Vi har vært gjennom alt-i-ett-maskiner både fra Asus og Toshiba, og nå er det Samsung som står for tur.
Deres heftigste AIO hører til i 7-serien, og vi så den først på IFA i Berlin i høst.
En pen maskin
Modellen har en lekker 27-tommers skjerm med 2560x1440 som oppløsning, er kun fem centimeter dyp og står plassert på en lekker aluminumssokkel, ikke ulik den vi finner på de dyreste tv-ene til Samsung.
Skjermrammene er uheldigvis ikke like tynne som på de samme tv-ene. Her er det et par centimeters klaring, og i likhet med de andre alt-i-ett-maskinene er det et visst mellomrom mellom selve panelet og ytterglasset. Mellomrommet brukes nemlig til å få på plass touchsensorene.
Sokkelen er et symbol på at Samsung nok har tenkt form mer enn funksjon. Skjermen er nemlig ikke spesielt fleksibel når det kommer til arbeidsvinkel.
Den lar seg vippe noen få grader fremover og noen flere grader bakover, men ikke på langt nær like mye som for eksempel Dell XPS 27 eller Sonys Tap 20.
Designet for øvrig er noe mer konevennlig enn på de to konkurrentene vi nevnte innledningsvis, vil vi tro.
Det er fortsatt pianoblank sort som gjelder, men Samsungs rene linjer og detaljer i krom er noe mer tiltalende enn på de øvrige to.
TEST: Sony VAIO Duo 11: Dette er hva Windows 8 handler om
Brukbart kraftig
Innvendig finner vi en Intel Core i5-prosessor (av skrivebordsvarianten, til forskjell fra Toshibas alt-i-ett-maskin), 8 GB RAM, 1 TB roterende harddisk og Radeon HD7850M-grafikk. Tross bærbargrafikken gjør det Samsung-maskinen til en ganske habil spillmaskin, noe vi ikke kan si om mange av de øvrige alt-i-ett-variantene.
La oss starte med den generelle systemytelsen.
Geekbench produserer et resultat på 7055 poeng, et stykke bak firekjerneprosessoren i Toshiba LX830. Samsung-maskinen slår imidlertid heftig tilbake i 3DMark Vantage, med like under 10000 poeng.
Det er et godt resultat, og nok til å spille Civilization 5 på 2560x1400 og Medium innstillinger med 60 behagelige bilder i sekundet. Noen superbrikke er det imidlertid ikke - makser vi ut innstillingene på toppoppløsningen havner vi godt under 30 bilder i sekundet.
Den samme tendensen ser vi i The Elder Scrolls V: Skyrim. Low på 2560x1400 gir oss våre ønskede 60 bilder i sekundet, Medium gir rundt 40 og High i underkant av 30 bilder i sekundet. Går vi ned til 1920x1080 kan vi spille på Medium med 60 bilder i sekundet.
Geekbench | PCMark 7 | 3DMark Vantage | |
| Samsung DP700A7D (Core i5-3470T, 8 GB, Radeon HD7850M) | 7055 | 2666 | 9844 |
| Toshiba LX830 (Core i7-3610QM, 8 GB, GF GT630M) | 10137 | 3202 | 4934 |
| Asus ET2701 (Core i5-3450, 8 GB, GF GT640M) | 8736 | 3377 | 7917 |
Pen PLS-skjerm
Tilbake til skjermen, som tross alt utgjør den største delen av AIO-PC-ene. Samsungs PLS-skjerm (Plane Line Switching, en variant av IPS) er som vi kjenner fra koreanerne.
Solid sortnivå, gode innsynsvinkler (om enn med litt fall i lysstyrken når du beveger deg langt ut mot kantene) og typisk Samsung-metning i fargene. Oppløsningen er også god for størrelsen - full HD blir rett og slett for lite når skjermen blir såpass stor.
Skjermen er blank, men problemet er ikke på langt nær like prekært som på Asus ET2701. Den har et visst problem med refleksjoner, så du bør ha noen form for kontroll på omgivelseslyset der du plasserer den, enten det er på kontoret, i stua eller på soverommet.
DP700A7D, som er maskinens fulle modellbetegnelse, har dessuten ganske gode høyttalere. De spiller brukbart høyt, og har god fylde og klarhet. Om formålet er en film i ny og ne er dette absolutt godt nok, men det skal selvfølgelig ikke all verden til for å få bedre lyd med eksterne høyttalere.
