Dagens oljebaserte transportsektor vil bli dramatisk endret, og et helt nytt system er i emning.
Det er konklusjonen i en rapport som Econ Pöyry har utarbeidet for Samferdselsdepartementets Program for overordnet transportforskning (POT).
Rapporten gir et bilde av de mange og krevende utfordringene som oppstår når produksjonen av fossil energi begynner å falle.
Les også:
Tekno-økonomisk paradigmeskifte
Mange tror at olje, gass og kull kan fortsette å bidra til kraftig vekst i verdensøkonomien, men ifølge rapportforfatterne er det flere tegn til at de fossile energiforsyningene ikke er så sikre lenger.
«Fossile ressurser er ikke uuttømmelige, og det er flere indikasjoner på at vi nærmer oss oljeproduksjonstoppen globalt,» skriver Econ i sin rapport.
Oljen står for 94 prosent av transportforbruket i verden, men spørsmålet er om man vil fortsette å brenne like mye olje og gass, når disse ressursene også brukes til å lage nyttige produkter innen petrokjemien, og gir oss alt fra kontaktlinser via klær og sko og tannkremtuber til plastposer og kunstgjødsel.
Econ Pöyrys analytikere har utviklet en egen metode de kaller «paradigmefremsyn» for å lage et troverdig bilde av hvordan overgangen kan bli fra det de kaller Fossilparadigmet til det de kaller Smartparadigmet.
Ser på hele systemet
Econ vurderer blant annet hvilke energiformer som har langsiktig potensial til å forsyne verden med nok energi, hvilke råstoffer menneskearten har tilstrekkelig tilgang til de neste tiårene og hvilke systemer som må bygges opp for å dekke det globale behovet for varme, elektrisitet og flytting av varer og mennesker fra a til b.
«En verden med stadig økende befolkning, økonomisk aktivitet og handelsvolum setter dagens transportsystemer under stadig større press, og omfattende endringer i teknologi, infrastruktur og ressursbruk synes å være uunngåelig,» skriver Econ.
Fossilbransjen vil trolig stritte imot et nytt transportparadigme og heller be verden om å satse enda mer på fossile løsninger (som gass), men Econ mener at dette ikke kan hindre overgangen til et nytt paradigme på lang sikt.
«Noen tilsynelatende sprangvise innovative løsninger har vist seg innen bruk av fossil gass og biodrivstoff til transport. Men vi vil argumentere for at dette gir kun midlertidig forsvar av fossilparadigmet, og ikke vil være skritt på veien mot det neste paradigmet,» skriver de.
Elektrisiteten kommer
Det er elektrisiteten som må drive transporten vår når tilgangen på fossil energi faller, mener Econ Pöyry. De understreker likevel at det ikke blir lett å skaffe den elektrisiteten som skal til, og peker på atomkraft som en viktig energikilde i så måte.
«Elektrisk motorkraft er den mest energieffektive måten å drive bevegelse på, og vil derfor vinne frem - i kombinasjon med IKT-løsninger som optimaliserer og skaper synergier med andre løsninger. Skinnetransporten leder an i elektrifiseringen, men veitransport vil komme etter,» skriver Econ-analytikerne.
Rapporten tidfester ikke når dette paradigmeskiftet vil skje, men er ganske tydelig på at den nye tid ubønnhørlig kommer.
Les også: – Krisepakken var for god
– Debatten er uopplyst
– Rapporten er finansiert gjennom de åpne transportforskningsmidlene til Samferdselsdepartementet. Vi søkte om penger til å forske på disse problemstillingene, og det fikk vi. Vi vil forsøke å kaste lys over de langsiktige transformasjonene som er under utvikling i transportsektoren, sett i et tekno-økonomisk perspektiv, sier Bjørn Brunstad ved Econ Pöyry.
Han er tilknyttet senter for klimastrategi på BI, hvor han utviklet metoden med paradigmefremsyn. Brunstad var også sentral i Abelias prosjekt Smart Grønn Vekst.
– Vi føler at debatten om ulike transportproblemstillinger blir veldig uopplyst. Vi mener de ulike tiltakene og teknologien ikke blir satt inn i riktig ramme og tidshorisont. Det er for lite helhet og langsiktig vurdering, sier han.
Kritiserer tilbakeskuende strategier
Fremsynseksperten er kritisk til at fremtidsrettet teknologi måles opp mot fortidens teknologi, hvor man legger til grunn at dagens oljebaserte vekst varer evig.
– Dette handler om en større problemstilling. Når spillereglene tegnes på ny blir det veldig feil å vurdere tiltak ut i fra en statisk analyseramme som forutsetter fremskrivning av fortiden. Det er greit i en stabil tekno-økonomisk periode. Men når man er i et paradigmeskifte er dette meningsløst. Da må man tilbakeskrive det man kan forstå av fremtidens spilleregler, sier Brunstad.
