Test: ONEPLUS ONE

I en episode av animasjonsserien South Park arver karakteren Eric Cartman en million dollar, og kjøper seg en fornøyelsespark.

Han kjøper reklametid på TV, og viser frem hvor flott «Cartmanland» er.

Det er bare én hake: Du får ikke komme.

Han finner etterhvert ut at han trenger å ansette folk for å holde parken gående, og slipper etterhvert inn et lite antall gjester hver dag for å betale for dette. Det blir lange køer og folk står i kø for muligheten til kanskje å slippe inn.

Eric Cartman beskrives som et finansielt geni, siden han benytter «du får ikke komme»-teknikken. Når folk ikke får kjøpe et produkt, vil de veldig gjerne kjøpe det.

Historien er ganske lik den om den kinesiske mobilprodusenten Oneplus.

De lanserte toppmodellen Oneplus One, en godt spesifisert Android-telefon til en relativt billig penge. De kaller den en «flagship killer». Men du må ha en invitasjon for å få lov til å kjøpe den.

Forskjellen er at mens Cartman hadde et genuint ønske om ikke å slippe noen inn i parken sin, ønsker Oneplus antakelig å selge så mange telefoner som mulig.

Les også: Flaggskip for småpenger

Mye oppmerksomhet

Oneplus fikk i alle fall mye oppmerksomhet. Systemet fungerer slik: Et knippe brukere som registerte seg hos Oneplus fikk de første invitasjonene. Disse brukerne får invitasjoner de kan dele ut når de kjøper en telefon selv. Så kan nye kunder dele ut nye invitasjoner.

Det er et ganske smart system, for det sikrer Oneplus en del oppmerksomhet, og at kundene deres tar seg av markedsføringen for dem.

Ikke verst for en mobilprodusent som ble grunnlagt på tampen av fjoråret, og til nå bare har lansert ett produkt.

Interessant nok er det egentlig ingenting som er spesielt unikt med denne telefonen. Den har spesifikasjonsliste på nivå med telefoner som Samsung Galaxy S5 og Sony Xperia Z3.

Den kjører en nedstrippet utgave av Android, som Nexus-telefonene. Det er likevel ganske unikt at den leveres med Android-varianten Cyanogenmod. Mer om det litt senere.

Les også: Er det egentlig noen vits i å kjøpe den nyeste modellen?

Prisen er det store argumentet for å vurdere den. Mens en Sony Xperia Z3 koster deg 5200 kroner, får du en tilsvarende spesifisert Oneplus One for så lite som 2000 kroner.

I teorien i alle fall. Den sendes foreløpig ikke til Norge, så vil du kjøpe en må du (i tillegg til å ha en invitasjon) få den levert til et land den selges i, og så videresendes til Norge.

Vårt eksemplar ble bestilt til en postbokstjeneste i Tyskland, som så videresendte den til oss. Regnestykket ble slik:

Oneplus One 64 GB levert til Tyskland: 2520 kr

Videresending til Norge: 93,50 kr

Fortolling og moms: 913 kr

Totalt: 3526,50 kr

Altså ikke direkte grisebillig når alt er inkludert, men du kan spare en tusenlapp om du får den levert til en svensk adresse og kan hente den selv.

Totalprisen var en tusenlapp lavere enn en vi måtte betalt for en Galaxy S5.

Les også: Den beste Galaxy-modellen til nå

Design og byggekvalitet

For å ta det ytre først: Det er en ganske vensentlig kvalitetsforskjell på Oneplus One og dyre toppmodeller som Xperia Z3.

Ikke at telefonen nødvendigvis er skrøplig, men dekselet er laget utelukkende i plast. Skjermen er selvsagt dekket med glass.

Bakdekselet har en litt ru overflate som mest av alt minner om filt. Det gir telefonen et litt uvanlig uttrykk.

Rundt skjermen er det en forkrommet plastramme. Liksommetall, med andre ord. Skjermen litt opp fra denne rammen igjen.

Fremsiden ser langt traustere ut enn baksiden, syns vi.

Du finner menytaster under skjermen. Om du helst vil ha disse på skjermen kan du velge dem vekk til fordel for dette under oppsettet.

På venstre side sitter volumtast og SIM-kortluke (micro-SIM), og motsatt strømtast. Hodesett plugges i toppen, og USB i bunnen. Der sitter også to høyttalere. Av en eller annen grunn er det bare monolyd i disse. Ikke at det hadde spilt noen rolle om det var stereolyd. Plasseringen hadde uansett i praksis gitt deg monolyd.

