Personbiler drevet av hydrogenbrenselceller ligger fremdeles et stykke inn i fremtiden.
På veien din, kommer bilprodusentene som har snakket høyest om hydrogenbiler i større grad til å lage ladbare biler, ifølge Automotive News. I alle fall på kort sikt.
Mens rene batteribiler og ladehybrider er, og har vært, på markedet en stund, og infrastrukturen noen steder begynner å komme på plass, må hydrogenbilene støttes av en helt ny infrastruktur.
Hydrogentrioen
«Hydrogentrioen» Hyundai, Honda og Toyota er ikke alene om å utvikle brenselceller, men de har lenge vært de som mest størst tydelighet sier at de ser hydrogen som fremtidens energibærer.
En hydrogenbil er i praksis en elbil, bortsett fra at mesteparten av elektrisiteten produseres av en brenselcelle forsynt med hydrogen, i stedet for et stort batteri som må lades på forhånd.
Det har imidlertid skjedd lite i form av reell utbredelse i markedet.
Noen ytterst få serieproduserte bilmodeller, som Honda Clarity, Hyundai IX35 og Toyota Mirai har blitt annonsert. Salgsvolumet er ventet å være av det svært beskjedne slaget.
Neppe noen hydrogenboom på kort sikt
Det kan meget godt være at hydrogen blir det foretrukne drivstoffet i fremtidens biler, men inntil videre er denne fremtiden et stykke unna.
Optimistiske anslag lagt frem i en Sintef-rapport bestilt av Norges fire største byer, sier at vi kan ha omtrent 130 000 personbiler på hydrogen i de fire største byene i 2030, dersom det legges til rette for det. Med liten tilrettelegging kan tallet være så lavt som 20 000.
Hydrogentrioen har vært stødige i troen, og har i svært liten grad laget elbiler eller ladehybrider.
Det ser ut til å endre seg noe nå.
Kommer med ladbare alternativer
Honda Clarity vil i tillegg til hydrogenvariant komme i ladehybrid og elbilvarianter.
.png){kind=logo}
Hyundai lanserte tidligere i år sin første rene elbil, Ioniq, som også fås som hybrid og ladehybrid.
Toyota lanserer Prius som ladehybrid, teknisk sett for andre gang, men de ser nå ladbare biler som det neste steget.
Det betyr selvsagt ikke at de har lagt hydrogenbrenselcellen på hyllen, men elektrifiseringen av personbilene blir et helt nødvendig grep for å holde klimagassutslippet nede slik at de tilfredsstiller kommende strenge krav.
Toyota tror ladbart er neste steg
Til Automotive News sier Jim Lentz, sjefen for Toyota i Amerika, at det neste steget i jakten på biler som bruker mindre drivstoff trolig kommer til å bli ladbare biler, siden det er alternativet som krever minst forskning og utvikling.
Når Toyota ser for seg at de vil gå for ladbare volummodeller, vites ikke. Ei heller hvilke modeller de ser for seg å gjøre ladbare. De har imidlertid annonsert en ladbar Corolla for det kinesiske markedet.
Honda har allerede annonsert at de vil elektrifisere to av tre biler innen 2030. I tillegg til Clarity, vil de tilby ladbare varianter av alle kjernemodeller i fremtiden, ifølge avisen, som tipper neste utgave av CR-V, Civic og Accord som aktuelle kandidater allerede neste år.
Hyundai har på sin side allerede ladehybrid-varianten av Sonata, og sier til Automotive News at hver hybridvariant også vil komme i en ladbar utgave.
- Les også: Her er Porsches elektriske slagplan
Hydrogen er fortsatt på bordet
Noen spiker i hydrogenkista er det lite trolig at dette er. Hydrogenbrenselceller har vært på bordet i mange år, men teknologi og pris har vært hindre på veien mot hydrogenelektriske biler til en overkommelig pris.
Prisene på brenselceller er som for batterier på vei nedover. Toyota har tidligere anslått at kostnadsreduksjonenen på brenselcelle og hydrogentanker har vært hele 95 prosent på 12 år.
Teknologien er også mer moden enn noen gang. Bare mellom 2008 og 2015 økte den volumetriske effekttettheten i Toyotas brenselcelle 2,2 ganger. Brenselcellen i Mirai yter inntil 114 kilowatt, med en effekttethet på 3,1 kilowatt per liter, mot 1,4 kilowatt per liter i 2008.
En del, blant andre Tesla-eier Elon Musk, fremholder at hydrogen er en lite effektiv måte å lagre energi på, siden mye går tapt. Den norske investoren Øystein Stray Spetalen mener imidlertid at dette ikke spiller noen rolle dersom man har tilgang til store mengder nesten gratis fornybar energi.
De siste ukene har det vært to eksempler på dette: I Tyskland fikk nylig forbrukerne betalt for å bruke strøm, ettersom det ble produsert svært mye fornybar energi fra vind og sol. Og i Portugal ble all kraftforsyning dekket av fornybare kilder i 107 timer, fra 7. til 11. mai. Her er solenergi en viktig del av kraftforsyningen, skriver the Independent.