Han viser til at elbiler kommer dårlig ut i kostnadsanalyser selv om forbrenningsmotoren trolig snart vil gå tøffere tider i møte.
– Et godt tiltak må ha transformasjonskraft i retning av de nye spillereglene, fra nåværende system mot det nye systemet. I en kost/nytte-vurdering av en elbil opp mot en bensinbil, så kommer elbilen dårlig ut. Men hvis du ser på fremtidens transportparadigme, så gir elbilen transformasjonskraft inn mot det neste paradigmet. Hver elbil peker framover, for det er åpenbart at vi skal bort fra forbrenningsmotoren, sier Brunstad.
Tidligere Econ-rapport konkluderer med at elbiler er et rådyrt klimatiltak
Elbil Norge: Skuddpremie på Econ-forsker
Energitetthet
Rapporten gir et interessant bilde av hvor mye mindre energi man får ut av et av dagens oljefelt i forhold til det man gjorde i begynnelsen av oljealderen.
«Oljereserver har vært lett tilgjengelig i overflod og billig å utvinne, og etterspørselen har vist nær eksponentiell vekst. Nettoenergi, (såkalt EROI, «Energy Return On energy Invested») målt som hvor mye energiressursen gir målt mot hvor mye energi som skal til for å skaffe den til veie, var i oljealderens barndom i området 100 til 1, dvs. at et fat olje investert har gitt et energiutbytte på 100 fat,» skriver Econ.
Men etter hvert som den lettvinte oljen er blitt utvunnet kommer det stadig mindre energi ut av boringen. Det er derfor ikke sikkert at det blir så mye utvinning av de mest energikrevende formene for fossilutvinning, som oljesand, ifølge rapporten:
«I en verden der peak-oil er passert og energiressurser generelt vil oppleves knappere, er det grenser for hvor lenge det vil være lønnsomt å bruke store mengder gass- og atomkraft for å utvinne de siste dråpene med for eksempel oljesand, med en EROI så lav som 2-4:1».
Fallende produksjon
Like etter år 2000 var oljeproduksjonen på vei ned i 33 av verdens 48 største oljeproduserende land, ifølge Hirsch-rapporten fra 2005. Rapporten Peaking of World Oil Production: Impacts, Mitigation, and Risk Management ble skrevet på oppdrag fra Energidepartementet i USA.
Teknisk Ukeblad har de siste årene omtalt en rekke rapporter som viser at det blir krevende å øke fossilproduksjonen, blant annet fra fra britiske
– Oljens fall før 2030
,
Det internasjonale energibyrået:<br/>
Råoljen er over toppen
,
,
Tror på fossil vekst
,
– «Peak oil» i 2010
og
Kritiserer IEAs regnestykker
.
Econ understreker at 53 prosent av verdens oljeproduksjon går med til transportformål av ulike slag, ifølge IEA. Når produksjonen faller må verden gjøre svært tøffe prioriteringer, og det vil trolig gå ut over transporten.
«For hvilke av oljens mange bruksområder er den mest uunnværlig? Det er grunn til å tro at den er lettere å erstatte i transportsektoren enn for eksempel innen petrokjemi.»
Gjelder ikke bare transport
Bjørn Brunstad mener at hans syn kan overføres til en rekke andre arenaer enn transportsektoren. Han mener dagens bruk av statisk analyse er relevant på fem til ti års sikt, men at man må bruke andre metoder for å se mer enn tyve år fram i tid.
– Bruk av scenarioer kan fungere hvis man ser på problemstillinger med en mellomlang tidshorisont. Men jeg mener paradigmefremsyn er den eneste metoden hvis man skal enda lenger fram i tida. Da tar man inn over seg spørsmål ved om det er nok av ulike råvarer, jeg tenker på spørsmålet om «peak everything». Det er overgangen fra en økonomi som forsyner seg med mer og mer ressurser hvert år, til en økonomi som får mindre og mindre ressurser hvert år, sier Brunstad.
Han mener at samfunnsplanleggere må ta inn over seg at overforbruket av ressurser vil få en naturlig slutt.
– I 300 år har vi hatt økt forbruk av ressurser. Når vi krysser peak oil, peak biomass og så videre, vil økonomien måtte omstille seg så fundamentalt annerledes fra de siste 300 årene at spillereglene snus på hodet. Ressurseffektivitet og ressurskretsløp vil trumfe alt når vi bikker disse punktene, sier Brunstad.
Lite hjelpsomme økonomer
– Det kan virke som om mange samfunnsøkonomer tror at evig vekst er mulig?
