For 30–40 år siden lå Norge i verdensteten når det gjaldt bruken av TBM, tunnelboremaskiner, i harde bergarter. Så stanset vannkraftutbyggingen, og langsomt forsvant kompetansen.
Ny vår for TBM
Nå kan det snu. Først ute var Nedre Røssåga Kraftverk der nye tunneler skal bores. Bransjen selv tror at flere prosjekter kommer.
På Produksjonsteknisk konferanse i mars, arrangert av Energi Norge, skal Sindre Log holde foredraget «En ny vår for TBM i Norge».
– Elsertifikatordningen vil føre til mange nye kraftverk og økning i produksjon i eksisterende kraftverk. For mange av disse vil kostnadseffektive metoder for tunnelbygging være avgjørende for lønnsomheten. Utvikling av mindre, serieproduserte tunnelboremaskiner kan være en løsning på denne utfordringen, sier rådgiver Bjarne Børresen i Energi Norge.
TBM på Follobanen: Slik skal de drive Norges lengste togtunnel
Glatt flate
Sindre Log er TMB-entusiast og jobber for Robbins, som vant kampen om Røssåga. Han mener TMB egner seg spesielt godt for vannkraft.
– Du kan redusere tverrsnittet med 40 prosent, den glatte flaten gir lavere friksjon og du får gjennom mer vann, sier han.
Han legger til at boring er mer skånsomt mot berget, og at kravene til sikring derfor blir kraftig redusert.
– Vi ser også at for de tunnelene som ble boret på 70-tallet har det vært minimalt med vedlikeholdsarbeider.
Godt alternativ
Også i NVE ser man positivt på igjen å ta TBM i bruk i Norge.
– Det er flere vannkraftanlegg på planbrettet der det er lange tunneler og der tunnelboremaskiner kan være et godt økonomisk- og miljømessig alternativ, kanskje også positivt for HMS, sier sjefingeniør Torodd Jensen.
Verken Jensen eller Log våger å anslå hvor mange prosjekter som kan være aktuelle, men Log antyder at i størrelsesorden ett til tre årlig bør være realistisk.
– TBM er dyrere å sette i gang og krever derfor lengre tunneler. Her er det stort rom for teknologiutvikling, og det er sikkert skjedd mye de siste årene på feltet som kan gi positive overraskelser, sier Jensen.
Les også: Verdens bredeste tunnel
Små og store tunneler
Til Røssåga skal det bores med en diameter på 7,23 meter. Produsentene kan levere maskiner med spenn opp til 15 meter.
– Jeg ser for meg at for norske forhold vil en diameter på fire meter være vanlig.
Robbins er nå i ferd med å stifte et eget selskap for å lease ut maskiner i Norge. Ved siden av Robbins går en bank inn som stor eier. Robbins er også deltaker i et forskningsprosjekt sammen med Sintef og NTNU der målet er å utvikle bedre stållegeringer til kutteren.
– Vi ser det også som en måte å bygge kompetansen på, den er for lav i Norge i dag, sier Log. Han mener det gir seg utslag i at både byggherrer og rådgivere unngår å vurdere om TBM kan egne seg.
På NTNU er professor Amund Bruland også positiv til TBM, men noe mer forsiktig.
– Det er et behov, og TBM vil sannsynligvis komme inn igjen, men å kalle det ny vår er kanskje litt tidlig. Det er vel heller en senvinter der det begynner å løsne. Bransjen har for lite kunnskap, siden det er så lite brukt, sier Bruland.
Les også:
Disse tunnelene skal redde Oslo
