Med stadig mer programvare og datatjenester levert over nettet, såkalt cloud computing, øker behovet for datasentre og økt kapasitet i bredbåndet.
Ti sentre
Analyseselskapet Gartner ser for seg at IT-bransjen vil redusere sine kostnader ved å sentralisere serverne i anslagsvis ti gigantiske miljøvennlige datasentre.
_logo.svg.png){kind=logo}
IKT Norge mener at Norge har en unik mulighet til å bli en datasupermakt ved at de store internasjonale IT-selskapene plasserer sine datasentre her.
– Ideen er å plassere serverparkene i fjellhaller eller nedlagte industribygg som ligger nær et kraftverk. Da brukes pengene til å transportere data inn og ut i stedet for energi frem til senteret, sier Benedicte Fasmer Waaler, prosjektleder for Grønn IT i IKT Norge, som er i ferd med å sluttføre en rapport som delvis er finansiert av Fornyingsdepartementet.
Sjøvann
– Mens datasentre i varmere himmelstrøk bruker mye strøm på kjøling, kan vi bruke restvarmen til å varme opp bebyggelsen i nærheten. Ytterligere nedkjøling gjøres med vårt kjølige sjøvann eller i egne brønner, sier Fasmer Waaler til Teknisk Ukeblad.
Kjernen i denne teknologien er utviklet av datasentret Local Host i Måløy, som kjøler ned servervarme med kaldt sjøvann. Kjøling med kald luft er også et alternativ.
Slike sentra krever solid infrastruktur i form av fiberkabler som kan ta unna enorme mengder med datatrafikk.
Her ønsker IKT Norge å benytte eksisterende anlegg, som gassrørledninger og NorNed-kabelen.
Amsterdam
– Hvis vi kan få en drastisk økning i fiberkapasiteten i kraftkabelen mellom Norge og Nederland, vil vi få effektiv tilgang til Amsterdam. Denne byen er hubben, et kjernepunkt for datatrafikk, i Europa. Det er dit vi må komme oss for å få god kapasitet videre i verden, sier Fasmer Waaler.
Statnett eier halvparten av NorNed. Her er avdelingsleder Anders Larsen skeptisk til både lønnsomhet og teknisk mulighet for å legge fiber.
– Det ble ikke lagt fiber i denne kabelforbindelsen. Det ble vurdert, men den lange avstanden krever forsterkning underveis, sier Larsen, som har ansvar for utvikling av IKT-infrastruktur hos Statnett.
Kostbare brudd
NorNed-kabelen er 577,5 kilometer lang og verdens lengste undervannskabel.
– Selv har vi dataforbindelse til Nederland over land. Den har begrenset kapasitet. Et av argumentene mot undersjøisk fiber er kostnadene knyttet til avbrudd. Det er krevende å reparere fiberbrudd på havbunnen, spesielt hvis den er en del av en kraftkabel. Dessuten har ikke Statnett som strategi å gjøre business på fiber og kommunikasjon, sier Larsen til Teknisk Ukeblad.
Han vil imidlertid ikke avvise muligheten for å bidra til IKT Norges planer og tar gjerne en diskusjon.
En annen mulighet er å legge fiber i gassrørledninger. Her ville det planlagte Skanled-prosjektet, med ledning fra Kårstø til Skandinavia og videre til kontinentet, være en mulighet.
Planene er imidlertid lagt på is inntil videre.
Teller penger
Et sentralt spørsmål vil være hvor mye det vil koste å oppgradere slik infrastruktur.
– Vi jobber med å tallfeste ulike forretningsmodeller. De er ikke klare ennå, sier Benedicte Fasmer Waaler.
Norges gjerrige forsprang
Når de store internasjonale aktørene skal etablere store datasentra, vil energieffektive løsninger spille en avgjørende rolle.
Her kan norsk teknologi skilte med energigjerrige løsninger.
Power Usage Effectiveness, PUE, er et sentralt begrep som angir energibruken.
En PUE-verdi på 1 betyr at all energien går til drift av en server. PUE-verdi på 2 betyr at halvparten går til drift, resten til annet, for det meste kjøling.
2,5 i snitt
I dag har verdens serverparker i snitt en PUE på 2,5, mens Googles har et mål om å komme ned på den ”magiske” miljøgrensen på 1,5.
Norsk teknologi fra Local Host i Måløy har klart en PUE på 1,33.
Ikomm på Lillehammer klarer 1,2.
Bedriften åpner i sommer et nytt datasenter i Fakkelgården, det tidligere pressesenteret fra OL, der restvarmen varmer opp deler av bygget på 15.000 kvadratmeter.