– Det er en antagelse som ikke er spesielt nyttig i det langsiktige bildet. Det er en lite hjelpsom antagelse for å trekke nyttige konklusjoner. Man bør i alle fall stille seg spørsmålet om dette er mulig, sier Brunstad.
– Mange sier at når prisen på olje går opp, så finner vi jo mer?
– Ja, det er da de må gå hjem og lese leksen sin om nettoenergi. Forstår du nettoenergi, så faller det resonnementet bort. Når du kommer ned i en nettoenergi for oljeutvinning på 1:1, så bruker du gass tilsvarende ett oljefat for å utvinne ett oljefat. Da har du et problem, sier Brunstad.
Oljebransjen kjemper imot
«Når et tekno-økonomisk paradigme begynner å møte sin krisefase og gå mot slutten, er det mange etablerte aktører som har mye å tape,» skriver Econ.
De mener det er naturlig at produsentene av fossil energi forsvarer sine posisjoner i samfunnet selv om det blir bruk for nye løsninger.
«Disse aktørene er i denne fasen fremdeles mer ressurssterke og innflytelsesrike enn forkjemperne for det nye paradigmets løsninger, og deres lobby-innsats vil være en viktig del av det som vi i paradigmefremsynet omtaler som paradigmeforsvar.»
Alternativer til olje
Ifølge rapporten kan peak gas bli utsatt i noen år på grunn av teknologiske gjennombrudd og nye funn de siste årene, særlig innen skifergass og metanlommer i kullfelt.
Også bioenergi kan bidra til å opprettholde dagens energi- og transportsystemer med bruk av tradisjonelle forbrenningsmotorer noen år til, tror selskapet.
Mange tror at konvertering av kull til drivstoff kan bli lønnsomt ved høy oljepris, men ifølge Econ er dette ikke sikkert. Selve konverteringen er energikrevende, og den gjør ingenting med det grunnleggende problemet med fossil energi, nemlig at det er knapphet på den.
Har vi nok el?
Rapporten stiller også spørsmål ved hva som skal drive bilene våre etter oljen, og selv om svaret er elektrisitet så er ikke det et fullstendig svar så lenge som mye av verdens elproduksjon også kommer fra fossile energikilder:
- Kull og gass er i dag relativt billige kilder til elektrisitet
- Biomasse i forbrenningsanlegg kan brukes til varmeproduksjon og erstatte elektrisitet til oppvarming i bygg
- Jordvarme kan også erstatte elektrisitet til oppvarming
- Kjernekraft har ingen overhengende knapphetsutfordring ifølge Energy Watch Group, fastslår Econ
- Vann, vind og sol kan levere elektrisitet, men vind og sol er ustabile
Andre utfordringer med Smartparadigmet er den lave tilgangen på sjeldne jordmetaller, samt mye elektronisk avfall som må resirkuleres. Et elektrifisert samfunn kan også oppleve flere tilfeller av støt og skader forbundet med elektrisitet. Det vil også føre til økt elektromagnetisk stråling.
Ulike tilnærmelser
Rapporten fremholder fire ulike «typer» innovatører som forsøker å bryte vei for det nye paradigmet:
1. Tidlige pionerer, aktører som er tidlig ute med å utvikle teknologiske og organisatoriske løsninger og danner grunnlag for større skifter. Disse kan fort bli teknologitapere hvis de ikke velger riktig teknologi
2. Umodne strateger, aktører som ser potensialet i nye løsninger, men er for tidlig ute
3. Paradigmebrytere, aktører som lykkes tidlig med del-løsninger som bidrar til å forløse potensialet i andre deler av det nye paradigmet
4. Surfere, aktører som klarer å time sine løsninger slik at de nyter godt av en vekst som andre har lagt grunnen for
Tror på flere omstillinger
Bjørn Brunstad mener det kan bli behov for enda større omstillinger enn bare i transportsektoren. I mange land er det økt fokus på økologisk jordbruk, tilbake-til-naturen-bevegelser, økolandsbyer og lignende, og grasrotbevegelser driver fram lokale omstillinger hvor man forsøker å være mest mulig selvberget. Dette ser vi så langt lite av i det energirike Norge.
– Jeg jobber nå med to ulike paradigmeskifter, det tekno-økonomiske der ressurseffektivisering gjør fortsatt økonomisk vekst mulig en stund til. Et annet skift som vi ikke har dekket i denne rapporten er det bevissthetsmessige, fra individualistisk vekstdynamikk tilbake til fellesskaps- og helhetsdynamikk, sier Brunstad.
Rapporten fra Econ Pöyry er ført i pennen av Bjørn Brunstad og Thomas Huang og er kvalitetssikret av Ulf Møller.
Les også:
Saudi-Arabias olje overvurdert
Avslo peak oil-forskning – Peak oil er politikernes beste venn
