KARRIERELONN

To års utdanning gir 240.000 kroner mer i årslønn

NHOs lønnsstatistikk avslører hva ingeniører og sivilingeniører tjener.

I ulike stadier av karrieren tjener sivilingeniører fra  52.000 til 242.900 kroner mer enn ingeniører.
I ulike stadier av karrieren tjener sivilingeniører fra  52.000 til 242.900 kroner mer enn ingeniører. Bilde: Colourbox
27. mai 2013 - 10:40
Vis mer

I ulike stadier av karrieren tjener sivilingeniører fra  52.000 til 242.900 kroner mer enn ingeniører.

Det kommer fram av NHOs ferskeste lønnsstatistikk, der de har sammenlignet lønn hos ingeniører og sivilingeniører i ulike aldersgrupper.

Generalsekretær i Tekna, Ivar Kristensen, slår fast at det gir relativt god avkastning å ta en mastergrad sammenlignet en bachelorgrad.

Men han mener en riktig tilnærming til lønnsstatistikken er å se bort fra de store svingningene mellom årskullene.

– Det er store individuelle forskjeller i lønn og store svingninger fra ett fødselskull til det neste. Hadde man for eksempel valgt å bruke årskullet to år senere, ville resultatene i tabellen sett helt annerledes ut, sier Kristiansen.

Derimot slår han fast:

– Tallene viser at forskjellene mellom sivilingeniører og ingeniører innen oljesektoren øker over tid. Mens sivilingeniørens årslønn flater ut på et høyt nivå, faller ingeniørens årslønn når pensjonsalderen nærmer seg.

Les også: Kommunene betaler best til nyutdannede ingeniører

Arbeidserfaring skal telle

President i Nito, Trond Markussen sier at forskjell i lønn mellom ingeniører og sivilingeniører er mindre enn 240.000 kroner.

– Når vi ser på lønnsstatistikk fra NITO og Tekna for henholdsvis ingeniører og sivilingeniører så ser vi at det i snitt er om lag 145.000 kroner som skiller de med treårig bachelorutdanning og de med en mastergrad.

NITO organiserer både de som har bachelor- og masterutdanning. Markussen mener at utdanning skal lønne seg.

– Samtidig mener vi at realkompetanse burde gi høyere uttelling når man har like lang arbeidserfaring. Når du har jobbet 15-20 år som ingeniør er det realkompetansen fra jobbingen som er den aller viktigste kunnskapen for arbeidsgiver. Når arbeidstakere med bachelor og mastegrad leverer likt burde ikke lønnsforskjellen være så store som det fremkommer i NHO sine statistikker.

Markussen legger til at bedrifter bør verdsetter fagkompetanse og erfaring i tillegg til formalkompetanse.

Årsaker til høyere lønn

SSB-forsker Lars Johannessen Kirkebøen oppgir flere mulige årsaker til hvorfor sivilingeniører får høyere lønn enn ingeniører.

  • Det kan handle om at man har lært noe i løpet av de to ekstra årene med studier. Man har fått ferdigheter som arbeidsgiveren er villig til å betale deg for.
  • Det kan være forskjeller uavhengige av utdanningen. For eksempel er opptakskravene til sivilingeniørstudier mye høyere enn for ingeniører. Dette tyder på at sivilingeniørene i gjennomsnitt ville hatt høyere inntekt enn ingeniørene også dersom de hadde samme utdanning.
  • Andre faktorer er institusjonelle forhold i lønnsdannelsen som fagforeninger og arbeidsgiveres prioriteringer, eller antall studieplasser. Det utdannes for få sivilingeniører, slik at det blir en kunstig knapphet på sivilingeniørstudentene.

Les også: Disse kvalitetene leter hodejegerne etter

Tjener 40-90 prosent mer

Johannessen Kirkebøen sier at det er vanlig å regne ut lønnsforskjeller i prosenter og per år.

– Ett år med studier gir normalt ca 5-10 prosent mer inntekt. To år med studier i tillegg til bachelorgraden vil kunne gi 10-20 prosent mer inntekt. Dette gjelder generelt alle utdanninger.

Beregningene til SSB viser at man i gjennomsnitt tjener tre prosent mer i løpet av livet for hvert år med utdanning.Sammenlignet med de som kun har allmennfaglig utdanning tjener sivilingeniører 40-90 prosent mer over livsløpet.

– Selv om de med lengre utdanning får høyere livsløpsinntekt, så trenger ikke dette bety at den lengre utdanningen er årsak til den høyere inntekten.

Les også: Tre trinn til høyere lønn

Regnet ut livsinntekten

I 2010 publiserte SSB tall på livsinntekten i ulike yrkesgrupper. Inntektene regnes ut fra 20 til 66 år og holder seg til kronekursen i 2010.

Livsløpsinntektene er gjennomgående vesentlig høyere i oljenæringen.

For eksempel tjener ingeniører 20,76 millioner kroner i oljeindustrien, mens ingeniører i offentlig tjenesteyting tjener 11,20 millioner kroner i løpet av livet. Ingeniører i privat sektor tjener i snitt 14,87 millioner kroner.

Sivilingeniører i oljesektoren tjener to millioner mer enn ingeniørene, livslønnen ligger på 22,60 millioner kroner. Mens sivilingeniører i staten tjener 12,34 millioner. I privat sektor tjener sivilingeniører 16,49 millioner kroner.

Generalsekretær i Tekna, Ivar Kristensen, slår fast at det gir relativt god avkastning å ta en mastergrad sammenlignet en bachelorgrad. Håkon Jacobsen
tu.no gjør oppmerksom på at Tekna er deleier i Teknisk Ukeblad Media AS, og at Ivar Kristensen er styrets leder. Vi venter også en kommentar fra Nito.

Les også:

Dette blir ingeniører spurt om på jobbintervju

– Lønn er ikke viktig

Vil gjøre ingeniørutdanningen dyrere  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.