrken.
Dersom du har et begrenset budsjett, og kanskje vil ha et mildere lys, er det varianter som koster langt mindre som er mer enn godt nok – og for noen oppleves som bedre. Men da kan du ikke smykke deg med å ha verdens sterkeste hodelykt i en av Nordens største orienteringsstafetter. Å komme seg gjennom den tøffe løypa i Nighthawk i Nordmarka er for øvrig god nok terapi i «en gryende 40-årskrise», uansett lumen. Så det er sagt.
Les også:
