Tester ut den neste kraftbølgen

RUNDE: Når du kommer over Rundebrua, som binder Runde til resten av Herøy kommune, er det vanskelig å se at det produseres strøm i havet rett under fuglefjellet på vestsiden av øya.

Et bølgekraftverk er rett og slett nokså usynlig på havoverflaten, og selv om jeg vet det er to bøyer som duver i takt med bølgene der ute, klarer jeg ikke få øye på dem.

– Du kan så vidt skimte noe gult i vannskorpen der ute, men det må være rolig sjø for å se bøyene tydelig, sier Svein Vassbotn. Energiingeniøren fra Tussa peker utover havet mens han planter bena i bakken godt fra hverandre for å ikke miste balansen i den kraftige vinden.

Ideelt bølgeklima

Det er Tussa - og den værharde plasseringen - som har fått Vattenfall til å velge Runde som testområde for bølgekraftteknologi:

– Vi har lenge hatt et godt samarbeid med Tussa, så vi ser det som et skritt videre å ha dem som partnere i et slikt prosjekt. Den norske vestkysten er værhard, og har et veldig godt bølgeklima for å produsere strøm. I tillegg har dere veldig bra muligheter for å levere strømmen til land, og et mye mindre komplisert distribusjonsnett enn for eksempel Storbritannia og Irland, sier prosjektleder for Maren-prosjektet, Josè Silva i Vattenfall.

Etter en besiktigelse våren 2008, bestemte de seg fort for å satse på Runde. Allerede i desember hadde Tussa fått konsesjon fra NVE, og 26. august i år ble testanlegget kjørt ut og montert på 47 meters dyp, med god hjelp fra Ulstein Verft og Seløy Undervannsservice.

Sjøsettingen var gjort på en arbeidsdag. Anlegget overvåkes fra Tussas vaktsentral i Ørsta.

To generatorer

Teknologien som benyttes, er svenske Seabased sitt system for utvinning av elektrisk energi fra havbølger.

Basiskomponentet er en innkapslet el-generator som står på et fast fundament på havbunnen. En bøye som flyter på havoverflaten er forankret til generatoren via en wire.

Bøyen flytter seg med to meters slaglengde opp og ned, og beveger den magnetiserte kjernen i generatoren i takt med bølgene for å lage elektrisk energi.

I kabel

Generatoren kalles Wave Energy Converter, WEC, og to slike er plassert på havbunnen utenfor Runde. Hver av dem har en nominell kapasitet på 20 kW.

Fra generatoren sendes elektrisiteten som produseres til en omformersentral som også står på havbunnen, og som likerettet og vekselrettet transformerer elektrisiteten opp til 22 kV.

Når det er gjort, sendes det via en 2,9 km lang sjøkabel inn til en ny nettstasjon på Remøya, hvorfra elektrisiteten snart skal gå rett inn på Tussas 22 kilovolts nett.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Trer frem med omstilling som innstilling

– Fra kraftverket kom ned på havbunnen har det produsert, men på grunn av noen tekniske problemer går det som produseres foreløpig på dumplast, sier Svein Vassbotn. Josè Silva forklarer at tekniske problemer gjør at Seabased ikke har klart å koble seg til nettet. De holder nå på med tester for å finne ut hva som er feil, men Silva regner med at feilen snart er fikset, så Maren fortsatt kan bli det første bølgekraftverket som kobles til et lokalt høyspentnett i Norge.

Strekker strikken

– Dette er et pilotprosjekt nettopp for å teste teknologien. Da er det viktig å forsere frem feil for å vite hvor mye utstyr vil feile og hvor mye slitasje og hardt vær det tåler. Vi forventer problemer i testperioden. Det er den muligheten vi har til å bedømme teknologien og hvilke drift- og vedlikeholdskostnader en større investering vil gi oss i fremtiden, sier Silva.

For å få testet anlegget skikkelig, håper Svein Vassbotn vinteren vil by på 15-meters bølgehøyde.

De snart to månedene anlegget nå har stått ute, er bølgehøyde på 7 meter det verste anlegget har blitt utsatt for.

– Pilotanlegget er skalert voldsomt ned for å få mest mulig stress på alle komponenter. Alt fra slaglengde på bøyebevegelsen til valg av lager er bevisst for å teste utstyret til det ytterste. Da får man målt levetiden på komponentene i de verst tenkelige situasjoner, og vet bedre hva man må bytte ut og dimensjonere opp før man bygger et større anlegg, sier Vassbotn.

Større anlegg i 2015

Seabased sin teknologi er foreløpig den eneste Vattenfall tester som del av sitt havenergiprogram, men neste år starter også tester med Wavebob- og Pelamis-bølgekraftverk i Skottland og Irland.

Etter pilottester med disse tre teknologiene frem til 2011, håper Vattenfall å ha samlet nok kunnskap om funksjon, driftssikkerhet og vedlikeholdskostnader til å velge én teknologi til et demonstrasjonsanlegg de håper å kunne starte i 2015.

– Vi er cirka der vindkraften var for 20 år siden, og tror det vil ta 10-15 år før man får kommersialiserte bølgekraftparker som produserer 200 MW. Men når vi får testet et demonstrasjonsanlegg på 10-20 MW blir neste steg 100-200 MW, men innen vi kommer dit er vi nok i 2020-23. Men bølgekraft kommer, og det vil spille en stor rolle i fremtidig energiproduksjon, sier Silva.

– Kan det da være aktuelt å bygge deres første fullskala bølgekraftverk et sted langs vestkysten av Norge?

– Norskekysten har veldig gode forutsetninger, og vi har jo allerede en god partner i Tussa, så det er det muligheter for. Men da må Norge først få på plass økonomiske incentiver og grønne sertifikater. Det er en forutsetning for investeringer og mer teknologiutvikling i Norge, avslutter Silva.

Nyåpnede Runde Miljøsenter har vært sentrale under tilretteleggingen for bølgekraftprosjektet.

– Vi ser at det er problematisk med vindkraft og vindturbiner i forhold til fugl. Derfor tror vi bølgekraft kan passe bedre i vårt område, og ønsker å utvikle Runde som et testområde for slike teknologier, sier daglig leder Nils Roar Hareide ved Runde Miljøsenter, som allerede har fått status som kompetansesenter for havenergi i Møre og Romsdal.

De er også leid inn for å gjennomføre et miljøovervåkingsprogram.

– Vår rolle videre i dette prosjektet blir å se på hvilke miljøkonsekvenser det får. Det gjelder både for fugl, fisk og livet på havbunnen. Det er viktig dokumentasjon som må til før man bygger ut all alternativ energiproduksjon kommersielt, sier Hareide.

– Må finne miljøkonsekvensene

Lise Chapman har ansvar for miljøundersøkelsene. Hun forteller at de har tre separate forskningsprogrammer. Et for påvirkning på alt som lever på bunnen, et for fisk og et for fugler.

– Anlegget er installert nesten rett under fuglefjellet, så dersom det finnes negative konsekvenser må vi finne dem. Anlegget er såpass lite at vi ikke forventer store miljøpåvirkninger, men det må uansett forskes på før vi kan være sikre, sier hun, og legger til at de ikke forventer å få konkrete resultater fra undersøkelsene før det har gått minst en sesong.

Snart skal de også sette i gang en studie av hvordan støy under vann påvirker fisk og sjøpattedyr.

Det er et område det er lite kunnskap om, men som vil være relevant for mer enn bølgekraftverk i fremtiden.