Mange trenger en eller annen form for synskorreksjon gjennom hele livet.
Det er ikke alltid øyets lysbrytning er slik den burde være. For de fleste betyr det briller eller linser, men stadig flere velger en såkalt laseroperasjon.
Presbyopi
Men i årene mellom 40 og 50 blir også dem som har gått klar oppmerksom på det man på fagspråket kaller presbyopi. Det som på folkemunne kalles gammalmannssyn.
Det som skjer er at linselegemet inne i øyet blir så stivt at det ikke kan tilpasse seg lysbrytningen som trengs når man skal se på korte avstander. At linsen stivner pågår faktisk fra man er født, men det er når den er så stiv at vi ikke klarer å lese at vi blir oppmerksom på presbyopi.
Et triks er å bruke en kontaktlinse med lesestyrke på det ene øyet og la det andre ta seg av avstandssynet. Øynene kan venne seg til forskjellen og man kan fortsette å lese uten briller etter 40, selv om det kan være en utfordring for samsynet.
Les mer: Derfor blir synet dårligere etter 40
Et kamera
Øyet er bygget opp som et kamera med to linseelementer. Det ytterste er hornhinnen, som tar seg av ca. 2/3 av lysbrytningen som må til for at fokusplanet skal havne på netthinnen.
Inne i øyet er selve zoomlinsen, eller linselegemet. Det er en slags geleklump som påvirkes av en ringmuskel som trekker i linsen.
Den sørger for den siste delen av lysbrytningen og tilpasser formen etter avstanden vi ser på.
Les også: Slik virker lys på kropp og sinn
Ulike teknikker
Det er altså disse to linsene som øyekirurgene har å spille på for å korrigere synet.
Det finnes ulike operative teknikker for å korrigere syn, og man velger den teknikken som passer til aldersgruppen.
Under 40 år: Laseroperasjon
De som trenger synskorreksjon under 40 benytter såkalt laseroperasjon.
.png){kind=logo}
Her er poenget å forme krumningen til hornhinnen slik den egentlig skulle ha vært om synet hadde vært korrekt fra naturens side.
Teknikken er enkel og baserer seg på en eximerlaser med en svært tynn laserstråle. Strålen opererer med en bølgelengde på lyset på 193 nm. Altså langt inn i det usynlige ultrafiolette området.
I motsetning til det mange tror, så brenner ikke laseren. Det ville ikke hornhinnen tålt.
Energien i laserstrålens fotoner bryter molekylbindingene i hornhinnen der den treffer og virker på den måten som en strålekniv.
Det første man gjør er å bedøve øyet og sette på et vakuum slik at hornhinnen blir helt flat inntil et plan. Hornhinnen er 0,5 til 0,6 mm tykk i senter og litt mer utover i periferien.
Laseren brukes til så å si å skrelle av en skive av hornhinnen, en såkalt «flapp». Man skjærer ikke helt igjennom, så det er igjen en slags «hengsel» øverst på flappen.
Så trekkes flappen unna. Deretter kan kirurgen forme hornhinnen med laseren, som nærmest virker som en slipemaskin styrt av en datamaskin.
Man kan gjøre den mer eller mindre konveks ved å fjerne vev, i tillegg til at man kan korrigere skjevheter (astigmatisme). Til slutt legges flappen tilbake.
Les også: Her er din nye kreftlege
40 til 55 år: Kamra-implantat
Når man er over 40, er det ikke nok med en laseroperasjon alene.
I disse årene blir linselegemet så stivt at selv om man formet hornhinnen perfekt ville man enten se bra på langt eller kort hold. Da måtte man bruke briller i tillegg.
En ny teknikk som kalles Kamra er nå blitt en del av øyelegenes arsenal. Kamra er en knøttliten og supertynn skive i polyvinylidfluorid som settes inn i hornhinnen. Selve skiven er bare 5 tusendels mm tykk.
Den er 3,8 mm i diameter med et 1,6 mm hull i midten. I tillegg er det 8400 små hull på 5 til 11 tusendels mm i skiven som skal sørge for næringsgjennomstrømning.
Når implantatet settes inn i øyet over pupillen, oppnår man en kraftig utvidelse av fokusfeltet. Akkurat på samme måte som i et kamera hvor blenderåpningen er liten.
Når Kamra skal settes inn, er det som en del av hornhinnen. Operasjonen utføres omtrent som en vanlig laseroperasjon hvor det etableres en flapp og så gjøres eventuelle synskorrigerende justeringer av hornhinnen. Deretter settes Kamra inn i midten av synsfeltet.
En Kamra-operasjon vil stort sett eliminere behovet for lesebriller i hverdagen. For å lese riktig små bokstaver vil mange likevel trenge briller, men med mindre forstørrelse.
Les også: Snart kan du få sprøytestikk uten smerter
Over 55
Når man passerer 55, er det oftest linsebytte som er den beste løsningen for dem som vil kaste brillene. Det kan høres drastisk ut, for her må øyet åpnes og linsen tas ut.
Likevel er det et knøttlite snitt på mellom 2,2 og 2,4 mm på siden av øyet og så dyttes linsene ut av de naturlige opphengene inne i øynene.
Når linsefestene er tomme, er det klart for nye kunstige linser. De er ikke fleksible, som de man er født med.
De er laget i en biokompatibel polymer og er enda hardere enn de man er født med.
Til gjengjeld er de bifokale og har derfor to fokuspunkter. Et på lesedistanse og et på langt hold.
Det er svært mye bedre enn de man fjerner som bare kan fokusere på langt hold.
Les også:
Vil erstatte dyreforsøk med datasimulering
Denne kan hjelpe lamme til å gå
Sjekk fremtidens behandlinger på sykehuset
