Transportfly som sender ut en sverm droner og deretter fanger dem inn igjen i lufta.
Det er et av konseptene som det amerikanske forsvarsdepartementets avdeling for teknologiutvikling, Darpa, nå jobber med.
Gremlins
Prosjektet heter Gremlins og er oppkalt etter fabelvesenene som har spilt en viss rolle i luftfart, særlig blant britiske flygere i Royal Air Force (RAF).
Det nye programmet bygger videre på en RFI som ble sendt ut for et år siden, der Darpa ba om bidrag til å konstruere «flygende hangarskip», «hangarfly» eller hva man velger å kalle det.
Det er ikke selve dronene som er poenget med dette programmet.
Derimot handler det om teknologien for å slippe dem og fange dem inn igjen i lufta og integrasjon med moderskipet og andre bemannede fly.
Testflyger: Testflyger: – F-35 blir knust av F-16 i nærkamp
Kostbare kampfly
Darpa forklarer bakteppet for prosjektet slik: Det teknologiske kappløpet kampflyene har med luftvern, som er i stand til å oppdage og angripe fly på stadig lengre avstander, har drevet kostnadene i været for de bemannede kampflyene.
Et stort antall ubemannede luftfarkoster kan gjøre grovjobben i stedet for kostbare, bemannede multirollefly.
Dronene det her er snakk om, vil typisk bære med seg sensorer for ISR-oppdrag (Intelligence, Surveillance and Reconnaissance/etterretning, overvåking og oppklaring) og jamming.
Darpa ser for seg at gremlins-svermer skal kunne slippes fra både store bombe- og transportfly og mindre kampfly mens disse er utenfor rekkevidden til motstanderens luftvern.
Noe av tanken med å fly dronene fram til fiendens dørstokk, er at de mangler hastigheten og rekkevidden/utholdenheten til de bemannede flyene.
Les også: Dette blir verdens lengste flyrute
Gjenbruk
Når dronene har gjennomført oppdraget, vil de returnere til eksempelvis et C-130 Hercules transportfly som frakter dem tilbake til basen der de klargjøres for gjenbruk opp til 20 ganger.
Slik Darpa ser det, vil bruksområdet for disse luftfarkostene fylle et gap mellom dagens kryssermissiler og konvensjonelle fly.
Her vil ikke skrog, motor, avinoikk og nyttelast gå tapt etter ett oppdrag, som jo er tilfellet med et missil.
Samtidig vil designmålet om 20 oppdrag per drone redusere vedlikeholdsbyrden sammenlignet med militærflyene som er konstruert for å holdes operative i flere tiår.
Darpa ser for seg at Gremlins-konseptet er mulig å gjennomføre med eksisterende teknologi med kun mindre modifikasjoner på luftfarkostene, slik at dette blir ganske kostnadseffektivt.
Air Force One: Slik skal den amerikanske presidenten fly i framtiden
Samvirke
Et samvirke mellom bemannede og ubemannede plattformer står sentralt også i den nye teknologisatsingen som det amerikanske flyvåpenet (USAF) presenterte i sin studie «Autonomous Horizons» tidligere i år.
Da den ble presentert første gang, ble det vist til eksempler på hvordan eksempelvis et F-35 kan eskorteres av en gruppe ubemannede kampfly.
Dronene kan fungere som en forlengelse av våpenplattformen med utveksling av sensordata, eller de kan bære med seg ekstra våpen som kan avfyres fra det bemannede flyet.
Dette tenkte konseptet trenger ikke ligge mer enn fem til ti år fram i tid, ifølge USAF.
Ny epoke for selskapet: Norwegians nye 737 kan fly Oslo-New York
Dronesverm vs laserluftvern
Droner som opererer i svermer store nok til å overvelde luftvern, kan kalles en slags militærteknologisk trend den siste tida.
Et av prosjektene, som Teknisk Ukeblad omtalte i vår, foregår hos den amerikanske marinens forskningsavdeling.
Det såkalte «Low-Cost UAV Swarming Technology» (Locust) handler om å skyte ut 30 smådroner per minutt fra kanon som deretter samler seg og flyr i formasjon.
Parallelt med dronesverm-trenden, jobbes det naturlig nok ditto hardt med motmidler. Et av dem er laserluftvern som kan angripe dronene billig, effektivt og raskt - med lysets hastighet, naturlig nok.
Sett denne? Boeings laserkanon skyter ned droner
Luftbåren laser
Selvsagt er det for lengst tenkt på muligheten for å kombinere laserkanoner og droner også.
Et av prosjektene ledes av Missile Defence Agency (MDA) og dreier seg om å bruke dem som forsvar mot ballistiske missiler i boostfasen.
Darpa er involvert i et annet prosjekt som handler om luftbårne laservåpen. De støtter droneprodusenten General Atomics i utviklingen av det som kalles High Energy Liquid Laser Area Defense System (HELLADS).
Norsk minidrone har fått overhaling: Norsk minidrone har fått overhaling - så mye bedre har den blitt
System av systemer
Dronesverm-taktikken, samt taktikken med hangarfly som sender ut droner som baner vei for bemannede kampfly og der en stort portefølje fly, våpen og sensorer deler informasjon, er inkludert i Darpa-programmet som heter «System of Systems (SoS) Integration Technology and Experimentation» (SoSITE) som forklares nærmere i videoen nederst.
