– Hoveddelen av dagens oljeproduksjon går fort nedover, sier Fatih Birol sjeføkonom i Det internasjonale energibyrået IEA.
I dag var han i Norge for å delta på Statoils høstkonferanse og presentere tallene fra IEAs World Energy Outlook 2009.
– Vår analyse av de 800 største oljefeltene fra i fjor viser dette. For oljebransjen er det en stor utfordring bare å opprettholde dagens produksjon, sier Birol.
Frykter økte priser
– Vi må finne nye 4-5 millioner fat per dag hvert år, eller fire nye Saudi-Arabia fram til 2030, bare for å være der vi er i dag, sier Birol.
IEA-toppen frykter at manglende investeringer i oljesektoren gjør at prisene øker de neste årene. Etter finanskrisen har investeringene i oljesektoren falt.
– Hvis etterspørselen øker og investeringene fortsetter på dagens nivå risikerer vi kraftig økte priser, noe som kan kvele en ny vekst i økonomien, sier Birol.
Må oppdage mye gass
IEA viser også til at det må oppdages svært mye gass for å opprettholde produksjonen på dagens nivå.
– 60 prosent av gassen som produseres i 2030 må komme fra felter som ennå ikke eksisterer, sier Birol.
Men en annen verden enn dagens er mulig, ifølge IEA.
Klimavennlig scenario
For å nå det mer «klimavennlige» 450-scenarioet som IEA skisserer, må det økonomiske virkemidler til.
– CO2-nivåene må nå en topp i 2020. Uten en CO2-kvotepris på over 50 dollar vil det ikke skje. Det trengs økonomiske signaler, sier Birol.
I dag har bare OECD-landene nasjonale mål for klimakutt. I tillegg kreves det fra 2020 at også voksende økonomier som Kina innfører slike mål. Og fram mot 2030 må også utviklingslandene få nasjonale kuttmål.
Landene utenfor OECD trenger 200 milliarder dollar for å gjøre klimakutt, sier IEA.
– Regningen øker
Han tror høyere oljepriser kan bli viktige for om de rike landene omstiller framover.
– Den viktigste driveren for å nå togradersmålet er regningen for olje- og gassimport i de rike landene, sier Birol. – EU brukte 1 prosent av BNP på slik import i perioden 1971-2008, rundt 220 milliarder dollar. Dette vil øke til 2 prosent eller over 500 mrd. dollar i 2030. Energiregningen øker kraftig.
– Jeg tror det er mange grunner til finanskrisen, men oljeprisen er ikke uskyldig. Den var ikke hovedgrunnen, men den bidro, sier Birol.
– Fossiltoppen i 2020
For Kinas del øker regningen fra 1 prosent i forrige 30-årsperiode til 3 prosent i 2030, det samme skjer i Japan. Indias importregning for olje og gass øker til 6 prosent av BNP i 2030, ifølge IEA. ASEAN-landene øker sin regning fra 0,4 til 3 prosent av BNP.
Dette kan bidra til et toppnivå i forbruket som må til for å oppfylle 450-scenarioet, som igjen gir femti prosent sjanse for å nå målet om mindre enn to graders temperaturøkning på kloden fra førindustrielt nivå.
– Fossilt energiforbruk må nå toppen i 2020, som gruppe. Kull må nå toppen i 2015-2017. Oljeproduksjonen øker, men mye mindre i 450-scenarioet enn i referansescenarioet. Gass øker også. Kull er hovedsaken, sier Birol.
– Veldig, veldig krevende
Det må også til store mengder lavutslipps- og nullutslippsteknologi for å nå togradersmålet, sier IEA.
– 450-scenarioet er veldig, veldig krevende, sier Birol.
Han viser til at landene i Midtøsten er bekymret for sine inntekter ved strenge klimaregler. Men de vil tjene svært gode penger selv om togradersmålet nås, har IEA regnet ut.
Holder på togradersmålet
Selv om det blir krevende, holder olje- og energiminister Terje Riis-Johansen fast på at det er Norges linje å nå togradersmålet.
– Vi holder fast på togradersmålet, sa Riis-Johansen i sin tale under Statoils høstkonferanse.
