TEST: Fabelaktig mosjons-moro

Nintendo Wii ble lansert i desember 2006, og beviste tydelig at HD-grafikk og heftig maskinvare ikke var essensielt for å lykkes i massemarkedet.

Wii hadde nemlig noe konkurrentene ikke hadde, nemlig muligheten til å styre spill ved å bevege på selve kontrolleren, i stedet for bare å trykke på knappene.

Det ga en helt annen interaksjon med spillene, og Wii fikk en voldsom suksess, tross at kontrollerne i bunn og grunn ikke var særlig nøyaktige.

Flere metoder

Microsoft og Sony har tydelig annonsert at de vil ha en bit av denne kaka, som i stor grad omfatter de utradisjonelle spillerne – dem som ikke tidligere har vist noen interesse for spill. De har imidlertid valgt ganske ulik fremgangsmåte.

Microsofts Kinect er rett og slett et panel med to kameraer; ett vanlig RGB-kamera og et infrarødt kamera som lar softwaren tolke omgivelsene i tre dimensjoner.

Det gjør at spilleren ikke trenger noen annen kontroller enn egen kropp, og panelet har også mikrofoner, slik at det potensielt kan ta imot stemmekommandoer.

Øye

Sonys løsning er en ganske annen. Playstation Move, som den er kalt, bruker egne kontrollere med bevegelsessensorer inni, i tillegg til et kamera (Playstation Eye), som følger posisjonen til kontrollerne.

I tillegg finnes en egen navigasjonskontroller, som gjør at mer tradisjonelle spill også kan spilles med Move, og også her har kameraet mikrofon.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

Nintendo har også forsøkt å bøte på Wii-kontrollerens manglende nøyaktighet med et eget tilleggsprodukt, kalt MotionPlus. Denne inneholder et gyroskop, som sammen med akselerometeret i Wii-kontrolleren gir Wii evnen til å spore dine bevegelser i alle retninger.

I denne testen har vi forsøkt å sammenlikne de to nye kontrollsystemene, ved å se hvordan de fungerer i praksis og hvilke fordeler og ulemper man har ved hvert system.

Vi vil forsøke å si noe om hvem de ulike systemene passer for, og hvorvidt det er verdt å bruke de ekstra kronene på å utvide funksjonaliteten til de forskjellige spillkonsollene.

Stort potensial

En ting er i alle fall sikkert: Potensialet for nye kontrollsystemer er enormt, og myten om at spillere kun er overvektige sofaslaver, står definitivt for fall.

Alle disse systemene, men hovedsakelig de to nyeste, har store muligheter for å aktivisere både gammel og ung gjennom mer eller mindre realistiske gjengivelser av dine bevegelser på skjermen.

Spillopplevelsen økes også mange, mange hakk i de spillene hvor bevegelseskontrolleringen er gjennomført på en god måte.

TEST: Et monster av en PC

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Trer frem med omstilling som innstilling

TEST: En drøm av en laptop

Microsoft Kinect

Project Natal, som Microsofts bevegelseskontroller ble kalt, lovet å revolusjonere spillbransjen da den ble annonsert i juni 2009. Det tok rundt halvannet år å få den på markedet, nå med navnet Kinect.

Microsofts kontrollersystem er egentlig svært enkelt, men likevel svært avansert, og de fleste på kontoret har stoppet og nærmest måpt av teknologien. Kinects sensorer følger med på de fleste av leddene i kroppen din, og skal dermed gi en svært nøyaktig gjengivelse av dine bevegelser.

Småtreig

I praksis fungerer det bra, selv om forsinkelsen er merkbar i spill hvor tempoet er høyt. Foreløpig er dette derfor ikke teknologien for spillene som krever millisekundsrespons. I Rallyball-delen av spillet Kinect Adventures, som foregår i tidvis heftig tempo, kan dette imidlertid "omgås" ved å venne seg til å alltid være et halvsekund foran skjermbildet.