De spiller ganske høyt, uten at de egner seg spesielt godt til å høre på musikk med heller.

Skjermen måler 5,5 tommer diagonalt, altså like mye som LG G3 og iPhone 6 Plus sine skjermer. Telefonen er imidlertid både smalere og kortere enn iPhone 6 Plus, men lengre og såvidt bredere enn LG G3. Tykkelsen er 8,9 millimeter, som det ikke er noe å si på.

De små forskjellene utgjør likevel en merkbar forskjell i størrelse sammenlignet med LG G3.

I designavdelingen er vi ikke helt enige i at dette er en flaggskipdödare, men det er slett ikke verst for en telefon til denne prisen heller.

Les også: Endelig en skikkelig lekker Samsung

Skjerm

5,5-tommeren har oppløsningen 1920 x 1080 piksler. Altså er skjermen skarp og god, med en pikseltetthet på 401 PPI.

Dette er et LCD-panel med god lysstyrke. Vi måler det til nærmere 500 cd/m2 ved visning av hvitt bilde på full styrke. Sort måler vi til 7 cd/m2, som derimot ikke er spesielt imponerende. Men LCD-skjermer vil aldri være helt sorte, og i praksis syns vi skjermen duger bra. Det er tross alt sjeldent vi ønsker å se på den med full lysstyrke. På middels lysstyrke vises sort med 3 cd/m3.

Vi har ikke vært helt heldige med været under testperioden, så vi har ikke fått testet den under direkte sollys. Den kraftige lysstyrken lover uansett godt.

Skjermen har god respons ved berøring.

Vi har egentlig ikke noe spesielt å utsette på den.

Maskinvare

Siden den skal være en «flagship killer» er Oneplus One utstyrt med rimelig kraftig maskinvare.

Den har systembrikken Qualcomm Snapdragon 801 MSM8974AC. Denne har en firekjernet Krait 400-prosessor på 2,45 GHz, grafikkprosessoren Adreno 330 på 578 MHz, og 3 GB dual channel minne med en båndbredde på 14,9 GBps. Støtte for LTE, 802.11ac og Bluetooth 4.0 er også bakt inn.

En kraftig sak, som også står i telefoner som HTC One (M8), Samsung Galaxy S5 og Sony Xperia Z3 for å nevne noen. Men Oneplus One har mer minne enn de fleste.

Les også: Slik sjekker du hva som tømmer mobilbatteriet

Vi har testet ytelsen mot noen andre kraftkarer. Tabellen under er sortert etter poengsum i Basemark OS II-testen. Høyere score er bedre.

	Basemark OS II	Basemark X	Browsermark
iPhone 6	1419	n/a	n/a
Xperia Z3 C	1093	25227	1527
iPhone 5S	1074	n/a	n/a
Oneplus One	1058	25351	1543
Xperia Z3	1051	24230	1647
LG G3	1038	22620	1215
Lumia 930	1034	20155	830
Galaxy Alpha	871	22499	n/a

På spesifikasjonslisten finner vi ellers det meste du trenger, med unntak av minnekortstøtte. Det er forsåvidt til å leve med dersom du har 64 GB-versjonen. Alternativet er 16 GB, som i våre øyne er altfor lite.

Noen vil antakelig også syns at det er dumt at telefonen ikke har utskiftbart batteri. Bakdekselet kan fjernes om du absolutt vil, men batteriet er i praksis fastmontert.

Telefonen har heller ikke FM-radio. Det er heller ikke MHL eller Slimport for kablet tilkobling til ekstern skjerm. Miracast-støtte er imidlertid på plass, slik at du kan speile skjermen trådløst.

Det er ikke all verden å klage over her, egentlig.

Lydkvaliteten i hodesettutgangen er ikke verst. Telefonen kan spille plagsomt høyt, og ved hjelp av equalizeren kan den levere langt mer bass enn vi vil ha. Den driver mellomtunge hodesett uten problemer.

Tale og antenner

Talekvaliteten opplever vi som litt varierende. Som regel er lyden klar og god i vår ende. Vi har imidlertid også opplevd lyden som litt grøtete noen få ganger. Det er ikke et konstant problem, og vi er ikke helt sikre på hvorfor det skjer. Vi har i alle fall ikke funnet noe mønster i dette.

Vi har sammenlignet antenneytelse med Sony Xperia Z3 Compact. De to rapporterer omtrent samme signalstyrke koblet til samme 3G-basestasjon. -100 til -99 dBm. Koblet til samme Wi-Fi rapporterer de også praktisk talt samme signalstyrke. Signalstyrkene er nesten like når vi beveger oss rundt.

