Utvalget for innovasjon i omsorg – eller Hagen-utvalget – presenterte i dag sin rapport om teknologiens rolle for å danne framtidas helsetjenester.
Eller bruk av «omsorgsteknologi», som regjeringen har begynt å kalle det.
Utvalget, ledet av BI-professor Kåre Hagen, beskriver i den 180 sider lange rapporten fem overordnede forslag (se fakta til høyre).
Ikke alle av dem er riktignok like konkret teknologirettede – men alle sammen er totalt avhengige av nye innovative løsninger:
Bort med institusjonene
Et sentralt tema i rapporten er at teknologi er nøkkelen til at eldre kan bli boende hjemme, selv med helseplager.
Teknologi – ikke som erstatning for mennesker, men som et bidrag til at enkle hverdagshandlinger kan utføres med færre midler.
Rigmor Aasrud: – Gjør porten vid for IT-bransjen
Den nye omsorgsmodellen krever også sterkere involvering av pårørende, frivillige eller vennenettverk.
– Ambisiøst
Utredningen vil få stor betydning for eldreomsorgen i norske kommuner i framtiden, mener kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS.
– Dette er bra! Vi trenger en ny omsorgspolitikk i Norge. Den må omfatte hele lokalsamfunnet, de eldres egne krefter, andre innbyggeres innsats, frivillig sektor, bedriftene og kommunen, sier Sigrun Vågeng, administrerende direktør i KS.
Ifølge KS bærer utredningen bud om en helt ny omsorgspolitikk, der helse ikke lenger er hovedelementet.
I stedet skal hele livets spekter i større grad reflekteres: kultur, teknologi, trening, lek og latter, hjernetrim, bolig og omgivelser.
– Utvalget er ambisiøse i sine forslag, og det er gledelig å se at de foreslår virkemidler som kan gjøre det mulig, sier Vågeng.
Lener seg ikke på det private
KS vil framover drøfte de ulike forslagene i utredningen og bidra i arbeidet med å finne de gode løsningene.
– Dette er et arbeid vi vil gå inn i med engasjement og forventning, sier Vågeng.
KS har kritisert tidligere utredninger og meldinger for å ha et ensidig fokus på kommunenes rolle som tilrettelegger for at næringslivet skal kunne innovere.
Vågeng berømmer Hagen-utvalget for å sette innovasjon i offentlige tjenester på dagsorden, uten at utgangspunktet er innovasjon i privat næringsliv.
Velferdsteknologi
Men først skal altså det omfattende dokumentet fordøyes av politikerne, som allerede aktivt etablerer ordet «velferdsteknologi» for å beskrive utviklingen som venter.
Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen lover å lese utredningen nøye.
– Men jeg vil understreke at regjeringen har allerede satt i gang arbeidet med velferdsteknologi, sier Strøm-Erichsen.
Hun peker på tre eksempler:
- Alle sykehjem og omsorgsboliger som finansieres med tilskudd fra Husbanken, har nå krav om å tilrettelegge for tilkobling av velferdsteknologi.
- Helsedirektoratet skal utarbeide et grunnlag for implementering av velferdsteknologi i de kommunale omsorgstjenestene.
- Helse- og omsorgsdepartementet støtter et utviklingsprosjekt der tre fylkesmenn i Midt-Norge har gått sammen med KS regionalt og en rekke kommuner for å prøve ut og ta i bruk velferdsteknologi.
– Hagen-utvalget ønsker å sette en «moderne pårørendepolitikk» på dagsorden. Det vil jeg gjerne være med på. I likhet med utvalget er jeg også opptatt av at familie og frivillige som påtar seg krevende omsorgsoppgaver ikke skal få store økonomiske og helsemessige tilleggsbelastninger, sier Strøm-Erichsen.
Ser eksportmuligheter
Også nærings- og handelsminister Trond Giske var til stede da utvalget la fram sin rapport.
– Det er spennende at utvalget i stedet for å tenke import av helse- og sosialpersonell fra utlandet er offensive og tenker at omsorg kan være et norsk og nordisk eksportprodukt. Vi må få en omsorgssektor som ser eksportmuligheter – av fagkunnskap, teknologi, institusjons- og boligbygg – og et næringsliv som er opptatt av omsorg, sier Giske.
Markedspotensialet bekreftes i en analyse konsulentselskapet Damvad har gjort for NHO og Tekna, og som blir referert til i Hagen-utvalgets rapport.
Analysen er basert på en kartlegging av produkter og tjenester innen de sektorer som kan defineres som nettopp «velferdsteknologi».
– Selv om vi naturligvis ikke har rukket å lese utvalgets rapport ennå, er vi positive til hovedfokuset; nemlig at vi må tenke nytt om morgendagens omsorgsløsninger, sier direktør for næringspolitikk i NHO, Petter H. Brubakk.
– Utnytt teknologien
– Markedet for velferdsteknologiske produkter og tjenester kommer til å bli enormt i framtiden, forutsatt at kommunene og offentlig sektor for øvrig er i stand til å utnytte den teknologien som finnes og som kommer. Det er både et spørsmål om økonomiske midler, om kompetanse og ikke minst et godt samspill mellom bedriftene og offentlig sektor, uttaler Brubakk.
Han vil ha bort oppfatningen om at offentlig velferd og omsorg er rene utgiftsposter.
– Innenfor dette markedet skal norske bedrifter og arbeidstakere ha en sterk posisjon som leverandør av produkter og tjenester. Der er vi ikke i dag, sier Brubakk.
