Trafoen subber langs bakken og lager brede hvite striper i asfalten. Like etter smeller det i tunneltaket

– Kan vi senke hengeren litt? Det er én centimeter å gå på nå, spraker det over sambandet.

Den 4,5 meter høye trafoen var ikke 4,5 meter likevel. Noen skruer på toppen gjør lasten 5–6 centimeter høyere enn forutsatt.

Trafoen subber langs bakken og lager brede hvite striper i asfalten. Like etter smeller det i tunneltaket. Trafoen har revet med seg et skilt-oppheng. Ut og plukke opp, før følget snegler seg videre gjennom Festningstunnelen under Oslo.

Statnetts 242 tonn tunge trafo var blitt fraktet fra Rotterdam i Statnetts skip Elektron II. Den ble kjørt i land på Hjortneskaia like etter klokka 19.30.

Turen mot sluttdestinasjonen, Statnetts transformatorstasjon på Frogner på Romerike, startet imidlertid først klokka 22, etter at trafikken har stilnet.

Les også: Derfor blinker lyset når naboen dusjer

Stopper trafikken

Trafoen trekkes og skyves av to lastebiler med 650 hestekrefter hver. Det 71,5 meter lange og 444 tonn tunge følget vekker betydelig oppsikt. Enkelte biler stopper helt opp, og en passerende lastebilsjåfør tar bilde med mobilkameraet sitt.

– Noen ganger holdes faktisk også motgående kjørefelt stengt for å hindre ulykker fordi folk glaner, sier HMS-ansvarlig Bård Skarpås i Statnett Transport, som kjører følgebilen.

Enkelte steder lar de tre politimotorsyklene i eskorten trafikken passere på høyre side, men på store deler av veien er tunnelløpet helt stengt.

Leder for transporten, Ove Lieng, går nesten alle de seks kilometerne gjennom tunnelen opp til Helsfyr til fots, ved siden av trafoen, for å hindre at den kolliderer med taket.

Les også: For første gang brenner thorium i en vanlig reaktor

Millimeterpresisjon

I tillegg til de store viftene som henger ned, er det utgangen av Vålerengtunnelen, like før Helsfyr som er mest krevende.

Den skal ifølge Lieng være nøyaktig 457 cm høy, slik at transporten akkurat skal gjennom.

Usikkerheten er imidlertid at det asfalteres med jevne mellomrom, og det er langt fra alltid at det freses ned like mye asfalt som det legges på.

Lieng setter seg ned på kne og ser opp i tunneltaket. Han går på andre siden av trafoen og ser det hele fra en ny vinkel. Helst skal ikke transporten stoppe opp her i det hele tatt, det er tungt for motorene å dra det hele i gang igjen.

Kan dette gå? Stemningen i følgebilen blir spent. Men trafoen slepes forbi med noen få millimeters klaring. Det kommer godt med å ha dreiemoment på 3000 Nm ved 1050 omdreininger og mulighet for styring på alle hjulene.

Vi er ute i dagen igjen på Helsfyr. Turen gjennom tunnelen har tatt to timer.

Les også: Dette er en trafostasjon

Omvei

Men på motorveien nordover på E6 gjennom Groruddalen, kan farten økes til maks. Det vil si 20 kilometer i timen.

Raskeste vei ville vært å fortsette på E6 i 25 kilometer. Men bruene nord for Olavsgård tåler ikke påkjenningen, forteller Lieng. Han har god oversikt over hvor mye bruer tåler og hvor høye tunnelene er.

Foran hver transport må han nemlig gjøre grundige undersøkelser og befaringer for å hindre at lasten er for høy, lang eller tung til å passere.

Det har hendt at Statnett Transport har blitt pålagt å frese ned hele 10 cm asfalt på en bru for at transporten ikke skal bli for tung.

Så turen må gå via Lillestrøm. Fram til Rælingstunnelen går det med maksfart, men i tunnelen tar ting nok en gang tid.

Omveien og hindringene denne natten er imidlertid ingen ting sammenlignet med oppdrag andre steder i landet.

Les også: – Alt som går på skinner vil bruke mindre energi

Måtte sprenge

I forbindelse med transport av en trafo til den nye høyspentlinjen mellom Ørskog og Sogndal måtte Statnett Transport i enkelte svinger sprenge veien bredere for å komme fram, forteller Tore Strømsbråten fra Hønefoss. Han er en av de sju medarbeiderne fra Statnett Transport som er med på turen.

