Test: MACBOOK PRO RETINA 15" (2014)

Det er blitt to år siden Apple lanserte retina-varianten av sine Macbook Pro-maskiner, og de ser stort sett akkurat ut som de gjorde ved lansering.

13-tommeren har riktignok gått gjennom en mini-slankekur, mens 15-tommeren er like bred og tykk som den var i 2012.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

Minioppgradering

Vi testet aldri fjorårets Haswell-oppdaterte utgave, og fant det derfor passende å si ja takk da vi fikk tilbud om årets modell.

Oppgraderingene fra i fjor er riktignok minimale: En bitteliten modelloppgradering på prosessorfronten, i tillegg til hakket lavere pris for enkelte modeller.

Modellen vi har inne er den heftigste av de to basismodellene, med Core i7-prosessor, 16 GB RAM, 512 GB flashlagring og kombinert grafikk i form av Intels Iris Pro og Nvidia Geforce GT750M.

La oss ta utsiden først. Det er fortsatt Apples matte, grå aluminium som gjelder, i tillegg til heldekkende glass på skjermen og en relativt tynn ramme rundt retina-panelet. Det fungerer fortsatt, og vekten er den samme som tidligere - 2,02 kilo.

Det er såpass tungt at det er en liten prøvelse å løfte maskinen med én hånd, men samtidig lettere enn de fleste andre 15-tommere der ute.

TEST: iMac 21,5: Slik er den nye «billig-iMac-en»

Knallskjerm

Apple-panelet har fortsatt oppløsningen 2880x1800, noe som skal gjøre det umulig å se de inviduelle pikslene på normal sitteavstand.

Panelet er fortsatt helt i toppklassen, med særdeles bra innsynsvinkler, godt sortnivå og god lysstyrke, selv om det kanskje ikke er like imponerende som det var for to år siden.

Konkurrentene har nemlig tatt noen steg selv, og flere og flere maskiner leveres nå med 3200x1800. 

Vi må imidlertid fortsatt sutre litt over det samme som vi har gjort ved hver Macbook-test de siste par årene - fortsatt er det mange ofte brukte programmer som ikke har high-dpi-støtte, kanskje med Google Chrome som det grelleste eksemplet.

I Apples egne programmer (og andre med «retina-støtte») kommer imidlertid panelet til sin rett, og særlig tekst fremstår som særdeles skarp.

Kjapp lagring

Ytelsesmessig er det ikke veldig mye nytt å melde. Apples PCIe-baserte flashlagring er særdeles kjapp, og særlig oppstart av maskinen går unna.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Energieffektivisering og avkarbonisering: Denne strategien blir anerkjent som den smarteste

Fra kald start dukker for eksempel innloggingsskjermen opp på fattige ni sekunder, og vi måler makshastigheter på heftige 797 MB/sek lesing og 666 MB/sek skriving.

Det er selvfølgelig ikke bare makshastigheter som gjelder, men også i PCMark 8s lagringstest ser vi gjennomsnittlige båndbredder som stort sett ligger 50 prosent over det meste annet vi har testet av SSD-disker og flashlagringsløsninger.

Prosessor- og minneytelsen ligger på nivå med gamingmonstrene vi testet i vinter, mens grafikkløsningen naturlig nok ikke når helt opp mot GTX 780M-brikkene som stort sett satt i megamaskinene. 

GT 750M-brikken plasserer seg på rundt en tredjedel av scoren i 3DMarks tyngste test, Fire Strike, mens mellomklassetesten Cloud gate gir rundt halvparten.

I skytespillet Bioshock Infinite gir det rundt 25 bilder i sekundet på 1920x1080 og Ultra High, mens Medium gir snaut 40 bilder i sekundet.

Det er hva vi vil kalle middels spillytelse - du vil nok kunne spille de fleste nyere spill, men det er mulig du må gå ned noe på grafikkinnstillingene for å få en behagelig opplevelse.

Vær for øvrig også oppmerksom på at 16 GB RAM er maks - du kan ikke bestille mer fra Apple, og du kan ikke sette inn mer i etterkant.