Det er likevel ingen optimal løsning, og vi skulle gjerne sett at Kinect var noe kjappere på labben iblant.

Kjenner deg igjen

Kinect har også den fordelen at den kan kjenne igjen den som stiller seg foran kameraet, og dermed logge inn med riktig profil. At Kinect ser beina dine, gir også muligheter for fysisk utfordrende spill, samt for eksempel dansespill hvor du, realistisk nok, må aktivisere både hender og bein på samme tid.

En rekke treningsspill til Kinect har også kommet på markedet, og potensialet til å få sofagrisene opp på gulvet bør dermed sies å være relativt stort.

Du kan dessuten styre filmavspilling fra sofaen, uten fjernkontroll. Dette fungerer dessverre ikke på DVD-er, men kun på nedlastede videoer. Stemmegjenkjenning er heller ikke tilgjengelig på norsk, så funksjonaliteten er foreløpig relativt begrenset akkurat på det området.

Det gjelder også i en del spill – har du konsollen din innstilt på Norge som område, hører ikke Kinect etter når du prøver å gi den talekommandoer, selv om de skulle være på engelsk.

Mange meter

Den største utfordringen med Microsofts system er egentlig at du er nødt til å ha ganske stort spillområde tilgjengelig for å få den fulle opplevelsen.

Ideelt sett bør du ha minst tre meter mellom sensoren og deg, og siden kamerapanelet er såpass stort, er det vanskelig å plassere det oppå tv-en.

Du bør også ofte overdrive og tydeliggjøre bevegelsene dine for at Kinect skal forstå akkurat hva du vil oppnå, noe som kan være en liten utfordring om du spiller med en venn ved siden av deg.

Har du plass nok, kan imidlertid Kinect gi deg en svært morsom spillopplevelse, og særlig for de yngste er det nok mye å hente her.

Upolert

Sensoren sliter ofte litt med å prioritere om du har begge hendene fremme når du skal navigere i menyer, men dette er noe man venner seg til etter hvert.

Det er også et lite irritasjonsmoment at flere av Kinect-spillene ikke har noen mulighet for å hoppe over mellomsekvenser, noe som fører til unødvendig og repetitiv venting i sekvenser man etter hvert har sett hundre ganger før. Her burde det vært mulig å knipse eller utføre en eller annen gest som fikk spillet til å gå videre.

Prismessig kommer også Kinect noe bedre ut enn Playstation Move, siden du kun trenger én sensor, og den er kompatibel med alle 360-variantene.

En pakke med kameraet og spillet Kinect Adventures fås fra rundt 1100 kroner, mens du må ut med rundt 2500 for en 4 GB Xbox 360S, Kinect og spillet.

Playstation Move

Sonys tryllestavlignende Move-kontroller har unektelig et litt spesielt utseende. Kula i enden lyser opp i ulike pastellfarger når den er i bruk for at kameraet skal se dem, og med den avrundede formen skiller de seg tydelig fra Nintendos firkantede Wii-kontroller.

Kontrolleren ligger godt i hånda, men som på Wii bør du benytte en håndleddsstropp for å unngå at du slenger den fra deg i et aktivt øyeblikk og ender opp med knust TV eller hull i veggen. Pekefingeren hviler godt på triggerknappen bak, mens tommelen har en egen knapp foran på kontrolleren, i tillegg til at de fire vanlige Playstation-tastene også er innen rekkevidde.

Og vi kan rett og slett si det som det er: Playstation Move er på sitt beste svært presis og nøyaktig, og gir en veldig realistisk opplevelse av spillene.

Kjapp

Kameraet og sensorene i kontrolleren jobber sammen på en strålende måte, og bevegelsene dine gjengis uten merkbar forsinkelse på skjermen. Noen ganger kan sensorene dog spille deg et lite puss – for eksempel kan det være lett å slå ballen i helt feil retning når du prøver deg på en skrudd bordtennis-serve i Sports Champions.

