TEST: Stikksager på batteri

Det som begynte med drillen har spredd seg til de fleste elektriske håndverktøy vi elsker. Batteriet har erstattet ledningen.

Nå er det snart bare veldig den kraftkrevende båndsliperen, som brukes til større slipejobber som ikke er utstyrt med litiumionebatteriet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Satset på nytt ERP-system: – Gjør oss i stand til et tettere samarbeid

Helt på høyden

Vi har tatt en titt på stikksaga og hvordan den klarer seg med batteri i stedet for å være bundet til en ledning.

Og for å ta konklusjonen først; den klarer seg utmerket. Er man villig til å spandere noen ekstra kroner er det ingen grunn lenger til å plages med ledningen.

Vi har testet seks stikksager. Fem av dem er såkalte proffmodeller, mens sagen fra Bosch er beregnet på forbrukere.

Kraft

Kanskje den største overraskelse i testen var hvor kraftige batterimodellene var. Vi kunne ikke merke at de sto noe tilbake for sine brødre som var lenket til nettet.

Slike nettsager er gjerne på mellom 600 og 1000 watt, men når man går litt under huden på spesifikasjonene til batterimodellene finner vi en motoreffekt på rundt det halve.

Likevel må vi inkludere motortypen i regnestykket, og disse likestrømsmotorene har et dreiemoment og en driftskarakteristikk som veier opp for færre watt.

Pro og kontra

Likevel er det to ting som skiller dem fra nettvariantene. Det ene er selvfølgelig batterilevetiden. Ved større jobber må man enten lade eller ha et batteri nummer to.

Det andre er at slike sager veier mer. Batteriene utgjør en god del av vekten.

Tross dette byr batteridrift på store fordeler. Når man bruker en stikksag er ledningen alltid i veien og svært ofte blir den for kort.

Dessuten trenger man ikke tenke på skjøteledninger når man skal et stykke unna stikkontakten.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Storskala havvindpark i Sverige skal drive et av Europas største prosjekter for grønt hydrogen

LED, men ikke laser

Det vi savnet på alle sagene var en liten laserdiode som kan vise sagretningen. Det finnes på til og med billige nettmodeller og burde finnes på batterisagene også.

Derimot hadde alle lysdiode, som gjorde det enklere å sage i dårlig belysning. Mange av sagene hadde også sponblåsing, uten at vi synes det var spesielt effektivt.

Koster mer

En batterisag er mye mer omfattende enn en nettmodell. I stedet for å utstyre sagen med en ledning trenger den en lader, gjerne en kostbar hurtiglader som kan lade batteriet på en halvtime eller mindre.

Dessuten er batteriene dyre, spesielt hvis det er to stykker. Men har du to batterier trenger du i praksis aldri gå tom for strøm. De lades oftest raskere enn du bruker strømmen.

Forbrukermodellen PST 700 E fra Bosch koster 750 kroner med lading, mens batterimodellen PST 18 LI koster det dobbelte.

Mange selger også sagene uten batteri og lader, fordi det samme batterisystemet går til mange produkter. Uten batteri og lader koster PST 18 LI Solo bare 799 kroner.

Dette er en god ide ikke bare fra den økonomiske siden. Du slipper å drukne i ulike ladere og batterityper etter hvert som samlingen vokser.

Pendling

Alle moderne stikksager er såkalte pendelmodeller. Det betyr at bladet skyves litt frem når det trekkes opp, slik at det mates inn i arbeidsstykket.

Pendlingen øker hastigheten betydelig og gjør at man slipper så mate så mye manuelt. De fleste sagene har fire pendeltrinn, selv om vi tror at av og på hadde vært nok.

Det aller meste av sagingen vil foregå på maks pendling, eventuelt på null hvis man sager i kurver eller bruker et knivblad til å skjøre i veldig myke materialer.

Som alle moderne stikksager har sagene hurtigmontering av sagbladet.

Presisjon

Når vi saget i vanlige materialer, som sponplater og plank, var det ikke lett å oppdage store forskjeller på sagene og hvor presise de var.

Alle sagene var veldig raske og kuttet loddrett. Når vi splittet eikeplatene, derimot, var det ikke like enkelt for dem. Ingen av dem klarte presise kutt.

Alle sagene drev litt ut av sporet og bladene hadde en tendens til å bøye seg litt hit og dit. Nittigraderen var fraværende.

Litt bedre gikk det da vi kuttet fibrene på tvers.

Vinneren

Og vinneren er Makita. Summen av pris og egenskaper gjør dette til den beste proffmodellen.

Den grønne forbrukermodellen fra Bosch er nok likevel det beste alternativet for dem som ikke stiller så store krav.

Les også: Bruk riktig blad