OLJE OG GASS

Tildeler kontroversielle lisenser i Barentshavet: Forbereder klimasøksmål mot staten

– Vi spiller poker mot klimabanditter.

Slik er fordelingen av lisensene i Barenthavet.
Slik er fordelingen av lisensene i Barenthavet. Bilde: Skjermdump/OED
Lars TaraldsenLars TaraldsenJournalist
18. mai 2016 - 13:26

I dag offentliggjorde olje- og energiminister Tord Lien hvilke oljeselskaper som blir operatører og partnere i blokkene som ble utlyst i 23. konsesjonsrunde.

54 av disse blokkene er i Barentshavet. I dag ble det kjent at 13 selskap får tildelt andeler i 10 nye lisenser fordelt over 40 blokker. Se oversikt i hovedbildet.

Enkelte av dem er svært kontroversielle. Som Teknisk Ukeblad skrev i forrige uke, konkluderer en fersk rapport med at 23. konsesjonsrunde vil være i strid med Grunnlovens paragraf 112.

Nå vurderer flere miljøorganisasjoner søksmål mot staten. Blant dem er Greenpeace.

– Vil subsidiere russiske oljeselskaper

– Vi jobber juridisk med dette for å se om det er grunnlag for et klimasøksmål mot staten, sier leder for Greenpeace i Norge, Truls Gulowsen.

Han forteller at de nå lager et utkast til en stevning som de vil vurdere om det er verdt å sende inn eller ikke.

– Vi er ikke i mål med dette ennå, så vi kan foreløpig ikke si noe om dette kommer for retten eller ikke, sier Gulowsen.

Teknisk Ukeblad snakket med ham før tildelingene ble kjent. Da sa Greenpeace-lederen at han fryktet Olje- og energidepartementet kom til å kjøre på for fullt og tildele samtlige blokker.

– Jeg er redd for at det kommer til å bli en betydelig statlig andel, som betyr at den norske risikoeksponeringen øker ut over de 78 prosentene som ligger i skattesystemet. Det betyr at vi kommer til å subsidiere små og russiske oljeselskapers gambling i Barentshavet, i strid med klimamålene og i strid Grunnlovens paragraf 112, sier Gulowsen.

– Poker med klimabanditter

– Vil dere ha midler nok til å gå til et så omfattende søksmål mot staten?

– Vi er en stor internasjonal organisasjon og vi samarbeider med flere andre organisasjoner om å se på denne muligheten. Vi opplever også stor interesse i befolkningen, der svært mange mener at nok er nok.

– Skal dere bruke crowdfunding?

– Det vil være en naturlig del av finansieringen. Advokattimer er dyrt.

Frederic Hauge, leder i Miljøstiftelsen Bellona, har tidligere vært kritisk til 23. konsesjonsrunde. På spørsmål om de vurderer søksmål mot staten, og om de eventuelt kommer til å gjøre dette sammen med andre organisasjoner, svarer Hauge følgende:

– Godt spørsmål, men vi syner ikke kortene når vi spiller poker med klimabanditter. 

Truls Gulowsen sier at klimabanditter er et godt ord.

– Poenget er at det vil være helt drøyt. Det vil bekrefte at det er null sammenheng mellom hva politikerne sier – både i Paris og i samtaler med Obama – og hva det er de gjennomfører.

– Stor risiko

Norsk klimastiftelses, som bestilte rapporten der det ble konkludert med at 23. konsesjonsrunde og andre deler av norsk arktisk virksomhet blant annet vil bryte med grunnloven, planlegger ikke noe søksmål mot staten.

Anders Bjartnes, som er redaktør for klimastiftelsens publikasjoner og nettmagasinet Energi og klima, sier at de vil fortsette å publisere rapporter og analyser.

– Norsk Klimastiftelse har ingen planer om å gå til sak mot staten – hverken alene eller sammen med andre. Men vi vil også fremover gi ut rapporter og analyser som på forskjellige måter retter søkelys mot petroleumsutvinning i Arktis i lys av klima, sier han.

Bjartnes sier videre at det er flere grunner til at 23. konsesjonsrunde er tvilsom fra et klimaståsted.

– Det grunnleggende spørsmålet er om det er plass til olje og gass fra Barentshavet i et stramt karbonbudsjett. I en verden på vei mot nullutslipp vil forbruket av olje og gass falle.  Eventuell olje og gass fra funn i 23. konsesjonsrunde vil først kunne utvinnes fra 2030 og fremover. Det er derfor knyttet stor økonomisk og politisk risiko til beslutningen Tord Lien og regjeringen nå tar, sier han.

Videre peker Bjartnes på at det også handler om det økonomiske aspektet.

– Økonomisk handler dette om at oljen og gassen kan blir for kostbar i konkurranse med stadig billigere fornybar energi og fossil energi det er enklere å utvinne. Gjennom skattesystemet er det den norske staten som tar risikoen ved satsingen på olje og gass i nord.

– Politisk er den viktigste risikoen at Norge får et omdømmeproblem. Norge kan ikke både være best i den globale klima-klassen og den mest aggressive jegeren etter arktiske petroleumsressurser, sier han.

– Et nytt kapittel

Olje- og energiminister Tord Lien er svært fornøyd med tildelingene og mener det er en viktig dag for Norge og spesielt Nord-Norge. 

- I dag starter et nytt kapittel i norsk petroleumsvirksomhet. For første gang på over 20 år skal vi utforske helt nye leteområder. Dette vil være med å legge grunnlaget for lønnsomme arbeidsplasser og bidra til vekst og verdiskaping i Norge. Nå er det Nord-Norges tur til å skrive de neste kapitlene i det norske petroleumseventyret, sier olje- og energiminister Tord Lien.

Til Teknisk Ukeblad sier Lien at han ikke reagerer på bruken av ordet klimabanditt. 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.