Etter i lang tid kun å ha testet tynne, små, relativt veike ultrabook-er og Macbook-er med integrert grafikk er det deilig med en skikkelig grom-pc igjen.
Og når vi først snur opp-ned på prosedyrene, gjør vi det til gagns.
PC-beist
Dagens test-PC kommer nemlig fra Dells underbruk Alienware. Selskapet som i lang tid lagde skreddersydde maskiner til de virkelige spill-fantastene før Dell-maskineriet kom og åt dem opp.
Og hvilken maskin dette er: Et skikkelig beist på 4,15 kilo, med 17-tommers skjerm, det hvasseste du får av innmat og typisk Alienware-design.
Her er det LED-striper i alle retninger, og du kan selvfølgelig bestemme hele oppsettet selv. Vil du ha rosa, så får du rosa, og hvis du er skikkelig i fargerik modus en dag kan du nærmest få hele maskinen til å gløde i alle regnbuens farger.
Selv pekeplata er bakbelyst i ønsket nyanse.
TEST: Google Chromecast: Den lille dingsen som gir deg Netflix på TV-en
Noe av det råeste du får
Innvendig er Alienware-maskinene stort sett konfigurerbare slik du selv ønsker, men det er ikke spesielt overraskende at testmaskinen vi har fått tilsendt er den aller råeste typen.
Vi ramser opp: Firekjernet Intel Core i7-4800MQ-prosessor med turbo opptil 3,7 GHz og alt hva Intel har å by på av nymotens teknologier. 16 GB RAM. Nvidias aller heftigste bærbargrafikk i form av Geforce GTX 780M med 4 GB minne og et dobbeloppsett for lagringen med en 256 GB LiteON-SSD og 750 GB roterende disk (selv om utgaven som selges fra Alienware direkte har en 80 GB SSD)
Hele maskinen er bygget i et gummiert plastmateriale, og det hele virker solid satt sammen. Om du ikke tok hintet ut fra vekta er dette for øvrig ikke maskinen du bærer med deg rundt omkring.
Den er i praksis "slepbar", og egner seg stort sett ikke til annet enn å flytte rundt i huset.
Mobilitet er da heller ikke fokuset - her er det full kraft, heftig kjøling og stor skjerm som er hovedpunktene.
Matt skjerm
Skjermen er som nevnt på 17,3 tommer, den har 1920x1080 som oppløsning og matt finish. Innsynsvinklene er ikke spesielt imponerende, men lysstyrken er solid og sortnivået godt.
Panelet har en viss antydning til lyslekkasjer langs alle kantene, men dette legger du ikke merke til om ikke hele bildet er mørkt eller sort.
Matt finish gir også ikke helt den samme spruten i fargene som et blankt kontrastbelegg ville gjort, men du slipper til gjengjeld alle problemer med refleksjoner fra skjermen, så vi foretrekker denne løsningen.
Alienware-maskinene er heller ikke laget for touch, men kan fås med et 3D-panel for et tillegg i prisen.
TEST: Withings Pulse: Denne måler alt du gjør
Knallytelse
Ytelsen er naturlig nok helt i toppklasse. Alienware-maskinen leker seg gjennom alle våre syntetiske tester, og plasserer seg i toppen på nærmest alle sammen.
SSD-løsningen Alienware har valgt er jevnt over god, men har ikke de maksimale hastighetene som RAID-løsninger eller Macbook-enes nye PCIe-baserte lagring har.
I PCMark 8s disktest ser vi likevel at den gjennomsnittlige båndbredden er høyere enn på mange av de andre løsningene vi har sett i det siste.
Prosessor- og minnetesten Geekbench gir oss også fenomenale tall, men det er på grafikktestene Alienwaren skiller seg aller mest ut. På den tyngste 3DMark-testen, kalt Fire strike, scorer GTX 780M-kortet 5036.
Det er nærmere 10 ganger hva du kan skvise ut av en integrert brikke, og gir hentydninger om at denne maskinen er godt rustet til selv det aller mest krevende av oppgaver.
I spill
Vi kjører på med spilltestene våre. Civilization 5 bør være en relativt enkel oppgave for dette monsteret av en PC.
Og det er det og - vi får gjennomgående over 100 bilder i sekundet selv med absolutt alt av grafikksnadder aktivert på 1920x1080. Turene går også unna i voldsom fart takket være den heftige prosessoren.
The Elder Scrolls 5: Skyrim begynner etter hvert å bli litt aldrende, men krever fortsatt en god del grafikkraft for å kunne spilles på høyeste innstillinger.
Ultra High og 1920x1080 gir oss i snitt 91 bilder i sekundet i vår testsekvens, som omfatter vandring fra A til B og slakting av to ulver med sverd.
Samtidig er Skyrim fortsatt spillbart på Low selv med dagens integrerte ultrabook-grafikk, noe vi ikke kan si om det enda tyngre "skyterollespillet" Borderlands II. Her har vi også en fast testsekvens, og får cirka 65 bilder i sekundet i snitt på absolutt høyeste innstillinger.
Det samme gjelder i Bioshock Infinite, som har en innebygget testsekvens med egen måling. På 1920x1080 og Ultra High får vi en gjennomsnittlig bildefrekvens på 74,6 bilder i sekundet. Går vi ned til Medium spretter bilderaten opp i 111 bilder i sekundet.
