.jpg){kind=small}
709 virksomheter er spurt om de fremover vil ha størst behov for ingeniører eller sivilingeniører.
Andelen virksomheter som sier de har mest behov for ingeniører øker, mens andelen virksomheter som oppgir at de har mest bruk for sivilingeniører synker noe i forhold til tidligere år.
Det kommer frem i ingeniørorganisasjonen Nitos årlige kartlegging. Ipsos MMI har på oppdrag fra NITO spurt offentlige og private virksomheter om behovet.
Les også: Mer skepsis til nyutdannede ingeniører
Flere ingeniører
I år svarer 65 prosent av virksomhetene at behovet vil være størst for ingeniører - mot 14 prosent som svarer at behovet vil være størst for sivilingeniører. 18 prosent svarer at det er likt behov for begge grupper.
I tilsvarende undersøkelse i fjor svarte 57 prosent av virksomhetene at behovet er størst for ingeniører. Da svarte 18 prosent av behovet er størst for sivilingeniører og 24 prosent at behovet er like stort for begge grupper.
Andelen som svarer at de har størst behov for ingeniører har økt med åtte prosentpoeng i forhold til fjorårets undersøkelse.
Svarene er gitt på følgende spørsmål: "Vil behovet (fremover) være størst for ingeniører eller sivilingeniører i din virksomhet?"
Med ingeniører menes personer med to til treårig teknologisk høyskoleutdannelse i undersøkelsen.
Les også: Disse ingeniørene blir det mest behov for
Staten trenger sivilingeniører
Kommunal sektor har behov for flest ingeniører. Her oppgir 72 prosent at de har mest behov for ingeniører.
Statlig sektor har tilsynelatende det største behovet for sivilingeniører. Her oppgir 27 prosent at de har mest behov for sivilingeniører.
Nitos årlige behovsundersøkelse gir den mest oppdaterte oversikten over behovet for ingeniører i Norge akkurat nå og forventningene , ifølge organisasjonen. Undersøkelsen gir også et bilde av forventningene i fremtiden.
Totalt er det intervjuet 709 personer i private og offentlige virksomheter som har ansvaret for rekruttering av ingeniører. Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI for Nito.
Lovende arbeidsmarked
Nito-president Trond Markussen mener resultatene i undersøkelsen viser at jobbmarkedet for studenter som tar treårig ingeniørutdanning er lovende.
– Det er gledelig å se at behovsundersøkelsen viser et så stort behov for bacheloringeniører. Vi ser i dag at mange med fagskole og lignende velger å videreutdanne seg til ingeniører. Disse blir knakende gode bachelorer. Det er viktig å synliggjøre at disse, og alle de andre som velger å ta en bacehlor har et godt jobbmarked å gå til, forteller Markussen.
Han mener resultatene viser at det ikke nødvendigvis er viktigst med høyest mulig utdanning.
– De senere årene har det blitt en del fokus på at det eneste saliggjørende er å ta høyest mulig utdanning. Samfunnet trenger en god miks av både folk med bachelor- og master for å løse ingeniøroppgavene, mene han.
Ettervekst
Han henviser også til at over 40 prosent av Nito studentene i fjor sa at de planlegger å fullføre en mastergrad før de begynner å jobbe fulltid.
– Dette viser at vi er sikret god ettervekst i hele spennet. Samtidig er det litt bekymringsfullt at kun 1,6 av studentene i nevnte undersøkelse at de planla en doktorgrad. Vi ser at det er litt tynt på toppen, og det er viktig å legge til rette for og motivere de som ønsker å ta utdanningsløpet helt ut, mener han.
Jobbtilbud før studieslutt
Teknas president Marianne Harg mener arbeidsmarkedet for sivilingeniører også er svært godt.
– Arbeidsmarkedet for sivilingeniører er bedre enn på mange år. Foreløpige tall i en undersøkelse blant nyutdannete Tekna-medlemmer, som ferdigstilles om et par uker, viser at over 80 prosent hadde fått tilbud om jobb allerede før studiene var avsluttet. Vår erfaring er at bedriftene starter rekrutteringsarbeidet stadig tidligere i studietiden, og at etterspørselen etter sivilingeniørkompetanse har vært økende i årene etter finanskrisen, forteller Harg.
– For Tekna er det vanskelig å kommentere en Nito-undersøkelse som vi ikke kjenner helheten i, utover at det ikke er overraskende at det også er stor etterspørsel etter ingeniører, forteller hun.
Les også:
Disse teknologene er det kjempemangel på