Sammenlignet med iPhone 6 ser antenneytelsen ut til å være noe bedre, da Apples telefon jevnt over rapporterer om bedre signalstyrke fra samme basestasjon (-81 mot -97 dBm i et område).

Som alltid skal vi understreke at dette ikke er en vitenskapelig test. Vi har ingen kontroll over eventuelle feilkilder. Testen gir bare et inntrykk av hvordan denne telefonen er sammenlignet med de andre vi testet mot på samme tidspunkt.

Opptadert: Det er også verdt å merke seg at telefonen ikke støtter LTE over 800 MHz, som Telenor har bygget ut noen steder. Den støtter imidlertid 1800 og 2600 MHz (bånd 3 og 7).

Batteri

Batteritiden opplever vi som god. Kapasiteten er respektable 3100 mAh, og telefonen holder minst en dag, kanskje to om du ikke bruker telefonen konstant. Vi merker oss at telefonen bruker svært lite strøm når den ikke er i bruk.

Vi har kjørt batteritest via Basemark OS II, som gir telefoner en poengsum basert på hvor raskt batteriet lades ut under last. Om denne testen er en indikasjon, ser det ut til at Oneplus har omtrent like god batteriytelse som Sony Xperia Z3. Altså svært god.

Dette stemmer godt med inntrykket vi sitter med etter å ha testet telefonen en stund. Batteritiden her er absolutt godkjent.

	Poeng	%b/min
Sony Xperia Z3 C	847	0,4
Oneplus One	769	0,6
Sony Xperia Z3	719	0,5
HTC One (M8)	645	0,7
LG G3	608	0,7
Samsung Galaxy Alpha	582	0,6

Les også: Slik får du maksimalt ut av mobilbatteriet

Programvare og brukervennlighet

Om du er ute etter en telefon å tilpasse, og ikke vil vasse i produsentens klamme brukergrensesnitt.

Her får du nemlig helt ren Android, akkurat som på Nexus-telefonene.

Nesten i alle fall. Telefonen kjører en Android-modifikasjon kalt Cyanogenmod 11, som legger til noen funksjoner du ikke får på Nexus-variantene.

Det er forsåvidt det samme Samsung, Sony og andre produsenter gjør med sin egne programvare, men Oneplus er i praksis så godt som urørt Android. Du kan imidlertid legge til «skins» for å få grensesnittet til å se annerledes ut.

Da er det snakk om mer enn bakgrunner. Alt fra ikoner til systemfonter kan endres. Du kan fikle med så mye her at det nesten blir litt overvendelden. For det kan ta litt tid å bestemme seg for hvordan man vil at batteriindikatoren skal se ut.

Her er det mye for deg som er opptatt av personvern også. Du kan for eksempel velge hvilke apper som skal ha tilgang til personlig informasjon, og endre tillatelser manuelt. Om du ikke vil at Facebook-appen skal ha tilgang til posisjon, kan du deaktivere dette og andre tillatelser appen krever.

Les også: Apper kan stjele sensitive data fra mobilen

Noen vil også sette pris på at det er mulig å ta denne telefonen i bruk uten å koble den til Googles tjenester. Om du ikke er helt komfortabel med å dele informasjon med Google trenger du ikke det.

Da mister du også tilgang til Google Play, Google Maps og andre Google-tjenester, men alternativer finnes.

Det er mulig å sende krypterte SMS-er, uten at dette er en unik funksjon her. Det kan du gjøre via apper som TextSecure fra før av.

Om du vil fikle med ytelsen kan du gjøre det også. For eksempel kan du sette minimum prosessorhastighet til full pinne om du så absolutt må.

Det er også mulig å styre telefonen ved hjelp av bevegelser på skjermen når den er av. Du kan for eksempel tegne en sirkel på skjermen for å starte kameraet, eller en pil til høyre for å skifte spor i musikkspilleren.

Mulighetene er mange. Det er nettopp dette som er styrken med denne telefonen. I bruk er den som en Nexus-telefon, men den gir deg langt flere muligheter for å tukle uten at du trenger å roote eller laste inn ny programvare.

For den jevne mobilbruker er dette antakelig mer enn man har behov for. For en powerbruker er det kanskje akkurat det man ønsker seg.

At mulighetene er der betyr imidlertid ikke at telefonen er mer komplisert å bruke enn andre Android-telefoner.

Det skader ikke at denne telefonen har svært god praktisk ytelse heller. Det er ingenting som er tregt. Varm kniv i smør.