Det er også tydelig at Move i seg selv ikke kan gi deg noen brilliant spillopplevelse – vi var for eksempel svært begeistret for kontrollene i enkelte spill, mens andre på langt nær imponerte oss like mye.

Batterilevetiden på kontrollene er også så som så - de overlever ikke på langt nær like lenge som den vanlige Playstation-kontrolleren, men har i alle fall den fordel at de lades med samme kabel.

Krever plass

Move er ikke like plassavhengig som Kinect, selv om du også her bør ha brukbart med plass for full utnyttelse. I vår teststue med drøyt to meters avstand mellom kamera og kontrollere, opplevde vi ofte i de mest aktive stundene at vi endte opp med å holde kontrollerne utenfor kameraets synsfelt.

Dette problemet slipper du om du har en meter til, og da kan også den du eventuelt spiller sammen med stå litt lenger unna deg, slik at dere ikke slår hverandre i vanvare.

Move har også den fordelen at den ikke nødvendigvis trenger å se hele deg, slik at du for eksempel kan skyve stuebordet litt frem i stedet for å måtte løfte det unna. Bra er det også at Move-kontrolleren kan brukes til å navigere i PS3-ens hovedmeny, tross at nøyaktigheten naturligvis ikke er helt på linje med en vanlig kontroller.

Kostbar

Et ankepunkt mot Playstation Move er prisen. For rundt 500 kroner får du en startpakke med kameraet og den første håndkontrolleren, og det er helt greit. Men, siden flere spill krever eller anbefaler to kontrollere per spiller, bør du helst ha fire håndkontrollere om du har planer om å spille med en venn.

Da er vi oppe i rundt 1500, og om du skal ha navigasjonskontrollere i tillegg, runder vi fort 2000 kroner for den fulle opplevelsen. Det er nesten like mye som selve maskinen koster, og dermed en ganske massiv investering.

Likevel kan Playstation Move tilby store mengder spillglede, og vi nøler ikke med å anbefale den. Nå venter vi bare på flere “vanlige” spill som gir en god opplevelse med Move.

Hvilken er best?

La oss først si at både Kinect og Move er svært forseggjorte produkter som gir enormt potensial for utviklere til å lage innovative og engasjerende spill.

Foreløpig vil vi likevel si at målgruppen for de to systemene er ganske ulik. Move passer definitivt best for dem som har spilt litt spill før og trives best i en mer “realistisk” spillsetting, mens Kinect nok har de litt yngre – og familiene som vil spille sammen – som hovedmålgruppe.

Move er definitivt mer presist og registrerer bevegelsene dine kjappere, i tillegg til at det krever noe mindre plass enn Kinect. Det gjør at Move passer bedre for studenthybler og andre små rom, i tillegg at vi synes det virker noe mer polert og gjennomarbeidet enn Kinect, som virker noe mer røffere i kantene.

Microsoft har hintet om at de jobber med å øke overføringshastigheten mellom Kinect-sensoren og selve konsollen, slik at kameraene kan utnytte sin fulle oppløsning.

I dag støtter systemet bare 320 x 240 piksler, og det gjør for eksempel at det er umulig for Kinect å registrere bevegelser på fingernivå. Det snakkes om en økning til 640 x 480, som i praksis er en firedobling av oppløsningen.

Alt i alt er det nærmest umulig å trekke ut noen vinner. Playstation Move er kanskje rent teknisk den beste løsningen, mens Kinect nok har størst potensial for virkelig gode og nyskapende spillopplevelser i fremtiden.

Uansett vil nok du, og ikke minst eventuelle barn (og sikkert også besteforeldre), kunne bli imponert av begge systemene, selv om vi fortsatt venter på spill som utnytter funksjonaliteten fullt ut.

Når alt kommer til alt, handler det nok mest om hvilken konsoll husstanden eier fra før.

Les også: Ny, musestille Xbox 360

Fortsatt PS3-tap for Sony