– Togradersmålet vil bli passert en gang rundt 2050, sier forsker Helge Drange i Bjerknessenteret for klimaforskning.
Med miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og tidligere FN-visegeneralsekretær Jan Egeland som tilhørere på Litteraturhuset på Miljøets dag konkluderte han med at klimatiltakene er puslete med tanke på hva som må til.
Noe av det viktigste man hittil har fått til i de internasjonale klimaforhandlingene er at landene faktisk er blitt enig om togradersmålet.
Den dagen jordens gjennomsnittstemperatur øker med to grader mot førindustriell tid, må man sannsynsligvis 3,2 millioner år tilbake i tid for å finne lignende temperaturer.
Kalde perioder
Drange understreker at det er usikkerhet i modellene. Det vil trolig også komme kalde vintre.
– Modellen viser at det er 25 prosent sannsynlighet for tiårsperioder med flat temperatur. Det er en slik periode vi tror vi har vært inne i nå, sier Drange som svar til dem som peker på at temperaturen har stått på stedet hvil de siste nærmeste årene.
Han peker på hvordan havet vil magasinere varmen i disse periodene, for så å påvirke atmosfæren igjen etter en tid.
Les også: I disse norske byene kan havet synke
Koster å vente
Drange sier at klimaendringene trolig vil gi mer nedbør i Norge.
Den internasjonalt anerkjente klimaforskeren påpeker at verden må kutte utslippene med hele syv prosent i året hvis den skal nå togradersmålet. Enda verre blir det å vente fire nye år.
Da må det 11 prosents årlige kutt til. Slik fortsetter det videre oppover. Begynner vi i 2021, må vi kutte 22 prosent årlig. Venter man helt til 2025, må utslippene kuttes med umulige 90 prosent i året.
– Rundt 20 prosent av dagens CO2-utslipp vil bli hengende i atmosfæren i 1000 år eller mer. De klimautslippene vi har i dag, påvirker sammensetningen i atmosfæren svært langt frem i tid. Det er viktig å få utslippene ned i dag, for å lette belastningen på kommende generasjoner. Men jeg vil ikke si at tiltakene er i tråd med den politiske retorikken, sier Drange.
CO2-gapet
Også FNs miljøorganisasjon UNEP peker i sin siste Emission Gap Report på at utslippskurven må snu innen 2020, dersom det skal være mulig å nå togradersmålet.
Rapporten viser at verden går mot utslipp på til sammen 58 gigatonn CO2-ekvivalenter i 2020 hvis vi fortsetter som nå. Det burde vært 44 gigatonn eller mindre for at 2-gradersmålet skal være innen noen som helst rekkevidde.
UNEP mener det teknisk sett er mulig å få ned utslippene med 17 gigatonn innen 2020. Men utfordringen er at bygningsmasse, transportsystemer, industri og annen infrastruktur er låst i et høyenergiregime som vil fortsette i flere tiår fremover.
Organisasjonen mener at man nå må ta de gode eksemplene på utslippskutt som faktisk finner sted rundt omkring, og skalere de opp til større områder.
Les også: Denne snøen skal brukes neste vinter
Nye løfter?
Denne uken er klimaforhandlerne samlet til nye forhandlinger i Bonn i Tyskland. Selv om alle landene skulle holde de mest ambisiøse løftene sine, noe som er tvilsomt, vil det fortsatt være 8 gigatonn for mye i 2020.
– Er det noe håp om å nå togradersmålet med det som nå ligger på bordet?
– Det er velkjent at målet har blitt stadig mer krevende å nå. Så vet vi at det fortsatt er mulig. Men vi har tapt mye tid, og omstillingen vi nå må få til må skje enda raskere, sier klimarådgiver Ola Skaalvik Elvevold i Norges Naturvernforbund, som følger forhandlingsmøtet i Bonn.
Han beskriver landenes løfter om kutt som altfor lave.
– Ambisjonene må opp. I beste fall er det halvparten av det vi er avhengig av å gjøre for å ha målet innen rekkevidde, sier Skaalvik Elvevold.
Sotkutt
Det er lite på mellommøtet i Bonn som tyder på et stort gjennombrudd. Det jobbes ettter to spor.
Et for å få en mest mulig ambisiøs avtale med flest mulig land som skal gjelde fra 2020, noe som må være i boks i 2015. Det andre er å sørge for større kutt frem mot 2020, slik at det fortsatt vil være mulig å nå togradersmålet.
Mange av disse initiativene skjer i grupper av land utenfor selve FN-forhandlingene.
– Man jobber blant annet med å redusere utslipp av kortlivede klimadrivere som sot og andre gasser. Dette kan gi rask virkning, og kjøpe oss viktig tid, sier Skaalvik Elvevold.
Les også:
Dette er verdens beste klimaby
