Toyota har nettopp lansert sin første serieproduserte brenselcellebil (fuel cell vehicle, fcv) hjemme i Japan.
Nå ønsker bilprodusenten å dele teknologien for å få fart på hydrogenutviklingen i en innfasingsperiode.
Det kom fram på forbrukerelektronikkmessen CES i Las Vegas mandag.
Les også:
Frigir patenter
Det er til sammen 5.680 globale patenter Toyota nå frigir og de fordeler seg slik:
- 3.350 patenter knyttet til brenselcellesystemkontroll
- 1.970 patenter knyttet til brenselcellestackene
- 290 patenter knyttet til hydrogentankene
- 70 patenter knyttet til hydrogenfyllestasjoner
Mens infrastukturpatentene kan brukes fritt på ubestemt tid, sier Toyota at de øvrige patentene kan brukes fritt i en introduksjonsfase, til rundt 2020.
Eksempler på slike patenter er hvordan toyotaingeniørene løste problemet med kaldstart av disse hydrogenbilene. Det resulterte ifølge Toyota-sjef i USA, Bob Carter, i en mengde soft- og hardwarepatenter og et unikt boostkonverter-system.
Fra scenen i Las Vegas hevdet han at slik bensinbilen har regjert veiene i 100 år, er det hydrogen-elektrisk framdrift som kommer til å dominere veitransporten de neste 100 årene.
Selskapet starter med Toyota Mirai som vil bli produsert i 700 eksemplarer i 2015.
Produksjonsvolumet skal økes, og Toyota sier det vil rulle ut flere titusener fcv-er litt utpå 2020-tallet.
Les også: Toyota: Mirai er framtidens bil
Kommer sent til Norge
Toyota Mirai lanseres i USA og Europa i september. Nærmere bestemt California og England, Tyskland og Danmark. Til Norge kommer bilen først i 2017.
Brenselcella har en effekt på 114 kW. Cellestacken består av 370 celler og effekttettheten er 3,1 kW/l.
Den genererer strøm til en elmotor som yter 113 kW/335 Nm. I tillegg er det et mellomlager i form av et nikkelmetallhydridbatteri.
Hydrogenet oppbevares i to 700 bar-tanker med et totalvolum på 122,4 liter. Lagringstettheten er 5,7 wt%, altså hvor mye hydrogen som kan lagres per tankvekt.
Ifølge Toyota skal bilen kunne kjøre minst 650 kilometer mellom hver fylling. Fireseteren veier 1.850 kg.
Den siste tiden har det dukket opp en del meldinger om at den samme drivlinja skal benyttes i en fcv-variant av den store luksussedanen Lexus LS.
Les også: Googles prototyp på førerløs bil er klar for veien
Positivt og nødvendig
– Når det gjelder introduksjon av hydrogen i transportsektoren, er det mange kritiske faktorer rundt innfasing og modning av teknologien. Det er svært positivt at Toyota bidrar på denne måten, sier generalsekretær Kristian E. Vik i Norsk hydrogenforum.
Han har også tro på den europeiske industriutviklingen, og peker blant annet på hydrogensamarbeidet mellom Toyota og BMW, og Audis spennende h-tron-konsept - en ladbar brenselcellebil.
– At Toyota fristiller patentene iniviterer flere aktører inn og en raskere utvikling av teknologien. Det tror jeg er helt nødvendig, sier Vik.
I juni i fjor gjorde Tesla Motors et tilsvarende grep med sine patenter:
– Altfor ofte bidrar patenter til å kvele fremgang, forskanse posisjonen til gigantselskaper og berike jurister snarere enn de virkelige innovatørene, sa Tesla-gründer Elon Musk i den forbindelsen.
Les også:
Omstridt oppfinner står bak elbil med superbatteri
Navigér etter en spøkelsesbil og se rett «gjennom» karosseriet