Disse resultatene er lite annet enn imponerende, og bærer prov om at det er fint mulig å kjøpe seg til superytelse bare man har penger nok. Samtidig vil det nok være et savn for de aller mest dedikerte at den ikke kan konfigureres med to grafikkort, men de vil kanskje uansett gå for Alienware 18, som har nettopp den muligheten.
TEST: Polar Loop: Aktivitetstrackeren for deg som trener mye
Batterilevetid
En slik maskin har naturlig nok et svært batteri om vi ser på absolutte tall, men de 86 watt-timene holder likevel ikke veldig lenge med all kraften denne maskinen har å by på. På to gjennomkjøringer i Powermark, som simulerer tekstbehandling og nettsurfing, fikk vi tre timer og 15 og tre timer og 16 minutter.
Vi har riktignok ikke enorme forventninger til batteritiden i en slik maskin, men hadde kanskje trodd det gikk an å skvise ut noe mer etter Intels voldsomme batteriforbedringer med Haswell-generasjonen. Samtidig er dette bedre enn resultatene vi har sett på liknende maskiner tidligere år.
Å spille med Nvidia-grafikken kun på batteridrift vil for øvrig tappe batteriet på under en time, og maskinen bytter automatisk til integrert grafikk så fort du når 25 prosent batteri.
Støyer en del
Det største problemet denne Alienware-maskinen har er nok at den er relativt støyende, tross sin store størrelse og sikkert massive vifter.
I lett bruk er den riktignok nesten lydløs, men så fort du fyrer opp et spill eller annen krevende oppgave spinner viftene opp til et nivå som er vanskelig å overdøve.
Vi har sett maskiner i Asus' G-serie tidligere som har levert langt mindre støy ut fra de samme ytelsesmessige forutsetningene, så her blir vi rett og slett litt skuffet. Viftestyringen er også ganske intens, og de spinner opp og ned i hytt og vær. Vi tror det hadde vært bedre med en jevnere, middels kraftig viftestøy, selv om viftene gjør en god jobb med å holde temperaturene på levelige nivåer.
Tastaturet er godt, etter vår mening. Det har deilig dype taster med behagelig, nærmest mekanisk respons på trykkene.
Plassen er godt utnyttet, selv om vi gjerne skulle sett F-tastene bredt ut i full størrelse og også gjerne noen dedikerte taster for funksjoner som i dag er gjemt bak Fn-sperren. Fire konfigurerbare makrotaster har Alienware fått plass til, men disse er plassert over det numeriske tastaturet.
Det mest presserende med tastaturet på denne maskinen er for undertegnede at selve maskinen er så høy og har en så skarp kant langs den nedre langsiden at det nærmest gjør vondt i håndleddene å skrive over en lengre periode. Ikke optimalt.
Pekeplaten er på sin side pålitelig og gjør stort sett som den får beskjed om. Responsen på multitouchgester er ikke perfekt, men heller ikke dårlig. Muligens kunne selve platen vært noe større, det mangler jo ikke på plassen her.
TEST: Asus Zenbook UX301LA: Slik er Asus' versting-ultrabook i glass
Bra med tilkoblinger
Høyttalerne, levert av Klipsch, spiller for øvrig voldsomt høyt, og hadde det ikke vært for at de ikke har noe bass å by på i det hele tatt, hadde de fint kunne fungert som høyttalere på hybelfest eller liknende.
Til Netflix fungerer de imidlertid helt ypperlig, og sitter du innen en meters avstand klarer du deg nok med rundt 40-50 prosent volum.
Tilkoblingsmessig har Alienware forsynt oss med det meste vi føler vi behøver: Fire USB-porter, HDMI og Displayport, ethernet, minnekortleser og til og med dobbelt sett med hodetelefonporter.
Den ene fungerer nemlig til hodesett med mikrofon integrert, men du har også separate kontakter om du har et slikt sett. Ikke verst.
Maskinen har også bluray-drev.
Konklusjon
Det hersker ingen tvil om at du får (omtrent) hva du betaler for når du kjøper en Alienware-maskin. Prisen er relativt stiv, men den er utstyrt med alle "bells and whistles" en moderne gamer-maskin bør ha.
Hvorvidt du liker neonlys-designet er kanskje også avgjørende, selv om alle effektene fint kan skrus av om du vil ha en renere look. For oss virker LED-stripene mest passende for 16-åringer i alle aldre.
Ytelsen er naturligvis helt i toppklasse, men vi synes støynivået er litt for høyt til at vi kan gi noen helhjertet anbefaling.
Prisen er også stiv. Til vanlig koster denne konfigurasjonen av Alienware 17 over 20.000 kroner, men akkurat nå får du den til 18.990,-. Sammenliknet med andre, liknende maskiner fra for eksempel Multicom og Asus virker dette en smule høyt.
Alt i alt en særdeles solid maskin, men med noen små områder vi gjerne skulle sett bedre. En ting vet jeg i alle fall: Det blir en nedtur å gå tilbake til å spille på min aldrende stasjonære etter dette.
Les også:
TEST: Hvilken smartklokke skal du gå for?
TEST: Macbook Pro Retina 13: Den holdt 11 timer og 41 minutter
TEST: Dell XPS 13: Denne 13-tommeren får nesten plass i et 11-tommers-skall
