Det oser hemmelighetskremmeri av det hele når Teknisk Ukeblad blir loset inn til utbyggeren Nokia Siemens Networks (NSNs) driftssentral for det nye nødnettet i Oslo.
En taushetserklæring ligger klar til signering bak skranken. Alle foto skal klareres i etterkant, bildene må av sikkerhetshensyn ikke vise siktlinjen ut av vinduene – og skal helst være såpass uskarpe at du ikke kan trekke lesbar informasjon ut av skjermbilder og notatblokker.
Uskarpe bilder greier vi fint uoppfordret, tenker TUs utsendte og skriver under.
Liksom-katastrofe
Samtidig, på Rygge i Østfold sju mils kjøretur unna:
En propanlekkasje etter en togulykke legger press på snaut 50 representanter for de såkalte «blålysetatene»: Brann, politi og helse.
Det er riktignok bare et oppdiktet ulykkesscenario etter modell av gasslekkasjen på Lillestrøm stasjon ti år tilbake, men er like fullt den hittil største testen av det nye nødnettets potensial for å samordne redningsinnsats på tvers av organisasjonslinjene i nødetatene.
– Politiet i Østfold og Follo har brukt nødnettet siden desember i fjor, og vi føler oss trygge på at det tekniske fungerer. Testen handler mest om samhandling mellom brann, politi og helse på samme skadested, sier driftssjef Torbjørn Krøvel i NSN.
På feil sted til rett tid
Et nytt, fullverdig og framfor alt lukket mobilnett står til disposisjon.
For prosjektets såkalte fase 0, det sentrale Østlandet, er selve radionettet – nettverket av basestasjoner – nå i stor grad ferdig utbygd og med god dekning, forklarer driftssjefen.
Flammer, blålys, uniformer, fikling med nytt utstyr, kanskje noen samarbeidsproblemer og østfoldsk banning:
Fanken, vi skulle heller vært på Rygge.
Blått lys i tunnelen
Og TU ville da også vært der, om ikke Politidirektoratet hadde fått kalde føtter i siste liten.
Noen konkret begrunnelse kom egentlig aldri, men kanskje var det frykten for nye nødnett-ordspill som tok overhånd.
I jakten på en ultratabloid tittel for denne artikkelen viser det seg da også raskt at overskriftene «Et nett i nød» og «Blått lys for nytt nødnett» allerede er brukt av andre. Fanken igjen.
Kanskje er dette likevel naturlig, siden medie-omtalen av det som er norgeshistoriens største offentlige it-/telekomleveranse nesten utelukkende har handlet om budsjettoverskridelser, samarbeidsproblemer, kontraktskrangel og forsinkelser.
Skylder på leverandøren
Ofte har nettopp NSN vært skyteskive for aktørenes frustrasjon.
Enten i form av medieoppslag eller gjennom evalueringsrapporter fra så vel Difi som spesialkonstruksjonen Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK), NSNs nærmeste «overordnede» på oppdragsgiversiden.
– Det er liten tvil om at prosjektet har vært komplisert å håndtere, og at det har vært konflikter og forsinkelser, sier driftssjef Krøvel.
Komplisert, ja. Det er sjelden TU må lage et flytskjema bare for å angi antallet aktører som er avhengige av felles framdrift og leveranser på skjema for at prosjektet skal fungere (noe vi naturligvis har gjort, se under).
Samling i bånn
Likevel er det en klar optimisme å spore hos Krøvel og Nokia Siemens Networks.
– Vi satte oss ned på sensommeren i fjor og ble enige om en rekke detaljerte kontraktstillegg og ny framdriftsplan. Du kan gjerne kalle det en samling i bånn. Det ble uansett ryddet opp i en rekke uklarheter om ansvarsforhold og hvordan vi skulle håndtere løpende endringer i prosjektet, sier han.
Etter at nye kravspesifikasjoner og kontraktstillegg ble undertegnet i september, har nødnettprosjektet skutt fart, mener han.
– Samarbeidsklimaet er blitt et helt annet. I det hele tatt har det siste halvåret vært en produktiv fase for prosjektet, der også tidsplanene er blitt overholdt, sier Krøvel.
