Flere hundre personer jobber på spreng i Nordsjøen for å ferdigstille Yme-plattformen. Men det oppdages stadig nye feil, og kostnadene stiger kraftig.
Foreløpig estimerer myndighetene at de totale investeringskostnadene blir på 12 milliarder kroner. Det meste av regningen tilfaller det norske samfunnet.
Ifølge informasjonsdirektør i Talisman, Andreas Middelthon, er det ikke klart hvor store overskridelsene på Yme blir.
– Først må vi gjennomføre undersøkelsene vi gjør sammen med SBM for å få en fullstendig oversikt av gjenværende arbeid. Plattformen må tilfredsstille norske krav til sikkerhet i alle henseender, sier han til Teknisk Ukeblad.
Les også: Yme-skandalen: <br></br> Ansatte og myndigheter refser sikkerhetsnivået
Usikker lønnsomhet
Det er usikkert om Yme i det hele tatt blir et lønnsomt prosjekt.
Etter det Teknisk Ukeblad erfarer er bokført verdi for prosjektet rundt seks – syv milliarder kroner. Og kostnadene knyttet til utbredelsen av feil og tapte inntekter som følge av forsinket produksjon har ligget på over 1,5 milliarder kroner i året. Foreløpig er prosjektet over tre år forsinket.
Det er i tillegg store overskridelser på boring av brønner og subseainstallasjoner, noe som fører til totale kostnadsoverskridelser på mellom syv og åtte milliarder kroner.
Det kan skape store problemer dersom prosjektet blir skrinlagt.
Et selskap kan nemlig selge et skattemessig underskudd ved avvikling til et selskap som er i skatteposisjon, og i Norge er det staten som betaler til slutt uansett.
Forskningsdirektør i Statistisk Sentralbyrå (SSB), Ådne Cappelen, sier at Yme-prosjektet vil gi et samfunnsøkonomisk tap.
Les også: Avdekket materialfeil på Yme-plattformen
Staten betaler
– Når det blir dyrere å få ut oljen, er ressursen mindre verdt, noe som gir et samfunnsøkonomisk tap. For staten innebærer det et inntektstap som var beregnet å få ut av oljen, sier Cappelen.
Ettersom petroleumsskatten er på 78 prosent, gir det store utslag for inntektene til samfunnet når prosjekter blir dyrere.
– Det betyr at oljefondet blir mindre, og en kan si at det norske samfunnet i stor grad betaler regningen når prosjektpartnerne skal tilbakekrive kostnadene sine, sier Cappelen.
Les også: Yme-plattformen kan være ubrukelig
Følger nøye med
Politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet (OED), Ivar Vigdenes, sier at de følger nøye med i prosjektets utvikling.
– I denne konkrete saken har norske myndigheter med jevne mellomrom innhentet informasjon om utviklingen i prosjektet. OED har også informert Stortinget om kostnadsutviklingen i Yme-utbyggingen. I OEDs budsjettmessige innrapportering til Stortinget høsten 2011 ble det oppgitt av kostnadene var økt til om lag 9,6 milliarder kroner. Departementet vil fortsette å holde Stortinget orientert, sier Vigdenes.
Departementet har likevel ikke noen planer om å bryte inn i prosjektet.
– Gjennomføring og oppfølging av prosjekter i petroleumsvirksomheten er helt og fullt rettighetshavernes ansvar. Rettighetshaverne har også ansvar for å sikre nødvendig kvalitets- og kostnadskontroll gjennom hele prosjektet, sier Vigdenes.
Les også: – Yme er operatørens ansvar
Et prestisjeprosjekt
Oljeforsker Helge Ryggvik påpeker at overskridelsene på Yme er spesielle fordi det i utgangspunktet var et prestisjeprosjekt.
– Yme var det store eksempelet som skulle bevise at det var mulig å ta opp mer olje etter at de store selskapene ikke så lønnsomhet lenger. Yme ble også brukt som modell for den voldsomme veksten blant småselskaper på 2000-tallet. Talisman gikk inn der Statoil sa stopp, og de skulle få lønnsomhet ut av det. På den måten faller eksempelet om at de utenlandske selskapene har en kompetanse som andre selskaper ikke har, sier Ryggvik.
Nye feil på Yme-plattformen: Skandalen bare vokser og vokser
Betydelige tap
Professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Petter Osmundsen, sier at utsatte inntekter kan gi betydelige tap.
– Ved forsinkelser får man utsatt inntektsstrømmen. På grunn av kapitalkostnader ønsker man inntekter så tidlig som mulig. Verst er det dersom kostnadene påløper som planlagt samtidig som inntektene er forsinket. Oljeselskapene vurderer vanligvis utsatt inntekt som tapt inntekt. Årsaken er at man ikke raskt kan ta igjen tapt produksjon når man starter opp produksjonen, ettersom produksjons- og transportanleggene er dimensjonert for en gitt produksjon. Utsatt produksjon blir derfor erstattet først på slutten av feltets levetid, og tidstapet kan være stort, sier Osmundsen.
Kritisk til oljeknøttenes kompetanse Kritisk til oljeknøttenes kompetanse
Les også:
Varsler til Oljedirektoratet: Vil hugge opp Yme-plattformen
Operatøren: – Plattformen tilfredsstiller ikke norsk regelverk
