Total jobber nå på spreng med å få stoppet utblåsningen fra Elgin-feltet på britisk del av Nordsjøen.
Dokument
I et dokument som vurderer Elgin og Franklin-feltets utfordringer etter produksjonsstart, kommer det frem at Total sannsynligvis ikke har hatt tilstrekkelige barrierer på utblåsningsbrønnen på Elgin-feltet.
Dokumentet beskriver hvordan operatøren har vært avhengig av å ha et konstant trykk i brønnen i form av en væskekolonne i ringrommet og trykk fra plattformen for å hindre innstrømning av gass fra en sekundær formasjon over hovedreservoaret.
Operatøren er avhengig av å regulere dette trykket under produksjon for å hindre at ringromstrykket skal overstige stålrørenes designtrykk.
Det betyr at en evakuering av plattformen eller en teknisk svikt vil gjøre det umulig å opprettholde trykket, og barrieren er tapt.
Det er i dag krav om at alle brønner skal ha to barrierer for å hindre lekkasje eller utblåsning. Barrierene kan være fôringsrør/sementering, eller sikkerhetsventil i kombinasjon med disse.
Problemer i lang tid
Det fremkommer at Total over mange år har hatt problemer med lekkasje fra et sekundært reservoar som ligger 1500 over hovedreservoaret på feltet.
Såkalte mikrosprekker har oppstått mellom rør og sement, ettersom det har vært utsatt for høye temperatursvingninger.
Ettersom det har blitt boret flere brønner på feltet, har også området blitt depletert og sunket sammen. Dokumentet, som er fra 2006, beskriver hvordan enkeltbrønner har fått store skader på grunn av sammensynkingen av reservoaret.
Rapporten beskriver at dette har vært et problem på flere av brønnene på feltet, men Teknisk Ukeblad er ikke kjent med hvor mange.
Les også: Slik skal Total stoppe Elgin-lekkasjen
På tynn is siden 2006
Brønndrepeekspertene i Acona mener dokumentet vitner om at Total bør ha vært klar over utfordringene på Elgin-feltet lenge før utblåsningen skjedde.
– Rapporten kan vitne om at man allerede i 2006 var klar over barrieresituasjonen på feltet. I Norge har dette med brønnintegritet og overvåkning av brønner hatt stor fokus, ikke minst etter at den nye Norsok-standarden for brønnintegritet ble publisert i 2004, sier direktør for bore- og brønnteknologi i Acona, Thorleif «Totte» Lager.
Petroleumstilsynet (Ptil) har lenge jobbet med å sette fokus på sikkerhet rundt gamle brønner på norsk sokkel. Senest i februar gikk tilsynsorganet ut med en formaning om at alle operatørselskaper skulle oppgi sine planer for plugging av midlertidig forlatte brønner.
Bakgrunnen for Ptils krav var at det ble avdekket at det var langt flere midlertidige forlatte brønner på norsk sokkel enn tidligere antatt, og mange av dem i dårlig forfatning.
Les også: Langt flere hydrokarbonlekkasjer hos britene
Norsk ekspertise skal stanse gassutblåsningen
Har fokus i Norge
Daglig leder i Acona Well Flow Technology, Trygve Rinde, sier til Teknisk Ukeblad at de opplever at norsk oljevirksomhet har fokus på brønnintegritet.
– Ptils engasjement og deres krav til operatørene om å rapportere status på alle brønner, vitner om at dette har fokus i Norge, sier Rinde.
Pressetalsmann i Ptil, Øyvind Midttun, sier at Ptil nå er fornøyd med hvordan oljeselskapene håndterer brønnene.
– Samtlige brønner i de mest alvorlige kategoriene er nå enten plugget eller har en tidfestet plan for dette. Det er også positivt at selskapene har igangsatt arbeid for å sikre brønnintegriteten i de gjenværende. I sum vil dette innebære en kontinuerlig bedring av situasjonen utover i 2012. Vi har fulgt opp, og vi fortsetter å følge opp selskapenes arbeid med dette, sier Midttun.
Les også: Elgin-lekkasje skaper gassmangel
Vurderer å sende inn «hellfighters»
