– Dette er behovet, men ingen forteller hvordan man skal finne pengene. Og etter 20-30 år har også nytt forfall kommet i tillegg, sier Bård Hoksrud (frp) i Transportkomiteen på Stortinget til Teknisk Ukeblad.
Stilles nødvendige midler til disposisjon, kan målet om å rette opp forfallet imidlertid nås på 20-30 år, ifølge Statens vegvesen.
Dette kom frem da Vegvesenet, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor i dag la frem sine sektorvise stamnettutredninger.
Disse blir viktige grunnlagsdokumenter for det videre arbeidet med Nasjonal transportplan 2014-2023 (NTP).
Les også: Forfallet er blitt verre
– Klarer ikke dette
Samferdselspolitisk talsmann i Høyre, Øyvind Halleraker, har imidlertid liten tro på at dagens norske veifinansieringsmodell er i stand til å gjennomføre målene om å ta igjen veiforfallet.
– Med dagens modell vil forslaget til veidirektøren vanskelig la seg gjennomføre. Andre sektorer, som for eksempel helsesektoren, vil spise opp disse milliardene fordi det budsjetteres årlig over statsbudsjettet i Norge. I vår modell med bruk av OPS-midler (Offentlig Privat Samarbeid) vil forpliktelsene om å gjennomføre prosjektene ligge der i 25 år, og da vil disse bli gjennomført, sier Halleraker til Teknisk Ukeblad.
Les også: Tunneler må pusses opp for milliarder
15 år
Han mener at et tidsperspektiv på 20-30 år for å rette opp forfallet på riksveiene er uakseptabelt lang tid.
– Vi har sagt at dette skal la seg gjøre på under 20 år, helst ned mot 15 år med bruk av OPS-modellen. Når veidirektøren beskriver behovet, må vi være mye flinkere til å finne smartere løsninger for å løse de enorme veiproblemene raskere. Det er akkurat dette dagens regjering ikke vil innse, sier Halleraker.
Les også: – Veiplanlegging tar for lang tid
– Mangler politisk vilje
– Det hjelper ikke bare med OPS eller bevilgninger over det ordinære statsbudsjettet. Man må i tillegg gi etaten Statens vegvesen muligheten til å kunne låne penger for å kunne bygge ut større, helhetlig og effektivt, sier Bård Hoksrud.
Han mener det i tillegg er viktig å få på plass en fondsløsning hvor man bruker avkastningen på investering og vedlikehold av veinettet:
– Det er faktisk et statlig ansvar å ta igjen 40 år med politisk unnfallenhet og mangel på vilje til utbygging av infrastruktur, sier han.
Les også: Økt forfall under de rødgrønne
Store behov
– Gapet mellom dagens tilstand på veinettet og en ønsket fremtidig tilstand er stort. Basert på en grov vurdering vil store deler av riksveinettet mangle veinormalstandard ved inngangen til planperioden i 2014, sier Gustavsen.
Kostnadene for å bringe riksveinettet opp til veinormalstandard anslås til 400-500 milliarder kroner. Det samlede potensialet for bompenger anslås til 140 milliarder.
Les også:
Vil doble motorveiene
Målet er å gi riksveinettet en god standard i henhold til veinormalene.
I utredningen har man tatt utgangspunkt i dagens normaler - og satt fokus på hva som skal til for at riksveinettet skal tilfredsstille disse.
Slik kan riksveinettet være om 20-30 år dersom dagens veinormaler legges til grunn:
- Nettet har 1.250 km med firefelts veier - mot 540 km ved inngangen til planperioden 2014.
- Trafikksikkerheten er betydelig forbedret gjennom ulike virkemiddel, særlig fokus på møte- og utforkjøringsulykker.
- Riksveier utenfor byer og tettsteder med over 12.000 biler i døgnet, og med fartsgrense på 80 km/t eller mer, har fire eller flere kjørefelt og midtrekkverk.
- Riksveier med 8.000-12.000 biler i døgnet skal ha to kjørefelt, forbikjøringsfelt og midtrekkverk.
- Riksveier med 4.000-8.000 biler i døgnet har to kjørefelt med midtrekkverk eller forsterket midtoppmerking.
- Riksveier under 4.000 biler i døgnet skal ha en veibredde på 8,5 meter, med unntak for strekninger i kostbart og sårbart terreng, hvor det kan gis dispensasjon for smalere vei.
- Minste fri høyde på riksveinettet er 4,2 meter.
Les også: Ny motorvei ødelagt for alltid
– Krever bedre veier
På oppdrag fra Samferdselsdepartementet utreder nå Statens vegvesen om det bør settes krav til midtrekkverk for veier med lavere trafikkbelastning enn 8000 kjøretøy pr. døgn.
Det pågår også en viktig offentlig debatt om veistandarden mer generelt.
– Dette er en viktig debatt. Det er liten tvil om at trafikantenes krav til veistandard øker, sier Terje Moe Gustavsen i en pressemelding.
Teknisk Ukeblad har forsøkt å få en egen kommentar fra Terje Moe Gustavsen, men ikke fått svar i ettermiddag.
