Ifølge klimaforliket skulle regjeringen i løpet av 2012 komme tilbake til Stortinget med et mål for energieffektivisering i bygg.
Høyre, miljøbevegelsen og byggenæringen Krever tallfestet mål for energisparing , men kravet ble ikke innfridd.
Isteden – Regjeringen bløffer om energimålene om at «nye bygg skal være bærekraftige med et lavt avtrykk på miljøet i hele byggets levetid», og at «energibruken i bygg per kvadratmeter skal være vesentlig lavere i 2040 enn i dag».
For 2020 presenterte ikke regjeringen noe eget mål for energieffektivisering, slik mange hadde håpet. Isteden kom det kun en stadfesting av at tiltak som allerede er varslet vil gi en effekt på 15 TWh energieffektivisering fra 2010 til 2020, sammenlignet med om boligene var bygget etter gamle forskrifter.
Les også: Energisparing krever støttetiltak
Uenighet i regjeringen
På en konferanse om energieffektivisering i Oslo mandag avslørte statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) i Kommunal- og regionaldepartementet at det hadde vært diskusjon innad i regjeringen om å gi pengestøtte for energieffektivisering i bygg.
– I hvilken grad vi skal putte penger inn til velfødde nordmenn har vært en del av diskusjonene. Jeg kan love at det har vært tema for møterom tre med (statsråd Karl Eirik) Schjøtt-Pedersen ved enden av bordet. Det er klart penger har vært et tema, det må jeg ha lov å si, sa Sandbakken.
Statssekretæren bekrefter overfor Teknisk Ukeblad at de 15 terawattimene med energieffektivisering i 2015 ikke kan kalles noe mål, men at det er «en form for referansebane».
Les også: – Ikke alle bør bygge passivhus
Kritisk til tallfesting
På konferansen kunne han ikke love nye virkemidler hvis det ligger an til at referansebanen på 15 TWh ikke nås.
– Nei, jeg kan ikke gi noen garanti for hva som vil gjøres hvis en eller annen prognose sier at det ikke ligger an som det skal, det kan jeg ikke forskuttere noen ting på, bekrefter Sandbakken overfor Teknisk Ukeblad.
I sitt innlegg var han kritisk til verdien av tallfestede mål, siden usikkerheten både rundt den økonomiske utviklingen og befolkningsutviklingen er så stor.
Virkemidlene og tiltakene som settes i gang er ifølge Sandbakken viktigere enn et mål.
– Usikkerhetsmomentene fram mot 2040 er så mange at det er usikkert om det ville vært nyttig å regne på det, sa Sandbakken.
Les også: – Energieffektivisering er ikke bare for de rike
Skeptisk til Stortingets bestilling
Statssekretæren tok seg også den frihet å være skeptisk til Stortingsflertallets bestilling av mål gjennom klimaforliket.
– Hvis jeg skal være helt personlig, mener jeg at denne typen bestilling fra Stortinget egentlig ikke er så verdifull. Jeg skjønner godt at det er et politisk poeng med det, og det kan også være for å gi uttrykk for en ambisjon. Men det er så store usikkerheter som vi ikke kan forutse. For det er åpenbart at den økonomiske utviklingen i Norge vil være helt sentral, sa Sandbakken, og viste til hvordan byggebransjen stoppet opp under krisen rundt 2008-2009.
Marit Arnstad, som ledet Arnstad-utvalget som pekte på et potensial for energieffektivisering i bygg på 10 TWh, mente imidlertid at det er svært viktig å ha et skikkelig mål for det man gjør.
– Da bruker man kreftene på å nå målet, og utformer tilpassede rammer og virkemidler, sa Arnstad.
Les også: Lover å sette energimål i år
– Forakt for Stortinget
Næringspolitisk direktør Tore Strandskog i bransjeorganisasjonen Norsk Teknologi påpeker at målet verken er kvantifiserbart eller etterprøvbart.
– Dermed er det ikke mulig å utforme virkemidler for å nå det og det legger ingen føringer på fremtidig politikk for energieffektivisering, sa han.
– En større forakt for Stortingets utrykte vilje har jeg knapt sett, hevdet han.
Statssekretær Sandbakken avviser beskyldningen om forakt for Stortinget.
– Men jeg ser at det kan være ulike tolkninger av vedtaket i klimaforliket, sier han.
Les også: TEST: Her er de beste varme- pumpene
– Undergraver klimaforliket
Høyres energipolitiske talskvinne Siri A. Meling var misfornøyd.
– Det er betenkelig at regjeringen her undergraver betydningen av klimaforliket og ønsket om et konkret mål med virkemidler, sier Meling til Teknisk Ukeblad.
Hun varsler også at hun vil stille en rekke spørsmål til energiminister Ola Borten Moe (Sp) om saken.
Du kan lese Olje- og energidepartementets svar på kritikken av de manglende målene Regjeringen avviser kritikk av manglende energimål .
Les også:
– IEA overdriver mulighetene for krafteksport
