Norske politikere har satt seg som mål å få på plass et anlegg for CO2-rensing innen 2020.
Nå er tre ulike industrianlegg ferdige med mulighetsstudier for fangst av CO2. I tillegg er det gjort egne studier for både transport og lagring av gassen. Det som kommer fram i studiene, er at 2020-målet vil ryke dersom gode industrielle praksiser skal følges, ifølge Lien.
– Men mulighetsstudiene vil vise at vi kan gjennomføre et prosjekt hvor hele kjeden er på plass, innen 2022, sier han.
Vil gå riktig fram
Lien advarer mot hastverk i sluttfasen av arbeidet. Han vil ikke ta snarveier for å rekke 2020.
– Jeg mener det er veldig mye viktigere å få til et godt prosjekt enn å haste inn i noe som ikke er ryddig, sier Lien til NTB.
Han viser til det bitre nederlaget statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og den rødgrønne regjeringen gikk på da planene om et renseanlegg for CO2 på Mongstad til slutt ble skrinlagt i 2013.
– Det var mange champagnekorker og festtaler om hvor fort det skulle gå, sier Lien.
Nå blir korken værende i flaska til en beslutning er tatt, forsikrer han.
– Det er viktig og bra med ambisjoner, men ikke med hastverksarbeid. Her må vi bygge stein på stein og følge industrielle prosesser, sier Lien.
Legges fram 4. juli
Selve rapporten fra mulighetsstudiene skal legges fram mandag 4. juli.
Den vil inneholde anslag med en usikkerhet på 40 prosent i begge retninger for kostnadene ved å bygge ut en full kjede for fangst og lagring av CO2.
De tre industrianleggene som har vært med i studiene, er Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn, Norcems sementfabrikk i Brevik og avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo. I tillegg er det gjort en studie på transport med skip ut til Nordsjøen, der Statoil har undersøke nærmere hvordan gassen kan lagres.
Lien mener resultatene er spennende.
– Det er gjort et veldig godt arbeid, sier Lien.
– Det mulighetsstudiene viser, er at det er mulig å lykkes med å bygge ut ved alle de tre anleggene som har vært med, avslører han.
Kan fange 1,5 millioner tonn
Olje- og energidepartementet mener det er mulig å fange opptil 1,5 millioner tonn CO2 ved de tre anleggene. Det vil gi et kutt på 2,8 prosent i de norske utslippene av klimagasser.
.png){kind=logo}
Nå er neste steg at regjeringen må ta stilling til om den vil gå videre med detaljstudiene som må gjennomføres før selve investeringsbeslutningene kan tas og anleggene bygges ut.
Lien sier han trenger tid til å sette seg inn i mulighetsstudiene før han gir sitt råd til regjeringen.
– Dette er en del av det vi skal drøfte i forbindelse med statsbudsjettet for 2017, sier han.
- Les også: Britisk rapport mener gass må kuttes drastisk. Norsk rapport mener norsk gass er avgjørende
Lavere kostnader
Lien ønsker foreløpig ikke å gå ut med de nøyaktige kostnadsanslagene, men sier det er snakk om vesentlig reduserte kostnader sammenlignet med anslagene for Mongstad.
Da «månelandingen» havarerte, ble det forklart med at kostnadsanslagene hadde steget til hele 25 milliarder kroner.
– Alt tyder på at kostnadene blir langt lavere denne gangen, sier Lien.
– Det er mulig å gjennomføre hvert enkelt av de tre prosjektene. Det har vi nå solid faglig bakgrunn for å si, sier han