Alltid med et forbehold
TU unngår vinduer, og knipser videre mens sambandstrafikk (ikke innholdet i sambandet, presiseres det) fra Rygge-øvelsen overvåkes.
All sambandstrafikk for et operativt, nasjonalt og tverretatlig nødnett skal ifølge kontrakten monitoreres i dette rommet de neste 20 årene. Forhåpentligvis.
Ordet «forhåpentligvis» synes å høre med i alle framtidsanskuelser for nødnettet. Mange av kildene TU snakker med, bruker fraser som «i henhold til den siste tidsplanen vi har fått, så...», «om alt går bra framover, vil...» – og ordet «forhåpentligvis».
Bare om alt går bra
Tiden for forsiktige anslag og forbehold er ikke over, tross rapporter om bedre stemning i prosjektet og det symbolske i at landets største politistyrke endelig ventes å ta det nye nødnettet i bruk som hovedsamband i neste uke.
Avdelingsdirektør Tore Lorentzen i Politidirektoratet er nemlig i utgangspunktet skeptisk til at TU trekker inn Oslo-politiets digitale skift.
– Det er riktig at uke 11 er planen – hvis alt går bra. Men avgjørelsen er ikke tatt ennå, og beslutningen hviler til slutt fullt og helt på politimesteren i det aktuelle politidistriktet, i dette tilfellet Anstein Gjengedal, sier Lorentzen.
Gradvis overgang
Vi må skille snørr og bart, understreker han:
– Det er ikke sikkert at politiet kommer til å bytte fra det ene til det andre over natta. Det er allerde en innfasing, og det nye nødnettet er allerede i testbruk i Oslo, sier Lorentzen.
Inntil det besluttes å bytte, kan altså nettet være åpent med både gammelt og nytt utstyr.
Lukket og låst
I god tid før sommeren er det uansett slutt på snokingen på politiets samband.
Herved advares alle – enten det nå er ulykkesfotografer, VG-desken eller Nokas-ranere: Oslo-nettet krypteres for godt, uten unntak, og kanskje tidligere enn vi tror.
Journ. anm.: i dag ble beslutningen tatt: Oslo-politiet lukker sambandet
For politietaten blekner alle andre fordeler og muligheter det nye nødnettet i framtiden kan by på, mot denne ene funksjonen.
– For politiet har det fra dag én vært viktigst å få et avlyttingssikkert samband. Det vil bety en helt nødvendig og avgjørende forbedring i forhold til dagens analoge nett når det gjelder mannskapenes sikkerhet og effektivitet i tjenesten. Det er svært frustrerende at dette ikke er på plass for lenge siden , sier Lorentzen.
For å hente full gevinst av det nye nødnettet, er det dessuten avgjørende at det blir landsdekkende så fort som mulig, understreker han.
Norsk nybrottsarbeid
Hva så med brannvesenet?
Det er andre ting enn kryptering som gjør avdelingsleder Hans Kr. Madsen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mest opprømt over nødnettet. Også DSB mener nettet bør bli landsdekkende fortest mulig.
– Nå er vi nettopp ferdig med fire ukers såkalt ITP (Initial Trial Period) i Follo og Østfold. Brukerne er positive til de mulighetene dette verktøyet gir, sier Madsen.
For landets brannvesen, 330 i tallet fordelt på 430 kommuner, er det gull verdt med en felles kommunikasjonplattform over sin fra før kronglete kommunale organisasjonsmodell.
– Det er blant annet inkorporert et utalarmeringsverktøy helt fra bunnen av, en Call Out-funksjon, som vil bli svært viktig særlig for deltidsmannskaper. Her er Norge først i løypa internasjonalt, opplyser han.
Særnorsk på godt og vondt
Madsens og DSBs ansvarsområde, brannvesenet, nyter på mer enn én måte godt av den særnorske modellen med å involvere alle de tre nødetatene fra bunnen av i prosjektet.
Det finnes ingen sentral brannetat – bare en haug med kommunale brannvesen.
