Du har hørt det mange ganger fra ulike hold: De beste elevene får ikke nok utfordringer i norsk skole.
Det vil Skage Hansen, som de seneste årene har laget en rekke matematikkhjelpemidler for elever, nå gjøre noe med.
Noe å bryne seg på
Hans kommende matematikkbok, som har arbeidstittelen «Veien til 6-eren», er nemlig skreddersydd for elever som er over gjennomsnittet flinke i matematikk.
– Det blir en lærebok for de flinkeste. Målet er at elevene skal bli virkelig flinke, ikke bare middels flinke, i matematikk. Boka kunne gjerne hett «Veien til 8-eren», hvis karakterene i skoleverket hadde gått til 8, sier Hansen til Teknisk Ukeblad.
Han gir ut boka på sitt eget forlag Getsmart, og den kommer sannsynligvis ut neste høst.
– Her får også de flinkeste utfordringer. I denne boka er en del av oppgavene skikkelig vanskelige. De er såpass vanskelige at også mange elever i videregående skole vil ha nytte av boka. Jeg håper også at mange lege- og ingeniørforeldre vil gi boka til sine håpefulle, sier han.
Les også: Vil ha statlige eliteskoler for realfag
Færre, men bedre
I sin daglige jobb som matematikklærer ved Engebråten skole i Oslo har Hansen ledet et prosjekt med egne klasser for ungdomsskoleelever som tar matematikkpensum for eldre elever.
8.-klassinger har tatt 9.- og 10.-klassepensum og 10.-klassinger har tatt pensum for videregående skole.
– Jeg har sett at dette fungerer, og bruker flere av metodene fra undervisningen i boka. Et mål med boka er derfor at elevene skal bli gode i matematikk tidlig, sier han.
– Hva skiller denne boka fra andre matematikkbøker?
– Å kunne færre emner til fingerspissene er bedre enn å kunne alle emner middels godt. Derfor fokuserer jeg først på enkelte store matematiske emner, nemlig tall og tallforståelse, algebra og likninger. Deretter går jeg løs på geometri og funksjoner. Kan elevene dette, har de en verktøykasse for å løse de fleste matematiske oppgaver. Emner som statistikk samt økonomi i dagliglivet kan vente, sier lærebokforfatteren.
Les også:
Norske elever forstår ikke mattebegrepene
Denne appen skal lære deg matte
Naturlig progresjon
I dette ligger også at emnene skal komme naturlig etter hverandre.
– I dagens skoleverk lærer elever på 9. trinn å bruke Pytagoras på enklere trekanter. Men så må de vente helt til året etter med å lære Pytagoras på spesielle trekanter. Her tar vi alt på en gang, sier han.
I boka gis ikke bare ett, men flere løsningsforslag til de vanskelige oppgavene.
– Jeg satser på en mer problembasert tilnærming til matematikken enn det som er vanlig i dag, sier Hansen.
Han har leid inn tidligere elever til å hjelpe seg med å velge vinklinger og snekre sammen oppgaver. Boka skal selges direkte til skoler, samt over disk i utvalgte bokhandler.
Abelprisvinneren: – Matte skal løse virkelige problemer
Støtte fra NITO
Trond Markussen, visepresident i NITO, liker at også de beste elevene tilgodeses.
– Jeg synes dette er en spennende idé. I skolen er det en utfordring at de middels gode får et tilfredsstillende tilbud, mens de svakeste og de sterkeste faller utenfor. Derfor er det bra med en bok som utfordrer dem som allerede synes at matematikk er spennende, sier han.
NITO ønsker at flere skoler legger til rette for at elever i ungdomsskolen kan ta fag i videregående skole og at vgs-elever kan ta universitetsfag.
– Vi bør ha en kultur for at det er OK å være god i matte. Samtidig bør skolene fortsatt hjelpe dem som sliter med matematikk, for eksempel ved å tilby praktiske innganger til faget – som det nye valgfaget «Teknologi i praksis». Vi må ikke gi opp dem som synes matematikk er utfordrende. Selv statsministeren uttalte nylig at han tidligere ble svett i hendene bare han så en brøk, men at han nå har stor glede av faget, sier Markussen.
Kristin Halvorsen: – Jeg tror vi er et folk av matteangst
Statsministeren: – Ble svett av å se en brøk
Gjørv-kommisjon
Finn Langeland, kommunikasjonsdirektør i Norsk Industri, sier det slik:
– Understimulering av de flinke er et problem i den norske skolen. Derfor er det veldig bra at det kommer en slik mattebok. Den vil utfordre dem som i dag kanskje kjeder seg på skolebenken, sier han.
Han understreker at det langt fra er kun de flinke som trenger ekstra hjelp.
– Jeg tror det avgjørende er at skolen håndterer elevene som individer, og at læreren får tid til å jobbe med det enkelte menneske. Dessverre er ikke hverdagen slik. Jeg er gift med en ungdomsskolelærer. Historiene hun forteller antyder at det kunne vært på sin plass med en Gjørv-kommisjon også for skolen, sier Langeland.
Les også:
Finske forskere: – Vi er ikke gode i matte
– Næringslivet bør støtte realfag like mye som idrett
Nå kan du starte ingeniørstudiet på Bali
Ingeniørstudiet regnes som «billig»
