Tøffe fornybar-krav fra EU

Norge kan få strenge EU-krav om å øke vår andel fornybar energi både i forbruk og produksjon med 14,5 prosent, viser en rapport fra Point Carbon.

Det kravet kan bli så vanskelig å innfri at Norge kan komme i den paradoksale situasjonen å måtte kjøpe opprinnelsesgarantier for fornybar energi, til tross for at vi allerede har en fornybarandel på 62 prosent, et nivå som er langt over snittet i EU-landene.

Til sammenligning har f.eks. Danmark en fornybarandel på skarve 17 prosent.

Høyt BNP

EU skal øke sin andel fornybar energi i energiforbruket til 20 prosent innen 2020, og jobber nå med å fordele byrdene på det enkelte EU-land.

Når den prosessen er ferdig neste år, er det Norge og de andre EØS-landene som står for tur. Land med et høyt bruttonasjonalprodukt, slik Norge har, vil få de hardeste kravene.

Tøffe krav

Point Carbon har regnet på hva Norges forpliktelser vil bli, ut ifra det samme regnestykket EU-kommisjonen har brukt når de har fordelt fornybarforpliktelsene på sine medlemsland. Konklusjonen er at Norge vil måtte øke sin såkalte fornybarandel med 14,5 prosentpoeng til 76 prosent i 2020. Det blir en svært vanskelig oppgave, skal vi tro forfatterne av rapporten.

Les også:

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

Transportsektoren

– Det som skiller oss fra de aller fleste EU-land, er vi ikke har mulighet til for eksempel å stenge ned kullkraftverk. Mesteparten av vår energiproduksjon er fornybar fordi offshoresektoren ikke er med i EUs regnestykke. De mulighetene vi har er å bygge ny fornybar kraftproduksjon og kutte i transportsektoren. Og så kan vi kjøpe opprinnelsesgarantier for fornybar energi dersom det blir tillatt, sier senioranalytiker Karl Magnus Maribu i Point Carbon.

Tidkrevende

Et skifte fra fossile til fornybare energikilder i transportsektoren er som kjent en vanskelig og møysommelig prosess. Å bygge ut ny fornybar kraftproduksjon, vindkraft på land og offshore vindkraft, er svært tidkrevende. Samtidig er teknologien for vindkraft til havs ennå ikke moden. Samtidig øker gassforbruket i Norge.

Spørsmålet er om den nye produksjonen kommer tidsnok til å kunne innfri målet innen fristen til EU, 2020.

– Utenkelig

Kravet til fornybaraendel vil gelde Norge slev om vi allerede er størst på fornybar energiproduksjon i Europa.

– Norge vil helt sikkert få et krav om å øke sin fornybarandel. Noe annet er utenkelig, all den tid EUs fornybardirektiv pålegger samtlige EU-land tøffe krav om å legge om til mer fornybart. Direktivet er EØS-relevant og dermed angår det Norge, sier Hæge Fjellheim.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Tok prosjektledelse på masternivå – fikk drømmejobben. Nå er det din tur!

EU-kommisjonen har satt en øvre grense for fornybarandel på 50 prosent. Men det hjelper ikke Norge mye.

– Sverige fikk en liten rabatt, og gikk ned fra 50 til 49 prosent ved bruk av denne regelen fordi de er i en spesiell energisituasjon med mye fornybar energiproduksjon. Norge vil også ha et godt forhandlingskort på grunn av vår spesielle energisituasjon, men vi tror ikke det vil dreie seg om mer enn et par prosentpoeng, sier Fjellheim.

Høye ambisjoner

Olje- og energiminister Åslaug Haga har også tidligere signalisert at hun heller har ambisjoner om å overoppfylle EUs fornybardirektiv snarere enn det motsatte. Det tror analytikerne blir umulig i dette tilfellet.

– Norge har en tradisjon for å ville overoppfylle miljødirektiver, men dette dreier seg mer om energipolitikk. Jeg tror Haga vil få det veldig vanskelig om hun skal overoppfylle dette kravet. Det er bare å nevne ventetiden på konsesjoner, og tiden det tar å bygge ut ny energiproduksjon, sier Fjellheim.

Point Carbon-rapporten er utarbeidet på oppdrag av Energibedriftenes Landsforening (EBL).