Nødnettet blir dermed en bonusmulighet til å effektivisere drift over kommunegrensene. I tillegg kommer felles sambandsreglement med politi- og helse, og en enorm samfunnsgevinst gjennom operativt samarbeid.
Særnorskt, og på en god måte.
Medaljens bakside
Politiet ser fordelene, men også noe annet:
At Norge, som det eneste landet, ikke valgte å la politiets hurtige og linjestyrte organisasjon ligge i front for utbyggingen, for så heller å la brann- og helsedelen knytte seg til etter hvert.
Og den mest særnorske vrien av alle:
Full byggestopp mens Stortinget grundig evaluerer utbyggingens første trinn.
Dette til tross for at både politi- og brannmyndigheter allerede nå slår fast at nettet må bli landsdekkende.
Politiet må dessuten daglig ergre seg over at kostbar infrastruktur de forlengst har på plass, ikke utnyttes på grunn av forsinkelser knyttet til særlig helsedelen av nødnettprosjektet.
Tidstrøbbel i Østerrike
Ja, vi har spart det verste til slutt. Det var nemlig i helsedelen at nødnettet først gikk seg fast.
Etter oppvasken i september fikk it-utviklerne i den østerrikske underleverandøren Frequentis til slutt det presisjonsnivået i kravspesifikasjonene de mente de trengte.
Det fra før svært forsinkede arbeidet med softwareløsninger til det operative mylderet av kommunikasjonssentraler i helsesektoren kunne ta til for alvor.
110 millioner ekstra fra staten i desember fulgte med. Men heller ikke denne gangen kommer leveransene i tide, til sterk bekymring for assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog.
– Vi merker at leverandøren lar vår del av prosjektet skli – igjen. Helsepersonell skulle etter planen ta nødnettet i full bruk i Østfold/Follo i mars, men nå tør vi tidligst å håpe på april–mai. Det er frustrerende, fordi det nye nødnettet har udiskutable kvaliteter. Framfor alt handler det om at det er helt nødvendig å bytte ut den analoge funksjonaliteten, som rett og slett ikke har den standarden vi trenger, sier Guldvog.
Holder fast på grundig evaluering
Han advarer mot at sene leveranser til hans sektor sender helsedelens komplekse organisasjon på etterskudd i testing og evaluering sammenlignet med politi- og branndelen av prosjektet
- Vi trenger all tiden vi kan få for å gi Stortinget en skikkelig evaluering. Selv små feil kan gi fatale følger i helsesektoren, og vi må føle oss helt trygge på systemene før vi kan anbefale at dette skal bli landsdekkende, varsler Guldvog.
Det store misforholdet
Helsesektorens tidspress er dårlig nytt for DNK-direktør Tor Helge Lyngstøl.
Han anser evalueringspausen som et problem for framdriften prosjektet endelig har fått, og har overfor Politiforum anslått 2014 som ny tidligste ferdigdato.
– Det blir helt klart vanskelig å holde kompetansen ved like. Men både stortingsvedtaket og rapporten om teknologivalg peker på at evalueringspausen bør gjennomføres på en måte som minimerer risiko for kostnadssprekk og forsinkelser. Jeg forholder meg til det, sier Lyngstøl.
Tidsklemma
Lyngstøls budsjettdilemma er at radionettet står for de suverent største kostnadene og de største potensielle sprekkene.
De største forsinkelsene og de hittil klart største kostnadssmellene ligger derimot i it-utviklingsarbeidet for en helt annen del av prosjektet – helsesektorens kommunikasjonssentraler (der dessuten 80 prosent av nødsamtalene vil komme fra).
Med pause må begge vente.
– Det er ingen tvil om at prosjektet nå bremses av it-utviklingsarbeidet. Samtidig må det nevnes at politiet på Østlandet ville vært i full drift i dag dersom leveransen på selve radionettet hadde vært på skjema. Jeg pleier å spøke med det: Kravet til felles framdrift har til tider vært så ekstremt at vi har hatt bindinger mellom softwareutvikleren i Wien og ferielista på brannstasjonen i Moss, sier Tor Helge Lyngstøl.
Les også: Oslo-politiet lukker sambandet