Det var ikke mange som så det komme, da Lundin Norway kunne melde om et betydelig funn på Utsirahøyden i 2010. Avaldsnes-prospektet var blitt modnet frem etter at samme selskap hadde gjort et funn på Utsirahøyden.
Funnet het Luno – oppkalt etter selskapet Lundin Norway. De mente at dette funnet var nøkkelen til å forstå Utsirahøyden.
Her presenterer Teknisk Ukeblad den foreløpige tidslinjen på Norges største industriprosjekt på flere tiår.
Naviger i tidslinjen enten ved å trykke på pilene ved bildene, eller på tittelpunktene på selve tidslinjen. (Har vi glemt viktige punkt? Ta kontakt med vår journalist.)
Video-spesial: Her går det galt med oljebrønnene
Norges andre letebrønn
Etter funnet skal Statoil også ha ryddet plass til å bore i nabolisensen – PL265. Prospektet het Aldous og også her ble det gjort et kjempefunn.
Etter nærmere utforskning av området viser det seg at både Aldous og Avaldsnes henger sammen.
Det som kanskje er overraskende, var at dette området faktisk var blant de første som ble utforsket på sokkelen på 1960-tallet. Uten hell.
– Den første letebrønnen som ble boret her, ble boret i 1967. Det var den andre letebrønnen på norsk sokkel. Den gang var det skuffende resultater, ifølge sjef for norsk sokkel i Statoil, Arne Sigve Nylund.
– Rundt årtusenskiftet forsøkte vi å revitalisere området og geologene var overbevist om at det var hydrokarboner her. Først i 2011, ti år etter vi ble tildelt PL265, lyktes vi. Det viser at vi må ha utholdenhet i vår bransje, sa Statoil-direktøren under ONS i år.
Men det var altså Lundin som gjorde funnet først – det som skulle vise seg å bli en elefant. Snakket om solnedgangen på norsk sokkel svant gradvis hen.
Les også: – Tragisk at så store prosjekter kan koke vekk i kålen fordi man ikke blir enige om tariffer
Opp mot 50 år
Begge Sverdrup-lisensene setter så i gang en massiv avgrensningskampanje for å finne ut hvor mye olje som ligger i de aktuelle lisensene. Denne jobben er viktig i forbindelse med den såkalte unitiseringen, der det avgjøres hvor mye olje i feltet som tilhører hver av partnerne.
Etter hvert finner man også olje i en tredje lisens: PL502.
Unitiseringsjobben er foreløpig ikke ferdig, men de totale reservene i Sverdrup er nå anslått til å ligge på mellom 1,8 og 2,9 milliarder fat olje.
– Dette er den største og viktigste utbyggingen på norsk sokkel på mange tiår og feltet vil ha en levetid på 40-50 år. Feltet vil generere en verdiskapning på mellom 1000 og 1500 milliarder kroner, fortalte Nylund under ONS.
.png){kind=logo}
– Feltet ble gjort i en fase der de fleste store feltene var på vei inn i senfasen. Dette representerer et formidabelt løft for norsk sokkels fremtid, for industrien og for Statoil. Dette vil gi en betydelig aktivitet for både norske og internasjonale leverandører, sa han videre.
Se tidslinjen for teknologi på sokkelen: Dette er de viktigste teknologiske milepælene på sokkelen
Større enn Stavanger største hotell
Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om hva størrelsen på funnet betyr for Norge.
Blant annet blir prosjektet omtrent åtte ganger så tung som Gudrun-plattformen, med en total verdi på om lag 80 000 tonn fordelt på fire plattformdekk. Vanligvis ligger disse på rundt 4000 tonn og oppover.
I tillegg vil det være 450 lugarer. Det over 10 ganger så mange som Gudrun – og med flere sengeplasser enn Stavangers største hotell.
Vi har også skrevet at det vil produseres over 40 000 liter væske om dagen, og at Sverdrup-feltet vil stå for nesten en fjerdedel av hele Norges produksjon i 2025.
Bare i første fase vil partnerskapet investere mellom 100 og 120 milliarder kroner.
Les også:
Hun skal kunne ligge 30 år permanent i et av verdens mest værharde områder
1 uke overtid i Nordsjøen: 82.362 kroner
1000 tonn tung kompressor skal gi olje for milliarder på Kvitebjørn