Les også: Samsung og Apple vinner smartkrigen
Flatt tastatur
Det medfølgende tastaturet er også behagelig, etter vår mening. Det er først og fremst veldig stillegående, med taster som minner veldig om tastene på Samsungs bærbare PC-er.
Noen vil nok synes tastene er hakket for flate, og vi kan være tilbøyelig til å være enig. Her kan du imidlertid bare bytte ut tastaturet om du vil ha et annet et. Musa er det på sin side ingenting spesielt med.
Touchskjermen fungerer godt, og kan registrere 10 berøringer samtidig. Samsung har også lagt ved en mulighet for å styre skjermen med håndgester og -bevegelser, men dette fungerer ærlig talt ikke spesielt godt.
Du skal ikke bevege hånda mye utenfor "normalen" før Samsung-kameraet mister oversikten, og det spolerer hele moroa. Dette er foreløpig lite annet enn en gimmick.
Poengløs tuner
Den har også innebygget TV-tuner, slik at du kan koble til en antenne og få inn NRK-kanalene. Uheldigvis har den ingen såkalt CAM-modul, så du må koble til en egen dekoder via HDMI om du vil ha kanaler som ikke ligger åpent tilgjengelig.
Skjermen har i tillegg til HDMI-inn også både HDMI-ut og DisplayPort, slik at du kan koble til ekstra skjerm eller TV. Videre finner vi totalt fem USB-porter, hvorav tre bak og to i sidepanelet. Sidepanelet inneholder også minnekortleser og mikrofon- og hodetelefonporter, mens vi finner en ethernet-port bak.
Litt småirriterende er det at alle portene bak er vinklet rett nedover, noe som gjør at du ikke kan se dem når du skal koble til utstyr.
Maskinen har heller ingen mulighet for veggfeste, så dette er en merkelig designavgjørelse, særlig siden sokkelen uansett gjør det umulig å plassere maskinen helt inntil en vegg.
Les også: Slik skiftet vi skjerm på Ipad-en
Ingen bluray
Maskinen leveres kun med DVD-brenner, altså ikke noe bluray-drev her heller. Det er noe vi kan tolerere på en maskin til maks 10-12000 kroner, men når prisen er så høy som 17000 er det nesten utilgivelig å levere en slik maskin uten integrert bluray-drev.
Det gjelder også fordi fjernkontrollen som følger med ikke kan brukes når du benytter deg av de eksterne bildeinngangene – du kan ikke engang justere volum med fjernkontrollen om du for eksempel bruker en ekstern bluray-spiller via HDMI, og det er en nesten uforståelig avgjørelse.
Her har Samsungs ingeniører tullet seg vekk, men muligens kan det fikses gjennom en firmware-oppdatering i nær eller fjern fremtid.
Konklusjon
Noen små irritasjonsmomenter til tross: Samsungs alt-i-ett-maskin er god. Veldig god.
Men den koster også det som nærmest er en formue, i alle fall om prisen forblir slik den ser ut til i de få butikkene som foreløpig har fått den inn.
17000 kroner er mer enn den aller heftigste grunnspesifikasjonen til Apples nye iMac, og den har etter vår mening noe penere design (og integrert strømforsyning), i tillegg til heftigere grafikkløsning. Det iMac-en ikke har, er touchskjerm og optisk drev, og vi tar også et lite forbehold med tanke på at vi foreløpig ikke har testet den nye versjonen.
Asus-varianten sparer deg for et par tusenlapper, men har til gjengjeld noe mer klumpete design, en veldig, veldig blank skjerm med lavere oppløsning og svakere grafikk.
Dells XPS 27 sparer deg også for noen tusen, har samme oppløsning som Samsung-maskinen og langt bedre ergonomiske kvaliteter ettersom den kan justeres til nesten å ligge helt flatt. Samtidig har den også en noe svakere grafikkløsning.
Samsung-maskinens fremste kvaliteter er designet, en meget stillegående vifteløsning og en lekker skjerm. Men om det er verdt 17.000 kroner stiller vi oss veldig tvilende til.
Les også:
Vi fikk prøve Microsofts iPad-utfordrer
