For å oppnå den veistandarden vi burde ha er det behov for 1000 milliarder kroner frem mot 2050. Det viser nye tall fra Statens vegvesen.
Stort gap
Mandag la Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor frem sine perspektiv- og stamnettutredninger.
Utredningene beskriver behov og muligheter for utvikling i de ulike transportsektorene de kommende 30 årene, og skal brukes som grunnlag for kommende Nasjonale transportplan (NTP).
– Det er et stort gap mellom dagens standard og det veinettet vi burde ha på sikt, sier fungerende veidirektør Lars Aksnes.
Som sammen med kolleger har gjennomført en riksveiutredning og sett på behovet til de norske riksveiene frem mot 2050.
Les også: Tunnelboremaskinene har gravd 4 mil under London. Se resultatet
Store besparelser
Investeringsbehovet etaten har regnet seg frem til, mener de vil gi en betydelig gevinst for trafikantene.
– Samfunnet vil kunne spare 450 milliarder kroner i transportkostnader på et veinett med god standard, sier Aksnes.
Han viser til at forslagene etaten legger frem, fører til store tidsbesparelser langs flere av de største riksveiene.
Besparelsene er størst der ferjeforbindelser erstattes av bru eller tunnel.
Riksveiene i 2050
Riksveinettet er i dag 10.433 kilometer langt. I vil i løpet av et par år vil det ha 785 kilometer med firefeltsvei og 300 kilometer to- og trefeltsvei med midtrekkverk.
I 2050 ser etaten for seg at det har skjedd en storutbygging av både to- tre og firefelts vei, og legger opp til hele 1990 kilometer med firefeltsvei, samt 1440 kilometer med to- og trefeltsvei.
I tillegg til dette skal 4250 kilometer av riksveinettet være tilrettelagt for gående og syklende mot dagens 2150 kilometer, og 550 kilometer av nettet være satt av til kollektivfelt, mot dagens 90 kilometer som i dag er kollektivfelt.
Etaten går så langt som til å si at hele vedlikeholdsetterslepet skal være fjernet, og alle skredutsatte strekninger med høy og middels risiko være sikret.
Storinvestering ved byene
Samtidig som veietterslepet skal fjernes, og riksveiene bygges ut, ser også Jernbaneverket et stort investeringsbehov.
Analysen fra ateten viser at det norske jernbanenettet har et investeringsbehov på 500 milliarder kroner i samme periode.
– Det er helt nødvendig med dobbeltsporutbygging i de fire største byregionene. Ved å bygge dobbeltspor i og rundt Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim kan vi ta tre ganger så mange personer til og fra jobb, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger.
Fordobling av passasjerer
Også Avinor ser et stort investeringsbehov de kommende årene, og viser til en antatt fordobling av antall passasjerer mot 2050.
– Det betyr at vi må prioritere kapasitetsøkende tiltak, og forventer dermed et investeringsbehov på mellom 60 og 70 milliarder kroner mot 2029, sier konsernsjef Dag Falck-Petersen.
En stor andel av dette er knyttet opp mot kapasitetsøkende tiltak ved de største lufthavnene. Ved de andre lufthavnene legges det opp til investeringer i fornyelse ved behov.
Kystverket har i motsetning til de andre etatene ikke presentert noen tall på investeringsbehov.
– Vi snakker ikke om utbygging av infrastruktur på lik linje med de andre etatene. Hvor stort investeringsbehov vi får mot 2050 avhenger i stor grad av teknologiutviklingen som skjer fremover, sier kystdirektør Kirsti Slotsvik.