– Vi må fram over alt. Det ser litt snålt ut når denne transporten trer seg fram på skogsbilveier. Men det går det også, vi har med motorsag og feller det som står i veien, sier han.

Men blir det for ille, eller lasten rett og slett blir for høy, kan resultatet bli ekstreme omveier.

– Hver gang lasten passerer 4,5 meter volder det oss en haug med problemer. Kanskje må vi kjøre en omvei på tjue mil på grunn av to centimeter, sier Strømsbråten.

Han virker både stolt og glad over å jobbe i Statnett Transport.

– Tidligere jobbet jeg med standard lastebiltransport, men nå liker jeg meg mye bedre. Det at vi driver med ting som ikke er helt A4, det gir meg noe nytt hver gang. Det er ikke to turer som er like, sier han.

Les også: Kværner har fått Nord-Europas største kran

Kutter hjørner

Statnett Transport har mye å gjøre for tiden. Det kommer av at moderselskapet er travelt opptatt med spenningsoppgradering og bygging av nye sentralnettlinjer.

– Vi hadde 24 lignende transporter i fjor, og det blir nok omtrent det samme i år, sier Lieng.

Trafoen de frakter til Frogner skal være en av flere reservetranformatorer som Statnett har tilgjengelig for kraftsystemet: Den skal stå i beredskap tilgjengelig for Frogner og andre transformatorstasjoner i Sør-Norge.

I tillegg til å være 4,5 meter høy er den 3,5 meter bred og drøye ti meter lang. Vekten er 242 tonn. Kapasiteten er 300 megavoltampere, som er standard i sentralnettet.

Transporten må kutte mange hjørner og kjøre rett over rundkjøringer. Infratek har imidlertid vært ute i god tid i forveien og løsnet på skiltene som står i veien. Like før transporten passerer et skilt, er de klar med å fjerne det, før de skrur alt sammen på plass igjen når doningen er kjørt forbi.

I ensom majestet siger transporten over jordene på Romerike, blinkende i gult, flankert av politiets blått. Noen ganger må følget stoppe opp slik at Lieng får holdt oppe strømledninger som henger over veien, slik at trafoen kan passere.

Les også: Her er Norges nye panservogn

Forsinket

Så blir det morgen, den første bussen og de første bilene med folk som skal på tidligvakt havner bak oss. Men alle ser ut til å forstå at dette kan de ikke bryne seg mot.

I en bratt bakke ved Leirsund må enda en av Statnetts biler kobles på. Som et gigantisk tusenben, med 132 hjul fordelt på 36 akslinger, sleper det nå 85 meter lange og 475 tonn tunge beistet seg opp bakken.

Sju timer etter at transformatorkortesjen la ut på den 39 kilometer lange turen fra Hjortneskaia, når den fram til målet, halvannen time etter skjema. Årsaken til forsinkelsen er den uforutsette skruen som gjorde at det tok lengre tid enn planlagt å kjøre gjennom tunnelene.

Trafoen, som startet sin ferd fra Ungarn via Rotterdam til Oslo, har nådd sitt mål. Den blir låst trygt inne på stasjonen. Nå er det tid for en god dags søvn.

Turen illustrert:

1. Første hinder: Like før transporten passerer et skilt, er Infratek klar for å fjerne det, før de skrur alt sammen på plass igjen når doningen er kjørt forbi. (Transporten kutter svinger og må kjøre rett over flere rundkjøringer).
2. Skraper nedi: Trafoen subber langs bakken og lager brede hvite striper i asfalten flere ganger langs ruta.
3. Festningstunnellen: Trafoen smeller i tunneltaket og river med seg et skilt-oppheng.
4. Trangt: Det står om millimeter når den 4,5 meter høye lasten fraktes gjennom tunnelen.
5. Full stopp: Noen ganger må følget stoppe opp for å heve strømledninger som henger over veien, slik at trafoen kan passere.

Les også:

Glemte et nummer på en konvolutt – milliardkontrakt glapp

På 12 år har Toyota senket kostnaden på brenselcellebiler med 95 prosent

Bare rotoren i det nye aggregatet veier 450 tonn