Den kraftige maskinvaren gjør også at telefonen egner seg bra til tunge spill og slikt. Ikke så mye å klage på her.

Bloatware er det praktisk talt ingenting av her. Vi liker det.

Les også: Cyanogenmod får HDR-funksjon

Kamera

Kameraet i Oneplus One har en Sony Exmor-sensor med 13 megapikslers oppløsning og en blender på f/2,0. Det har en dobbel LED-blits, og autofokus.

Det er ærlig talt ingenting spesielt med kameraet, verken i spesifikasjoner eller i bruk.

Her får du et sett med bildemodier til forskjellige situasjoner, som HDR, nattfoto og slikt. Brukergrensesnittet er rent og pent, og du velger video, bilde eller panorama fra søkeren direkte uten å måtte bytte mellom disse.

Det er mulig å fikle med innstillingene her. For eksempel kan du sette lukkertid manuelt, men dette er en litt omstendelig prosess.

Vi holder oss som regel til automodus, og er i grunnen som regel fornøyde med eksponeringene.

Det er for øvrig et sjøliskamera på hele fem megapiksler over skjermen.

Bildekvaliteten er ikke på nivå med markedets beste kameratelefoner, enkelt og greit. Men det tilgir vi den glatt med tanke på hva denne telefonen koster.

Vi merker oss for eksempel ganske mye støy i bilder tatt under ikke-optimale lysforhold. Kameraet velger generelt litt lengre lukkertid enn vi ønsker, noe som gjøre det litt vanskelig å få klare bilder i innendørsbelysning.

Autofokusen er dessuten relativt treg, i alle fall sammenlignet med toppmodeller som iPhone 6 og LG G3.

Likevel - bildene blir slett ikke dårlige. De er fullt brukbare til Facebook- og Instagram-poster, og resultatene ser som regel akseptable ut på større skjermer.

One tar også opp HD-video. Her er vi ikke helt fornøyde med lydopptakene. Du ser eksempler på bilder og video under.

Konklusjon

Oneplus har klart å lage mye oppstyr for å være en helt fersk mobilprodusent. Men produktet er det ingenting galt med.

Det eneste vi har lyst til å plukke på handler om utseendet, som ikke helt gjør det for oss. Men det er uansett fullstendig subjektivt, og vanskelig å si noe på.

Det hadde ikke vært dumt om telefonen hadde metalldeksel eller var vanntett, men så koster den ikke så mye som en toppmodell som Galaxy S5 eller Xperia Z3 heller.

Når den samtidig er vel så godt spesifisert, er langt mer tilpasnings- og tuklevennlig enn disse telefonene er det egentlig ikke så mye å si.

Les også: Slik gjør du passordet ditt mye sikrere

Her nyter du godt av Android-plattformens store utvalg apper, en smidig og ukomplisert brukeropplevelse, og CyanogenMods muligheter for kontroll.

Den fungerer godt for vanlige så vel som avanserte brukere, selv om vi vil anta at det er sistnevnte gruppe som først og fremst vil være interessert i denne telefonen.

Invitasjonssystemet Oneplus har solgt telefonen gjennom skal opphøre denne måneden, slik at det skal være mulig for hvem som helst å bestille den.

Oneplus har imidlertid ikke begynt å selge denne telefonen i Norge enda. Det betyr at du ikke har norske forbrukerrettigheter overfor produsenten om noe skulle gå galt med den. Du må dessuten belage deg på å sende telefonen tilbake dersom du opplever problemer med den.

Det kan fort bli en kostbar og tidkrevende affære.

Oneplus hevder imidlertid at de følger EUs forbrukerkjøpslov som gir deg to års reklamasjonsrett. Du får også angrerett på 14 dager fra leveringstidspunkt.  Da får du selvsagt ikke igjen momsen du må betale ved import.

Det er i det hele tatt en hel del praktiske problemer som står i veien for å kjøpe denne telefonen. Leveranse er nok det største. Om du kjenner noen i for eksempel Sverige kan det være greiest å få den levert dit og hente den selv.

Tross alt dette, er dette en telefon som er vel verdt pengene om du får tak i den til en fornuftig pris. I beste fall må du ut med rett over 2500 kroner inkludert frakt for versjonen med 64 GB minne.

Det er en drømmepris for en telefon som er nesten like godt spesifisert som en Galaxy S5 eller Sony Xperia Z3. En kan argumentere for at den er bedre i bruk også.

Les også:

Endelig en skikkelig lekker Samsung

Så god er Apples gigant

Dette er en kandidat til årets beste mobil