TEST: Microsoft Surface Pro 3: PC, nettbrett og papirerstatning i ett

Photoshop-kverna

I en annen test vi har kjørt tidligere, ser vi på hvor lang tid maskinen bruker på en del oppgaver i Photoshop. Vi har tidligere brukt den da vi sammenliknet Macbook Air og Macbook Pro, og Mac Pro viste seg fra sin aller heftigste side i nettopp denne testen.

Testen går ut på å kjøre vår fotograf Eirik Helland Urkes fullversjon av gigapikselbildet av Narvik gjennom Photoshop-kverna.

Bildet er 12,5 gigabyte stort og bør gi selv den heftigste maskin nok å tygge på.

Først ut er rett og slett å åpne fila. Her bruker testmaskinen vår 51 sekunder. Å legge på et uskarp maske-filter (50 %, 20 piksler, 0) går på 1 minutt og 32 sekunder, og å rotere bildet én grad krever 2 minutter og 17 sekunder.

Det er ikke avskrekkende langt bak redaksjonens sekskjernede Mac Pro med 64 GB RAM og doble FirePro-kort, og langt, langt kjappere enn en 13-tommers Pro eller for den saks skyld en Macbook Air.

Mye av det samme

Ellers er det jo ikke voldsomt mye nytt å melde.

Tastaturet er det samme gamle gode, pekeplata fortsatt den beste på markedet.

Batterilevetiden er oppgitt til ni timer av Apple, og vi kom i nærheten: Åtte timer og 40 minutter med videoavspilling (lysstyrke på 60 % av maks) må sies å være godkjent. Men det er i Mac OS.

Toppmodellen med dedikert grafikk lar deg nemlig ikke svitsje mellom den integrerte og den dedikerte grafikken om du installerer Windows, og det gjør at batterilevetiden er markant lavere i Windows, selv om drøye fem og en halv time i Powermark også er akseptabelt.

Vi vil anta at dette tallet er noe bedre på innstegsmodellen som kun har Iris Pro-grafikk.

Støymessig er det også på nivå med tidligere Macbook-opplevelser - de er særdeles stillegående ved lett bruk, mens de små viftene må jobbe svært hardt når oppgavene er tyngre.

Så også med denne modellen, som har et relativt pågående støynivå når den blir presset.

Tilkoblingsmessig er det fortsatt ganske tynt med kun to USB-porter, selv om to Thunderbolt-porter i noen tilfeller kan lette behovet noe.

Vi setter også pris på HDMI-porten, som undertegnede ofte savner der den mangler.

TEST: Lenovo Thinkpad Carbon Touch: Den har 14-tommers skjerm, er lettere enn en Macbook Air og har åtte timers batterilevetid

Konklusjon

Det er ingen tvil om at Apple-moroa koster, men det du får igjen er lynkjapp lagringsytelse, en brukbar grafikkløsning og god batteritid i en relativt sett lett pakke.

Kombinert med en svært god skjerm og god tastatur og pekeplate er det strengt tatt ikke voldsomt mye å sette fingeren på denne gang heller.

Støynivået er til dels høyt når maskinen blir presset, men det tåler vi når ytelsen er såpass god som den er.

Prisnivået er selvfølgelig stivt, men kvalitetsfølelsen er skyhøy, og vi vet også om andre produsenter som liker å ta seg godt betalt for flaggskipene sine - Lenovos Thinkpad Carbon Touch koster for eksempel like mye som retina-Mac-en, men leverer ikke stort mer enn gjengs ultrabook-ytelse (riktignok veier den 1,3 kilo, så sammenlikningen er ikke hundre prosent rettferdig).

Har du en jobb hvor tung programvare inngår og du farter mye rundt, er konklusjonen den samme som tidligere - du får neppe så mye bedre enn dette.

For alle andre finnes det nesten like gode alternativer til en langt billigere penge.

Les også:

Disse maskinene kommer med Intels vifteløse prosessor

Det merkelige Alienware-kabinettet har én klar fordel

13 magiske Mac-snarveier